Høster fruktene av klimaendringene

I en hage ved Ljan i Oslo står Eva Skjeslien og ser forventningsfullt på aprikostreet som dekker halve husveggen hennes. I fjor bar treet frukter for første gang; 27 aprikoser på størrelse med små epler. I år kan Skjeslien telle minst fire ganger så mange aprikoskart som vil glede familie og venner i august.

– Jeg vet jo ikke om det skyldes klimaendringer at vi kan ha aprikos i hagen, men det er veldig hyggelig, smiler Skjeslien.

Varmere og våtere

Selv klimaskeptikere må si seg enig i at verden opplever stadig flere klimaendringer. Dette er noen av dem:

*Gjennomsnittstemperaturen globalt har økt med 0,7-0,8 grader siden førindustriell tid.

*11 av de siste 12 årene er rangert blant de varmeste årene siden 1850.

*Is og snø smelter i stort omfang.

*Havnivået har økt med tre millimeter i året siden 1993.

*I Norge har nedbørsmengden økt med 10-15 prosent de siste 40 årene.

Eksotiske planter

– Det er ikke nødvendigvis på grunn av klimaendringene at et aprikostre kan overleve i Oslo nå, men det er et eksempel på noe eksotisk. Og at vi kommer til å få flere, eksotiske planter her i landet i framtiden – på grunn av klimaendringer – er helt sikkert, sier biolog og seniorrådgiver Gørill Kristiansen i Forskningsrådets klimaforskningsprogram Norklima (2004-2013).

For klimaendringene er kommet for å bli. Spørsmålet er nå: Hvilke konsekvenser får de og hvordan kan vi tilpasse oss dem? Dette er temaene når Norklima presenterer noen av sine resultater på en konferanse i dag.

– Tilpasning til klimaendringene handler om å begrense skadene og utnytte fordelene, sier Kristiansen, som understreker at klimaendringer ikke alltid er negativt.

– I Norge tror jeg det blir et ikke ubetydelig, men likevel håndterbart problem fordi vi er rike og har god infrastruktur. Og endringene kan by på noen muligheter, sier hun.

Mye positivt

Det synet støtter også forskningsleder Asbjørn Aaheim ved Cicero senter for klimaforskning.

– Om temperaturen ikke øker mer enn 2 til 3 grader, kan noen klimaendringer ha positive sider. For eksempel regner man med at det blir lengre vekstsesong for landbruket, det blir mer skog og økt vannkraftproduksjon, sier Aaheim.

Men også de positive klimaendringene kan slå negativt ut, for eksempel:

*Plantesykdommer og tørke.

*Økt sykdomsrisiko i fiskeoppdrett.

*Store ødeleggelser på bygg og infrastruktur på grunn av ekstremvær.

Tilpasning koster

Aaheim mener mange småsteder ikke har råd til å la være å tilpasse seg klimaendringene. For eksempel en bygd der et vintersportssted er hovednæringen og som rammes hardt når snøen ikke kommer.

– Et generelt råd er å tenke på alternativer. Man bør ha en arbeidsstokk som kan jobbe innenfor flere sektorer og myndighetene må legge til rette for omstillinger, sier han og fortsetter:

– Fordi vi har veldig liten oversikt over hva klimaendringene kommer til å koste, vet vi også veldig lite om hva det vil koste om vi ikke tilpasser oss klimaendringene.