– Dagens ungdom lever digitale liv. Men det betyr ikke at de behersker datamaskin som verktøy, sier Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet (Udir).
Bakgrunnen er norske elevers prestasjoner i den internasjonale ICILS-undersøkelsen som kartlegger den digitale kompetansen blant 14 år gamle elever i 34 land. (se faktaboks)
Evnen til å bruke en datamaskin, beherske ulike programmer, finne informasjon på nettet, være kritisk til informasjon de finner og formidle den på ulike måter, er noe av det elever på 9. trinn er testet i. Og det er nettopp her mange norske elever faller igjennom.
---
Digital kompetanse
- International Computer and Information Literacy Study (ICILS) er en internasjonal undersøkelse som kartlegger elevers digitale kompetanse og algoritmiske tenkning.
- Ifølge ICILS er digital kompetanse «en persons evne til å bruke datamaskiner til å undersøke, skape og kommunisere for en effektiv deltakelse i hjemmet, på skolen, på arbeidsplassen og i samfunnet.»
- Prøven om digital kompetanse måler elevenes evne til å forstå databruk, innhente informasjon, produsere informasjon og å kommunisere digitalt.
- Rundt 34 land deltar i studien. Norske elever på 9. trinn har deltatt i undersøkelsen. Totalt deltok 4.436 norske elever og 1.366 norske lærere ved 153 skoler.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
---
Les også: Tidligere barneombud Reidar Hjermann med klart råd til foreldre
Skal evalueres
På spørsmål om hva som er det mest alvorlige funnet i ICILS-undersøkelsen, er Udir-sjefen ikke i tvil:
– At 40 prosent av norske elever presterer på laveste nivå. Det er ikke godt nok at så mange elever har så svake ferdigheter, sier Morten Rosenkvist til Dagsavisen.
Årsaken til at han nå slår alarm, er bekymring knyttet til hvilke konsekvenser det vil ha for mange norske barn og unge videre i livet og for samfunnet som helhet:
– Det å kunne forstå hvordan en datamaskin fungerer og bruke den godt, og å finne og vurdere informasjon, det er helt nødvendig i elevenes framtidige liv, på studier og i jobb. Det er avgjørende at elevene får utvikle disse ferdighetene på skolen, sier Rosenkvist.
Det var tilbake i 2006 at innføringen av skolereformen Kunnskapsløftet slo fast at digital kompetanse – senere kalt digitale ferdigheter, skulle være en av skolens fem grunnleggende ferdigheter sammen med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter. De grunnleggende ferdighetene ble senere innarbeidet i læreplanene i alle fag hvor de skulle danne grunnlaget for all annen læring.
Mange kan komme til å streve ekstra med videre utdanning og deltakelse i arbeidslivet.
— Ann Mari Milo Lorentzen, 1. nestleder i Utdanningsforbundet
Per i dag finnes det dermed ikke noe eget data- eller teknologifag i skolen som har det helhetlige ansvaret for å lære elevene det de trenger. Isteden er de digitale ferdighetene spredd ut i flere fag. Dette betyr for eksempel at elevene jobber med excel i matte, word i norsk og digital dømmekraft i samfunnsfag.
At to av fem elever presterer på laveste nivå i en av skolens grunnleggende ferdigheter 18 år etter at de ble innført, mener Udir-direktøren nødvendiggjør en kritisk gjennomgang:
– Det er naturlig å se nærmere på om disse ferdighetene blir godt nok ivaretatt i dagens læreplaner og fag, sier Morten Rosenkvist til Dagsavisen.
Les også: Beskylder regjeringen for boligbløff: – Jeg er jo fryktelig skuffet (+)
– Vet ikke nok om årsakene
– Bør digitale ferdigheter vurderes som et eget fag i skolen?
– Vi merker oss at noen ønsker et eget teknologifag. Samtidig kom det nye læreplaner så sent som i 2020, hvor digitale ferdigheter har en sentral plass. Dette gjør det naturlig at vi først ser nærmere på om disse ferdighetene er godt nok ivaretatt i dagens læreplaner og fag. Om løsningen på sikt er et nytt teknologifag, må eventuelt utredes nærmere, sier Morten Rosenkvist i Udir.
– En av skolens viktigste oppgaver er å utjevne sosiale forskjeller og hindre utenforskap. Frykter du at ulikhet i digital kompetanse kan forsterke disse forskjellene, heller enn å bygge dem ned?
