Finn eller forsvinn

Finn Aamodt sitter med en liten plastpinne i hånda. Med den taster han i veii en elektronisk notisbok. Blip-blip-blip. Kjetil André Aamodt har nettoppkjørt en fantastisk førsterunde i Chamonix. Pappa nå mest kjent som sjeffor Skøyteforbundet har forskanset seg i peisestua på Toppidrettsenteret.Om to dager skal han reise til Torino. Nå følger han med på skjermennoterer ting grynter uforstående ord til PC-en og kan følgelig ikke se oppsånn i tide og utide.

– Er du forbauset over at sønnen din fortsatt gjør det så bra?

– Nei. Det er fordi han har trent på det sier Finn Aamodt og taster videreuten å se opp.

– Det ble gjort en undersøkelse av toppidrettsutøvere i -94 som viste at ...jeg må da for fanken ha ... mumler han. Og så blir det helt stille. Såmumler han:

– Bare snakk du jeg hører deg jeg.

– Ja du var i ferd med å si noe?

– Jo altså den undersøkelsen. Den viste at alle utøverne som har værtaktive lenge og som har gjort det bra både Kjetil og han skihopperen...

Det blir stille igjen mens Aamodt taster.

– Ja?

– Ja du må jo huske hva han heter vel han er jo fra Opsal jo! EspenBredesen. Det viser seg at de alle sammen har trent sinnssykt mye som barn.Det er det som kjennetegner alle som lykkes i idrett de har entreningsglede som ikke kjenner noen grenser.

Melkesyre og rock 'n' roll

Finn Aamodt skal være med å reise Norges tapte skøyte-ære. Vise verden atnordmenn er født med skøyter ikke ski på beina og at veien går gjennombeinhard trening. Da han tok jobben lovte han at det kom til å bli mye støy.

– Ja det er noen huer som spinner ennå. Med presidentens hjelp har vi snuddSkøyte-Norge 360 grader. Det er en kjempemorsom utfordring få dem til åtenke annerledes.

Aamodt har vært en omstridt mann helt siden han på 70-tallet trente sinegne unger opp i olympisk toppform foran Donald Duck-rennene på skolen. Hanliker å snakke om jobbing og melkesyre ikke talent.

– Du sier dere har gjort skøytesporten mer sexy og rock’n’roll?

– Sexy i den forstand at det skal være gøy fart og moro. Det skal være littstim rundt oss og vi skal bli flinkere til å fri til publikum. Og så har vien trener Peter Mueller med langt hår og skinnjakke som kjører Harley i200 kilometer i timen. Mer rock’n’roll enn det kan det vel ikke bli?

– Ikke hvis han klarer å holde seg unna fartskontrollen.

– Men ikke sant – skøyter er vår kanskje aller mest betydeligsteidentitetsskapende idrettsgrenen vi har i nasjonal sammenheng. Det er selvesymbolet på norsk idrett det vettu. Vi er et ung nasjon og historisk settkommer skøyteheltene rett etter polfarerne når det gjelder popularitet. Detligger liksom i folkesjela – Fridjof Nansen Roald Amundsen Oskar Mathisen.

Finn av Isfolket

Finn Aamodt vokste opp i Gamlebyen i Oslo. Han så skøyteløp på Bisletttrente på Kloster’n iført djevellue strekkbukser og Mariusgenser. Drakkbuljong i pausen og lå rett ut i snøfonna når han ble svett og sliten.Helten var Kupper'n.

– Jeg var medlem i Arbeidernes Skøyteklubb men var aldri noe god sierAamodt som senere la lengdeløpsskøytene på hylla til fordel for ishockey.

Her om dagen fikk han brev fra en pensjonist som syntes skøyteløperne varpenere kledd før.

– Jeg hadde to djevelluer en hvit og en blå. Den blå kom først og allehadde den. Så kom den hvite og da bare måtte jeg ha den. Men jeg har alltidvært sånn at jeg skal ha det som er annerledes. Da jeg vokste opp skullealle ha Wranglerbukser. Men jeg kjøpte Lee. Alle drakk Cola jeg drakkPepsi. Jeg har vært litt sånn anarkist da vettu. Jeg syntes det var kultjeg. Flertallet har jo aldri rett vettu. Men det er de som bestemmer. Detblir bare kompromiss og det er aldri bra bare sånn passe. Jeg pleier å siat det mest urettferdige du gjør er å behandle mennesker likt. For alle erulike. Alle i hele Norge.

