Ny lov gjør alt i havet norsk

Fra minste plankton til største hval, fra sjøpølser til alger – alt i norsk hav skal nå tilhøre det norske folk, foreslår fiskeri- og kystminister Helga Pedersen (Ap).

– Her er det enorme ressurser vi må ta vare på. Både farmasøyt- og kosmetikkindustrien ser med interesse mot norskekysten, forklarer Pedersen.

I et forslag til ny havressurslov, vil hun forplikte staten til å ta større ansvar for bærekraftighet i kyst- og havområdene, stramme inn tiltakene mot tjuvfiske, og gjøre havbunnen norsk.

Store ressurser

I dag har hvem som helst rett til å bruke det de finner på havbunnen utenfor norskekysten, et område seks ganger størrelsen til Fastlands-Norge.

– Havbunnen rommer et enormt artsmangfold. Det er på en måte vår regnskog, forklarer Pedersen. Hun tror det kan ligge store uoppdagede muligheter på den norske havbunnen. Noe også internasjonal legemiddel- og kosmetikkindustri har fått øynene opp for.

– Funn og utnytting av genetisk materiale kan gi en betydelig økonomisk gevinst, tror Pedersen.

Den nye loven gjør at dem som vil lete etter genetiske hemmeligheter på havbunnen, må søke om tillatelse, og at staten kan sikre seg økonomisk godtgjøring.

Vil stoppe tjuvfiske

Også virkemidlene for å stoppe tjuvfiske utvides. For russiske trålere og skip med flagg registrert i typiske flaggstater, herjer fortsatt norskekysten på jakt etter fisk.

– Dess mer vanntette regimer vi har, dess hardere prøver de å finne nye måter å tjuvfiske på, sier Pedersen.

Hun understreker at samarbeidet med russiske myndigheter er langt bedre enn før, men at det likevel er behov for forbedringer i kampen mot tjuvfiske.

– Dette skal gjøre det mye lettere å gripe inn, blant annet fordi vi innfører sporingsplikt på fisk. Når fisken ligger i frysedisken, skal vi kunne spore den tilbake til der den faktisk ble fisket, sier Pedersen.

Det var tidligere fiskeriminister Svein Ludviksen som begynte arbeidet med den nye loven for fire år siden, og Helga Pedersen har fortsatt arbeidet helt siden hun tok over i 2005.

Loven blir vedtatt i statsråd i dag, og skal etter planene behandles av Stortinget i løpet av våren.

– Uante muligheter

Professor i medisin ved Universitetet i Tromsø og ny leder i Nofima, Ørjan Olsvik, mener det ligger enorme muligheter på den norske havbunnen.

– Med alle mulighetene som ligger der, er havbunnen som en enorm regnskog, mener Olsvik, og peker på det gedigne artsmangfoldet.

Og på grunn av den lave temperaturen, er forholdene for utvikling av farmasøytiske produkter langt bedre enn i Amazonas.

– Mye salt, lav temperatur og en lang rekke arter vi ikke kjenner, gir oss store fordeler, sier professor Olsvik.

Det finnes allerede en rekke eksempler på viktige funn og utviklinger på havbunnen. Enzymer funnet på rekeskall, brukes blant annet til å klippe DNA for å finne ut hvem som er faren i farskapssaker – eller morderen i drapssaker, forteller Olsvik.

På kamskjell har man funnet et stoff utviklet til antibiotikum, og dansk vaskepulver inneholder enzymer funnet i havet.

– Vi må bruke det vi har. Her er det uante muligheter, slår Olvik fast.