Avhengig av nett

Dagsavisen skrev i går at barn kan føle seg avvist av foreldre som bruker mye tid og konsentrasjon på smarttelefon eller pc. En av dem som har kjent på denne problemstillingen, er rektor på Markedshøyskolen Trond Blindheim, som ble så oppslukt av Facebook, Twitter og ulike debattsider at han bestemte seg for å ta en pause for halvannet år siden.

Iphone som lommelerke

– Det kom til et punkt der jeg så meg nødt til å begå et digitalt selvmord fordi sosiale medier som Facebook og Twitter tok over livet mitt. Det resulterte i at jeg tok skjeen i den andre hånden og stengte siden min av, sier Blindheim.

– Jeg fant igjen mange gamle klassekamerater, studiekamerater, kastet meg inn i all verdens diskusjoner, og chattet en del på Facebook. Det var spesielt det siste som tok tida. Smarttelefonen var på en måte lommelerken. Om du sammenligner det med avhengighet, så kan alkoholikere gjemme bort en halvflaske bak bokhyllen, mens du med en Iphone kan være på uten at noen ser deg, sier han.

I en periode gikk det på bekostning av familie og barn.

– Jeg kunne sitte hjemme i sofaen med familien, samtidig som jeg leste aviser og var på Facebook. Du har en fysisk nærhet til familien, men psykisk blir oppmerksomheten fordelt mellom det som skjer hjemme, og det som skjer i denne spennende, digitale verdenen. I stedet for å male taket i kjellerstuen satt jeg heller to timer og chattet med noen i en sær diskusjon. Eller det kan gå på nattesøvnen løs. Plutselig ligger du i senga og irriterer deg over de andre debattantene, og tenker «faen, det skulle jeg sagt», sier Blindheim.

Senker skuldrene

Han er tilbake på de sosiale mediene, etter å ha kastet ut 2.700 venner, sluttet å chatte, og sluttet å kommentere andre brukeres sider. Han mener selv at han nå bruker de sosiale mediene på en annen, og mer nyttig måte.

– Nå har jeg redusert tidsforbruket kolossalt. Men jeg sjekker fortsatt mail en gang i timen når jeg er på jobb.

Han mener samtidig at Facebook og Twitter er fabelaktige kommunikasjonsverktøy.

– Men alt kan selvfølgelig bli misbrukt. Det er lett å bli for besnæret og fascinert av disse kommunikasjonsverktøyene. Det skulle vært interessant å se hva som lå bak, om det rett og slett kan være eksponeringsbehov eller narsissisme, sier Blindheim.

250.000 i risikosonen

Det finnes ingen diagnose for nettavhengighet slik det finnes for spillavhengighet. I en undersøkelse SINTEF gjennomførte i 2008, gikk det likevel fram at én prosent av Norges befolkning var avhengige, mens fem prosent, eller nær 250.000, var i faresonen for å bli avhengig.

– Det er viktig å understreke at det ikke er antallet timer brukt på nettet som er hovedindikator på nettavhengighet, men heller spørsmål som hvorvidt det går ut over noe annet, som familie, venner, utdanning eller jobb, eller om du forsøker å skjule eller lyve om hvor mye du bruker nettet, sier Anita Øren, forskningsleder ved SINTEF teknologi og samfunn.

Menn, og spesielt unge menn, blir oftere avhengige enn kvinner. Og det er særlig aktiviteter som nettsurfing, underholdning, deltakelse i diskusjonsgrupper, og spill som gjør oss hekta.