Villdyret våkner

Alpint var alltid guttedrømmen. Men det var en idrett forbeholdt develstående etter som den krevde dyrt utstyr og mye reising.

– Det var to brødre som bodde i nybygget i St. Halvardsgate. De drev medslalåm. Gikk av gårde med skia på ryggen og dro til Norefjell og sånn. Detvar jo så eksotisk. Han ene av dem kom hjem både med brukket bein og brukketarm og jeg syntes det var sinnssykt tøft sier Aamodt.

En julaften sto endelig en lang slank pakke ute i gangen hosbesteforeldrene. Den inneholdt Håkon Brusveens langrennsski. En annenskjulte en flott ny markadress.

– Jeg tror aldri jeg har vært så skuffa i hele mitt liv sier Aamodt.

– Men jeg var lojal jeg. Fløy oppi skauen der hver helg. Jeg og tokamerater tok trikken opp til Frognerseteren og så gikk vi enten til Røaeller Grefsen der vi kjøpte cola og boller. Så tok vi trikken derfra oghjem. Det var ingen som måtte be oss om det som måtte aktivisere oss. Detvar det vi hadde å gjørra. I dag må unger aktiviseres. Det er barnehagenesskyld det vettu. Før så var vi jo i gata.

– Da var jo mødrene hjemme også.

Nå ser han opp.

– Ja. Nemlig. Det er mye vi har mista på den utviklingen der.

– Ønsker du deg tilbake til den tiden da mødre var hjemmeværende?

– Jeg ønsker at ungene kan være i gata. Hvem som er hjemme er uvesentlig.Før i tiden hadde vi nabokjerringer som passet på alle og en vaktmester somvar streng og& alt var litt ordentlig liksom. Var det noe gærent såfikk du alltids en smekk på finger’n. Men vi hadde frihet til å leke som viville.

Mann med hatt

I 1963 sto han til konfirmasjonen og to år senere var han gift og far til eilita jente Ann Kristin. Det var boligmangel i Oslo og noen OBOS-leiligheti en av de nye drabantbyene hadde de ikke råd til så paret flyttet til eihytte i Nittedal med brønn og utedo. Han var blitt 18 år gammel.

– Det var veldig fint det sier Aamodt.

– Du må huske på at vi fikk jo hatt og frakk når vi konfirmerte oss for davar vi voksne. I dag er ikke folk voksne når de er tredve en gang. Men dengangen så studerte jo ikke folk til krampa tok dem heller da. Sjøl tok jegetterutdanning både idrettsfaglig og handelsskole senere. Men etterfolkeskolen var det rett ut i arbe' for å tjene penger. Så ble det livetsskole isteden. Men så fikk du jobber også da det var behov forarbeidskraft og mye optimisme blant folk.

– Hva jobbet du som da?

– Da var jeg hjelpemann på bil.

– Spiste pølser drakk cola og plystret på damene?

– Ja faktisk smiler han.

I 1971 ble Kjetil André født. Familien hadde flyttet inn i Obosidyll iRadarveien på Lambertseter.

– Var ikke alpint en skikkelig sossesport?

– Jo men vi drev ikke med det da. Men nå kommer resten av historien. Nårjeg hadde slitt ut disse skia og begynte å tjene mine egne penger – ja fordet gjorde jeg som sagt veldig tidlig for når jeg fikk unger måtte jeg jojobbe ikke bare en jobb med to tre og fire – så da kjøpte jeg meg mittførste utstyr minnes han og smiler ved tanken.

– Jeg kjøpte dem på isenkrammen på Lambertseter. Lå på gølvet hjemme ogmonterte bindinger og sånn. Det var de billigste skia jeg fant.

Finn Aamodt fikk seg jobb i Elkon finans og i helgene dro familien påfjellet. Dro grytidlig slik at de sto klare i bakken når heisene åpnet ogovernattet på de billigste campinghyttene Finn Aamodt kunne oppdrive.

– Du gikk etter hvert også veldig opp i dine barns idrettslige utvikling?

– Egentlig min egen. For jeg likte å trene og holde på. Etter hvert begynteungene å vise talent da ble det gøy.

– Du skal ha meldt ungene syke fra skolen for å legge dem i hardtreningfør Donald Duck-rennet?

