Bare se, ikke høre

Dagsavisen avslørte i går det verken finnes lyd- eller videoopptak av de 36 timene psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby har snakket med Anders Behring Breivik. Dermed er det umulig for andre å etterprøve hva som faktisk ble sagt. Det er heller ikke mulig å se eller høre hvordan samtalene forløp.
De nyoppnevnte psykiaterne, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas, har ikke uttrykt noe ønske om å ta opp møtene med Breivik på lydbånd. De har ennå ikke tatt stilling til dette. I et brev til Oslo tingrett som Dagsavisen har fått tilgang til, datert 6. februar i år, skriver de imidlertid at en eventuell overvåking med lyd og bilde av samtaler på Ila vil virke forstyrrende:
«Kameraovervåking må ikke innebære overføring av lyd, da dette vil redusere muligheten for å oppnå samhandling. De sakkyndige må få adgang til å være til stede i observasjonsenheten ved omfang man finner nødvendig, uavhengig av om observanden vil medvirke til samtaler eller ikke.»
Aspaas og Tørrissen betegner også Ilas krav om at observasjonsenheten overvåkes av et kamera som «et forstyrrende element».

Spurte ikke
Direktør Knut Bjarkeid ved Ila fengsel sier at de første psykiaterne, Sørheim og Husby, aldri spurte om mulighetene til å ta samtalene med Breivik opp på lyd eller video. De nøyde seg med å notere.
– Vi kunne ha tilrettelagt med videoopptak med lyd og bilde om de hadde bedt om det. Ila fengsel kameraovervåket alle samtalene de hadde med Breivik, av sikkerhetsmessige hensyn, men vi har ikke lagret noe på film, sier Bjarkeid.

Bør kunne etterprøves
Justispolitisk talsmann for Høyre, André Oktay Dahl, vil ikke kommentere rettspsykiaternes arbeid i Brevik-saken direkte, men mener på generelt grunnlag at man må gjøre en grundig vurdering av det å ta videoopptak med lyd, slik at man skal kunne etterprøve rettspsykiateres konklusjoner.
– Det har langt større etterprøvbar verdi enn rene skriftlige fortolkninger av en gjerningspersons atferd. Særlig i saker hvor det reises mye tvil om den første erklæringen, sier Dahl.
Han mener at en positiv ringvirkning av terrorsaken er behovet for en gjennomgang av lover og regler og innarbeidede prosedyrer som ellers ikke ville ha blitt diskutert. Som å pålegge videoopptak av rettssakkyndiges intervjuer med siktede i alvorlige straffesaker.
– Det er jo ikke noe forbud mot å gjøre dette i dag heller. Rettspsykiatri er ikke en eksakt vitenskap. Desto viktigere er det å utvikle bedre grunnlag for å kunne etterprøve denne typen konklusjoner, sier han.

Aldri vært diskutert
Psykiater Pål Hartvig ved Kompetansesenteret ved Oslo Universitetssykehus har hatt oppdrag som rettspsykiater i en årrekke.
– Jeg er ikke i tvil om at de nyoppnevnte sakkyndige kunne hatt nytte av å se og høre videoopptakene av samtalene som Sørheim og Husby hadde med Breivik. Spesielt fordi han ikke vil snakke med Aspaas og Tørrissen.
– Hvorfor ser ikke psykiatere nytten av dokumentere arbeidet de gjør med lyd- og videoopptak?
– Meg bekjent har dette aldri vært diskutert før. Det finnes ingen retningslinjer for hvordan dette skal gjøres. Tradisjonen har i alle år vært at vi tar notater. Hvis samtaler skal dokumenteres med videoopptak, må det gis pålegg fra en langt høyere instans enn Oslo Universitetssykehus. Rett adressat er Den rettsmedisinske kommisjon, sier Hartvig.
– Ser du behov for å endre denne tradisjonen?
– Det ville vel aldri blitt diskusjon om dette uten denne helt spesielle saken. Dette er vel en del av en utvikling mot et stadig mer detalj- og gjennomregulert samfunn, sier Hartvig.