– Fellesskolen svekket under de rødgrønne

– Det er ingen tvil om at skolen som skulle være en offentlig fellesskole, som passet for alle, passer for færre elever i dag enn i 2005, sier Thomas Nordahl, professor ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark.

Flere i spesialundervisning

Det er flere forhold forskerne mener peker i retning av en svekket offentlig fellesskole:

Ut av klassen: Andelen elever som tas ut av det ordinære elevfellesskapet i klasserommet for å få spesialundervisning, har økt med 30 prosent. I dag får 52.000 elever i grunnskolen spesialundervisning fordi de har for dårlig utbytte av den ordinære undervisningen. Hele 40 prosent av undervisningen gis av ufaglærte.

Familiebakgrunn: Foreldrenes utdanningsnivå har økende betydning for elevenes karakternivå. Utslaget av familiebakgrunn forsterkes gjennom ungdomstrinnet.

Flere til PPT: I 2007 ble drøyt 35.000 elever meldt til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). I 2010 var tallet økt til godt over 56.000 elever, det store flertallet gutter.

Skolesprik: Forskjellen i elevprestasjoner skolene imellom øker.

Individualisert: Undervisningen er blitt mer individualisert. Det vil si at elevene oftere enn før sitter alene og jobber med oppgaveløsning og har større ansvar for egen læring.

– Vi har fått en skole som legger større vekt på individuelle prestasjoner og egenlæring, og mindre vekt på fellesskap og samarbeid i faglige spørsmål. Dette favoriserer de arbeidsomme elevene og svekker læringsarbeidet for dem som strever, sier Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda.

Skudd for baugen

– Er den offentlige fellesskolen styrket eller svekket under de rødgrønne?

– Forestillingen om en fellesskole, lik for alle, har fått et skudd for baugen under de rødgrønne. Forskjellene i skolen øker, både i innhold og arbeidsmåte. Ulikhetene er blitt større etter Kunnskapsløftet, mener Haug.

Et synspunkt Nordahl støtter.

– Den offentlige skolen er i dag mange forskjellige typer skole der viktigste fellesnevner er offentlig finansiering, mener Nordahl.

Haug mener samtidig det er et poeng at regjeringen stoppet frislippet av privatskoler som Clemet åpnet opp for. I så måte mener han fellesskolen ble styrket. Samtidig utgjør læreplanen i Kunnskapsløftet et brudd med en 100 år lang skoletradisjon, ifølge professoren.

– Læreplanene har alltid angitt hva elevene skal kunne noe om og hva de skal få undervisning i. Den nye sier bare hvilke kompetanser elevene skal ha utviklet. Konkrete innholdsplaner må lages lokalt. Dette er krevende både pedagogisk og tidsmessig, og bryter fundamentalt med blant annet Hernes som ønsket å skape et felles kunnskapsmessig fundament for alle elever, sier Peder Haug.

God klasseledelse

De to skoleekspertene mener regjeringen ennå ikke har greid å snu trenden på viktige problemområder i skolen; som frafall i videregående skole, sosiale og kjønnsmessige forskjeller i prestasjoner og geografiske skillelinjer der store kommuner og skoler jevnt over presterer bedre enn små.

Psykologiprofessor og forskningsdirektør ved Atferdssenteret, Terje Ogden, mener skolen har feil fokus, og har hatt det under skiftende regjeringer.

– De internasjonale rangeringene som kom gjennom OECD-studiene på 1990-tallet, har forplantet seg til skolerangeringer og setter dagorden for norsk skolepolitikk. Målinger og resultater er hovedfokus. Trykket på de svake elevene øker, sier Ogden.

Han mener vi glemmer at elevprestasjoner henger nøye sammen med hvordan elevene fungerer sosialt.

– Det er her forbedringspotensialet i skolen ligger. Elevresultatene kommer ikke til å bli bedre ved at lærerne øker sin faglige kompetanse. Derimot må de drilles i god klasseledelse, mener Ogden.

Ifølge atferdseksperten er dagens skole preget av økende utrygghet, prestasjonspress, psykiske problemer, mobbing og sosial isolasjon. Forhold som fratar elevene både lærelyst og læringsevne.

– Bekymra, ensomme og usikre elever lærer dårlig. Dette tar ikke regjeringen på alvor. Vi trenger en egen sosial læreplan i skolen, likestilt med den faglige. Vi har mange gode pedagogiske opplegg som lærerne ikke bruker. Så lenge det ikke står i læreplanen, forblir det i festtalene, konstaterer skoleekspert Terje Ogden.

Har ansvaret

At den rødgrønne regjeringen arvet Kunnskapsløftet, som ble vedtatt i 2004 med Høyres utdanningsminister Kristin Clemet i spissen, fritar ikke regjeringen for ansvar, ifølge forskerne.

– Regjeringen har lojalt prøvd å følge opp et vedtak den selv var med på å fatte i Stortinget. Samtidig kan man konstatere at dette har gitt en annen skole enn den skolen disse partiene tradisjonelt har ønsket. Om dette var en villet forandring fra de rødgrønnes side, eller om de ikke fulgte med i timen, vet jeg ikke, sier Peder Haug ved Høgskolen i Volda.

SV-leder Kristin Halvorsen innrømmer at det er utfordringer i norsk skole både når det gjelder spesialundervisning og det å være gode når det gjelder sosial utjevning. Men hun minner om at vi på OECDs ranking lykkes bedre enn andre land i å jevne ut sosiale forskjeller på skolen.

– Det er fordi vi har en fellesskole. Men vi må gjøre alt for å få til best mulig oppfølging av elevene fra dag en i skolen, for å forebygge behovet for spesialundervisning senere. Dette jobber vi med, og jeg har lagt fram en sak for Stortinget. Den er nå til behandling, sier hun.

Høyresidepolitikk vil ikke bedre situasjonen, mener kunnskapsministeren.

– Privatisering er ikke svaret på noen av de utfordringene man her tar opp, sier SV-lederen.