– Det er nok tabloidvarianten. La meg si det sånn: de var gode på skolenmen lærte nok mer av å være borte fra skolen enn å være der. Skolen i dagvettu den klarer du på to måneder i året med strukturert jobbing den. Detholder det. Kjetil fikk bare seksere og sånn han men han gikk opp somprivatist.

Da Ann Kristin Aamodt ble 16 ville hun ikke mer presset ble for stort.Kjetil André fortsatte.

– Men hun er glad i å gå på ski ennå hun orka bare ikke de derrekonkurransegreiene. Og det er typisk for den alderen man faller fra fordiandre ting som venninner og kjærester blir viktigere. Da gidder du ikke.Men Kjetil har hatt draiven hele tiden. Jeg har aldri måttet be ham dra påen eneste trening. En gang hadde vi en fight om fotball. Han ville trenefotball istden og jeg sa til han: «tenk på det den dagen du taper OL-gulletmed ett par hundredeler». Og så skjedde det vettu.

I 1994 tapte Kjetil André Aamodt utforgullet til Tommy Moe i Kvitfjell.

– Det gikk troll i ord knegger Finn Aamodt.

På pelsen

I dag er Finn Aamodt gift for annen gang med danseren Marianne Skovli somstår bak store oppsetninger som «Chicago» og «Cabaret». Paret bor påMarienlyst.

– Blant de fine fruene på Frogner smiler Finn Aamodt.

– Det der med at folk på vestkanten er så snobbete er forresten bare tull.Folk er veldig hyggelige mange friluftsfolk.

Nylig kastet Dyrevernalliansen seg over OL-jakka som de norske utøverne skalbruke i Torino fordi den er pyntet med ekte hundepels. «Get a life» svarteFinn Aamodt.

– Jeg har tatt av pelsen jeg liker ikke at dyr dør unødig sier han.

– Det jeg ble irritert på er at enkelte blir så engasjerte at de blirusaklige. Jeg har veldig sympati for saken deres til tross for at de ikketror på meg. Dyr skal ikke lide likevel synes jeg at det er oppgaver som ermye viktigere som vi må ta tak i først som fred og dialog mellom mennesker.Men jeg aldri kunne tenke meg å gå på jakt og jeg har sympati med fiskenhvis jeg fisker.

– Spiser du kjøtt da?

– Ja jeg gjør jo det. Men når jeg spiser kylling så tenker jeg på destakkars kyllinga da... Men jeg prøver å ikke tenke for mye på det for deter jo så godt.

– Det må jeg si fra en mann som oppfant slagordet «vondt er gøy»?

Men da blir Finn Aamodt helt stille. Så reiser han seg opp og går ut avrommet bortover korridoren og blir borte. Lenge.

Unødig moro

Etter en stund kommer han tilbake med en kaffekopp og et glass vann.

– Jeg måtte bare ha litt for halsen sier han. Og så går han i gang med åprikke i den lille boka med plastpinnen igjen.

– Vondt er gøy ja. Det var på Europacuplaget i -87 det. Gutta hadde noentreningsøkter som ikke likna grisen. Vi kjørte to økter om dagen og trentebarmark om kvelden. I helgene kjørte vi syreøkter på friidrettsbanen. Utpåkvelden lå gutta og rista i senga når melkesyra slo til. Da var det DidrikMarksten som sa det: «vondt er gøy». Det var mer positivt enn å sitte ogsutre liksom. Når vi først skulle holde på sånn så måtte vi jo være littgærne.

Aamodt var mye omstridt da han trente alpinistene. Og hans tanker om merkonkurranse i barneidretten har forferdet mange.

– Savner du Østblokken?

– Nei ikke filosofien tvangstanken. Men jeg har lest mye østeuropeisklitteratur og de gjorde mye riktig når det gjelder trening. Om du ser påtreningskompetansen og utviklingskompetansen isolert så var det veldig bra.Ungene var mye på trening helt fra de var 4-5 år det var lek satt i system.Og det bar frukter.

– Sammen med en pillecocktail av litt mer usunn karakter?

– Alt det der er forkastelig. Den dagen utøvere ledere og trenere ikkelenger har det verdigrunnlaget at vi skal konkurrere rettferdig jobbe hardtog ta vare på hverandre da slutter jeg. Toppidrett er viktig for våridentitet og veldig gøy. Men det er egentlig helt unødvendig.