Brorskap tas opppå politisk nivå

Dommere kan bli nektet å være frimurere

Justiskomiteen vil blant annet vurdere om dommere skal nektes å være medlemmer av nettverk hvor offentligheten ikke har fullt innsyn.

– Snev av mistillit

Gjennom flere artikler har Dagsavisen satt søkelyset på habilitetskonflikter og mistillit som kan oppstå i rettssystemet fordi advokater politijurister og dommere er medlemmer av Den Norske Frimurerorden.

I dag kan «brødre» sitte på alle sider av skranken i norske domstoler uten at andre kan være sikre på at medlemskapet blir gjort kjent og uten at utenforstående har mulighet til å vurdere om frimureriet kan svekke den enkeltes habilitet i saken. Selv ikke når en dommer en forsvarer og to hovedetterforskere var frimurere i Skrik-saken valgte Høyesterett å ta stilling til problematikken.

Stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen Knut Storberget (Ap) tar nå frimurersaken med seg inn i justiskomiteen.

– Ved å være medlemmer i lukkede nettverk som Frimurerlosjen åpner politifolk advokater og dommere for at folk kan få det lille snev av mistillit til et rettssystem som er 100 prosent avhengig av nettopp tillit og troverdighet sier Storberget.

Obligatorisk kontroll?

I Dagsavisen onsdag foreslo professor Carl August Fleischer at det bør bli obligatorisk at norske domstoler kontrollerer og opplyser om medlemskap i Frimurerlosjen i hver enkelt sak slik at alle rettens aktører kan vurdere partenes habilitet. Storberget mener Fleischers forslag har mye for seg.

– Fleischers forslag er helt klart noe vi må se på. Vi har nå en gyllen anledning til å vedta endringer i forbindelse med behandlingen av ny straffelovgivning og tvistemålslov sier Storberget til Dagsavisen.

– Er grensen nådd?

Storberget mener tiden er inne for å ta stilling til om dommere kan være medlemmer av Den Norske Frimurerorden eller ikke.

– Dommere står for den høyeste myndighetsutøvelse i samfunnet og avgjør folks skjebner hele tiden samtidig som samfunnet både sivilt og strafferettslig satser i stadig større grad på å løse saker ved hjelp av domstolene. Da er vi nødt til å ha full tillit til aktørene sier Storberget som understreker at det skal mye til for å utelukke noen fra å organisere seg i et land som baserer seg på organisasjonsfrihet og menneskerettigheter.

– Men det går en grense og spørsmålet er om grensen er nådd. Jeg vil forfølge dette saksfeltet – uavhengig av frimureriet – fordi debatten om habilitet og domstoler bare blir viktigere og viktigere sier Storberget.

Stortingets justiskomité begynner behandlingen av den nye straffelovgivningen og tvistemålsloven i høst.

– Har opplevd ubehaget

I et oppslag i Dagsavisen onsdag fortalte den kjente Bodø-advokaten og frimureren Nils Aga at han flere ganger har opplevd ubehag ved at frimurere forventer særbehandling fra hans side i retten. Nå får Aga støtte fra Storberget som er advokat og prosederte saker i retten inntil han ble stortingsrepresentant og medlem av Stortingets justiskomité.

– Jeg har selv erfaringer fra rettssalene som tenderer opp mot det Aga har opplevd og det er særlig to episoder som har brent seg inn i meg fra den tiden jeg jobbet som advokat. Den første var at min klient – i en sivil sak – oppdaget at dommeren bar en frimurerring. Det førte til at klienten kom i en situasjon hvor han begynte å undre og fikk svekket tillit til dommerens uhildethet. I den andre saken forsvarte jeg en frimurer som ble framstilt for varetektsfengsling og hvor dommeren var frimurer. Som forsvarer ønsket jeg å fremme problemstillingen i fengslingsmøtet men klienten ønsket av uviss årsak ikke at det skulle reises noen habilitetsinnsigelse. Også denne situasjonen etterlot noen ubesvarte spørsmål og en ubehagfølelse i meg sier Storberget.

Dagsavisen onsdag.

Dagsavisen i går.