Skarre-r erobrer Norrrge

Språkforskere har i en årrekke observert fenomenet og kan fastslå at det har skjedd en dramatisk utvidelse av «skarreområdet» de siste tiårene.

– For generasjonen som ble født rundt 1900 var skarring bare vanlig på Sørlandet og i byene på Sørvestlandet. 1950-generasjonen utbredte skarringen til et stort sammenhengende område på Sør- og Vestlandet mens 1970-generasjonen førte skarringen enda lenger nord på Vestlandet foreløpig helt opp til Førde forteller Arne Torp førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Stopper ved Skien

Og det stopper ikke der. Generasjonene etter har skarret seg videre. Torp tror skarringen vil nå så langt nord som til Stad i Sogn og Fjordane og så langt øst som til Skien-vassdraget i Telemark.

– Men herfra blir det trolig stopp. Lenger nord og øst vil skarringen blokkeres av det jeg gjerne kaller en «skarre-vaksine» forteller Torp.

Vaksinen heter retroflekse konsonanter. Det vil si ordlyder som smelter sammen konsonantene som i barn ferdig eller ert. De er utbredte både på Østlandet i Midt-Norge og i Nord-Norge.

– Det finnes ikke noen områder i dag som både har retroflekser og skarre-r. Et unntak er på Oslos beste vestkant hvor man i noen familier finner den såkalte «Frogner-r-en». Dette er arv fra 1800-tallet da finere familier gjerne brukte sørlandske barnepiker for å lære barna bløte konsonanter og hvor mange norske menn fra borgerskapet giftet seg med danske koner. Bløte konsonanter fikk de imidlertid ikke derimot ble skarre-r-en sittende forteller Torp.

Kjell Opseths to r-er

Det nærmeste man i dag kan komme et skarreforskernes mekka er Førde i Sogn og Fjordane. Arne Torp peker på dialekten til tidligere samferdselsminister Kjell Opseth for å forklare hvorfor.

– Opseth er et merkelig tilfelle. Hos ham kan vi tydelig høre både rulle-r og skarre-r. Dialekten hans gjenspeiler nettopp hvordan Førde er en frontlinjeplass mellom disse to r-ene forteller Torp ivrig.

Men tusenkronersspørsmålet gjenstår: Hvorfor vinner skarre-r-en terreng? Og hvor kommer den fra?

Det hele skal ha begynt i Paris på 1600-tallet. Pariserfransk med sin karakteristiske skarring ble mote i overklassen i hele Europa og spredte seg i sprang fra storby til storby og ikke minst fra kystby til kystby som Bergen Stavanger Kristiansand og Florø i Norge. Når så bygdeungdommen dro inn til byene for å gå på skole tok de skarre-r-en med seg tilbake.

I tillegg er det lettere å skarre på r-en enn å rulle på den. Det hjelper også på populariteten.

Skarre-r er heller ikke bare et norsk fenomen. Skarrende r-er er i dag på frammarsj i Tyskland Østerrike og deler av Sveits og Belgia samt over hele Danmark. (ANB)