Språkforskere har i en årrekke observert fenomenet og kan fastslå at det har skjedd en dramatisk utvidelse av «skarreområdet» de siste tiårene.
For generasjonen som ble født rundt 1900 var skarring bare vanlig på Sørlandet og i byene på Sørvestlandet. 1950-generasjonen utbredte skarringen til et stort sammenhengende område på Sør- og Vestlandet mens 1970-generasjonen førte skarringen enda lenger nord på Vestlandet foreløpig helt opp til Førde forteller Arne Torp førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Stopper ved Skien
Og det stopper ikke der. Generasjonene etter har skarret seg videre. Torp tror skarringen vil nå så langt nord som til Stad i Sogn og Fjordane og så langt øst som til Skien-vassdraget i Telemark.
Men herfra blir det trolig stopp. Lenger nord og øst vil skarringen blokkeres av det jeg gjerne kaller en «skarre-vaksine» forteller Torp.
Vaksinen heter retroflekse konsonanter. Det vil si ordlyder som smelter sammen konsonantene som i barn ferdig eller ert. De er utbredte både på Østlandet i Midt-Norge og i Nord-Norge.
Det finnes ikke noen områder i dag som både har retroflekser og skarre-r. Et unntak er på Oslos beste vestkant hvor man i noen familier finner den såkalte «Frogner-r-en». Dette er arv fra 1800-tallet da finere familier gjerne brukte sørlandske barnepiker for å lære barna bløte konsonanter og hvor mange norske menn fra borgerskapet giftet seg med danske koner. Bløte konsonanter fikk de imidlertid ikke derimot ble skarre-r-en sittende forteller Torp.
Kjell Opseths to r-er
Det nærmeste man i dag kan komme et skarreforskernes mekka er Førde i Sogn og Fjordane. Arne Torp peker på dialekten til tidligere samferdselsminister Kjell Opseth for å forklare hvorfor.
Opseth er et merkelig tilfelle. Hos ham kan vi tydelig høre både rulle-r og skarre-r. Dialekten hans gjenspeiler nettopp hvordan Førde er en frontlinjeplass mellom disse to r-ene forteller Torp ivrig.
Men tusenkronersspørsmålet gjenstår: Hvorfor vinner skarre-r-en terreng? Og hvor kommer den fra?
Det hele skal ha begynt i Paris på 1600-tallet. Pariserfransk med sin karakteristiske skarring ble mote i overklassen i hele Europa og spredte seg i sprang fra storby til storby og ikke minst fra kystby til kystby som Bergen Stavanger Kristiansand og Florø i Norge. Når så bygdeungdommen dro inn til byene for å gå på skole tok de skarre-r-en med seg tilbake.
I tillegg er det lettere å skarre på r-en enn å rulle på den. Det hjelper også på populariteten.
Skarre-r er heller ikke bare et norsk fenomen. Skarrende r-er er i dag på frammarsj i Tyskland Østerrike og deler av Sveits og Belgia samt over hele Danmark. (ANB)