– Vi har sett en økning i tallet på elever som presterer på laveste nivå i flere fag de siste årene. Vi ser også en tendens til at hjemmebakgrunn får større betydning for elevenes skoleprestasjoner. Det er nok mange ting som er med på å forklare dette, men vi vet ikke nok om årsakene. Vi kan ikke si at det skyldes økt digitalisering i skolen, sier direktør Morten Rosenkvist til Dagsavisen.
Les også: Rammes av pendlerregler: – Jeg føler meg tvunget til å slutte i jobben min
– Vi er bekymret
Ann Mari Milo Lorentzen er 1. nestleder i Utdanningsforbundet, med over 190.000 medlemmer. Hun deler Udir-sjefens bekymring for konsekvensen av de dels svake norske resultatene:
– Det betyr jo at mange kan komme til å streve ekstra med videre utdanning og deltakelse i arbeidslivet. Det er åpenbart at vi må fortsette arbeidet med å styrke elevenes digitale kompetanse, sier hun.
– Er du bekymret for økt utenforskap og økte sosiale forskjeller i kjølvannet av digitaliseringen i skolen?
– Ja. Vi er bekymret for at mangelen på digital kompetanse kan forsterke eksisterende sosiale forskjeller, sier Lorentzen, og forsetter:
– ICILS-undersøkelsen viser at elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn presterer svakere i digital kompetanse. Skolen har derfor en viktig rolle i å sikre at alle elever får like muligheter til å utvikle nødvendige digitale ferdigheter, sier hun.
Det å lære bort digitale ferdigheter krever høy kompetanse hos lærerne.
— Morten Rosenkvist, direktør i Udir.
Dagsavisen har bedt arbeids- og inkluderingsminister og Ap-nestleder Tonje Brenna om en kommentar til saken. Et av spørsmålene hun fikk var om hun frykter at mangelen på digitale ferdigheter kan føre til en forsterkning av Forskjells-Norge og utenforskap i arbeidslivet.
Brenna ønsket ikke å besvare spørsmålene og viste til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
– Tatt for gitt
Ifølge ICILS har det vært en kraftig økning i bruk av digital teknologi i alle skolefag siden 2013:
- Mens lærerne i liten grad brukte digitale verktøy for ti-elleve år siden, sier nå et stort flertall at de daglig bruker digital teknologi i undervisningen. Også samarbeid om teknologibaserte undervisningsopplegg har økt fra 21 prosent i 2013 til hele 71 prosent i 2023.
- Det viser seg også at lærerne mener de har god kompetanse i bruk av digitale verktøy, og hvordan dette kan forberede undervisning. Likevel uteblir altså de gode resultatene hos elevene.
Direktør Morten Rosenkvist i Udir tror årsaken er sammensatt:
– Vi kan ha tatt for gitt at elevene har digitale ferdigheter fordi de er flinke til å bruke teknologi. Men det betyr ikke at de behersker en datamaskin og kan bruke den som et arbeidsverktøy.
– Vi vet også at det å lære bort digitale ferdigheter krever høy kompetanse hos lærerne. Utviklingen har gått raskt og har vært krevende, ikke minst under pandemien, sier Rosenkvist.
Les også: – Disse er Norges dårlige samvittighet
– I rask utvikling
– Har dagens skole nok lærere med den kompetansen som trengs? Eller bør eksterne ressurser inn i skolen for å gi arbeidet et reelt løft?
– Pandemien ga et stort løft i utbredelse av enheter og digital undervisning. Dette bidro til en økt kompetanse hos mange i skolen. Samtidig er det et felt i rask utvikling og alle vil trenge faglig oppdatering, sier Rosenkvist.
Han viser til at det i dag eksisterer et rammeverk for lærernes digitale kompetanse. I tillegg finnes det kompetansepakker og etter- og videreutdanningstilbud som skal støtte skoler og lærere med å videreutvikle sin digitale kompetanse.
– Det er viktig at skolene legger til rette for systematisk arbeid med utvikling av lærernes kompetanse, gjerne i samarbeid med andre skoler i nettverk, i partnerskap med universitet- og høyskoler og ved bruk av Utdanningsdirektoratets kompetansepakker, sier direktør Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet.
---
Funn fra rapporten
- Norske elever presterer bedre i digital kompetanse enn gjennomsnittet av deltakerlandene.
- I digital kompetanse er det 40 prosent av elevene som presterer på laveste nivå.
- Elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn presterer bedre i undersøkelsen.
- Jenter gjør det bedre enn gutter i digital kompetanse, mens gutter og jenter gjør det tilnærmet likt i algoritmisk tenkning.
- Norske lærere rapporterer om god digital kompetanse og økt samarbeid.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/Utdanningsforbundet
---
Les også: Her trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
Les også: Sjokkert over regjeringen: – De er fraværende (+)
