Næringsminister Trond Giske (Ap) sier at det ikke er noe hastverk med å selge seg ut av flyselskapet.
Staten er ikke i pengetrøbbel og har god tid til å finne en løsning. Men med en fullmakt kan vi være aktive når det byr seg en mulighet. Vi ser etter en industriell løsning. Det mest sannsynlige at det blir en løsning sammen med Sverige og Danmark, sa Giske da han presenterte meldingen fredag.
Næringsministeren sa at det ikke er tatt stilling til hvordan nedsalget i Entra skal foregå.
Vi skal gjennomgå de mulighetene vi har, sa Giske.
Han benyttet også anledningen til å slå fast at regjeringen vil opprettholde omfanget av statens eierskap på om lag dagens nivå.
Støtte fra H og Frp
Forslaget om fullmakt til å selge SAS-aksjer vil bli støttet av Høyre og Fremskrittspartiet. Begge benytter anledningen til å ønske regjeringen velkommen etter.
Dette lover bra, men jeg frykter at SV og Sp vil sette en stopper for nedsalg i SAS, sier partiets næringspolitiske talsmann Harald T. Nesvik.
Han sier at Frp har en liste med 20 selskap der staten av hensyn til markedene, bedriftene og skattebetalerne bør selge seg helt ut eller ned.
Høyres talsmann Svein Flåtten karakteriserer meldingen som mange selvfølgeligheter og få nyheter. Han ønsker Giske velkommen etter med fullmakten til SAS-salg. Flåtten kritiserer også regjeringen for å bry seg lite om det private eierskapet.
LO-leder Roar Flåthen sier at LO vil ta stilling til nedsalg i hvert enkelt tilfelle.
Såkornfond
Regjeringen foreslår også å etablere nye landsdekkende såkornfond for å stimulere til økte investeringer i tidlig fase for å sikre etablering av nye bedrifter. For å få til dette vil det bli tilført ytterligere investeringskapital til det statlige investeringsselskapet Investinor. Regjeringen vil også vurdere langsiktig eierskap i enkelte Investinor-selskaper.
Flåthen er spesielt fornøyd med forslaget om et såkornfond og at Investinor skal tilføres kapital.
Når det legges opp til å styrke eksisterende ordninger for kapitaltilførsel, er det et skritt i riktig retning, sier LO-lederen.
Lederlønninger og likestilling
Lederlønningene i statseide selskaper skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsdrivende, slår Giske fast og varsler en innstramming.
Utviklingen i lederlønningene har ikke vært slik regjeringen ønsker. Dermed blir vi nødt til å stramme inn retningslinjene og innføre rapporteringskrav for selskapene som vi eier hundre prosent. I tillegg skjerper vi inn når det gjelder pensjonsytelser til ledelsen og sluttpakker, sier Trond Giske.
Han er heller ikke fornøyd med at det er så få kvinnelige styreledere og kvinner i toppstillinger i statlige selskaper og varsler tiltak for å flere kvinner inn i ledende stillinger.
Feigt av Giske
Giske sier at statlige selskaper skal være ledende i arbeidet med samfunnsansvar, teknologi og kunnskap, menneskerettigheter, klima, miljø og arbeidstakerrettigheter. Ikke alle mener at stortingsmeldingen lever opp til dette.
Næringspolitisk talskvinne i Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, hevder at regjeringen setter overskudd foran samfunnsansvar og etikk.
Hun mener at formuleringen i meldingen om at samfunnsansvar og etiske retningslinjer skal være den enkelte bedrifts ansvar og ikke reguleres gjennom statlig eierskap, ikke vil fungere.
Staten har et juridisk handlingsrom til mer aktivt å styre de selskapene de er majoritetseier i, sier hun.
Verdens Villmarksfond (WWF) mener derimot at meldingen viser at regjeringen ønsker å eie miljøvennlige selskaper, men er ikke sikker på om Statoil og andre selskaper forstår de nye kravene som stilles.
WWF peker på at meldingen er blitt tydeligere på at klima og miljø er en viktig del av bedriftenes selskapsansvar. (NTB)
