– Jeg ser ingen langsiktig plan for jordbruket. Hva er masterplanen?
Det sier Anders Nordstad, som driver blogg og holder foredrag om norsk matproduksjon.
– Min bekymring er at vi er i ferd med å avvikle vår egen matproduksjon, og det som gjør det verdifullt. Det virker som om den sjonglerer fra oppgjør til oppgjør og ulike regjeringer, men det er ingen som sier hvor vi ønsker å være i 2050, sier han.
– Presis beskrivelse
Han har lest om bonden Margrethe Moe, som i Dagsavisen beskriver hverdagen som bonde – og hvorfor hun vurderer å slutte.
– Jeg oppfatter det som en relativt presis beskrivelse av virkeligheten fra hennes side. Vi har et jordbruk som ikke er lønnsomt, rett og slett, sier han, og mener det er en utfordring for hele landet.
– De bøndene som velger å investere for å bli større påtar seg egentlig bare økt risiko og gjeld. En industrialisering og sentralisering av matproduksjonen vår bidrar bare til at vi utnytter mindre av de matressursene vi har og resulterer i lavere selvforsyning og økt sårbarhet, sier han.
– Jeg pleier å si at jeg kan ikke produsere mat selv, så jeg er avhengig av at noen gjør det. Skal noen gjøre det, må noen se mening i det – men også at det er en arbeidsbelastning og en lønnsomhet som er til å leve med. Og de siste punktene gjelder rett og slett ikke for mange jordbrukere i dag. Derfor slutter det en om dagen, sier han, og refererer til statistikken om at det i snitt et ett gårdsbruk som blir lagt ned hver dag i landet.
– Det bekymrer meg, og det burde bekymre alle som ikke kan produsere mat. Det er 99,3 prosent av oss som ikke kan, sier han, og kaller statistikken «skremmende».
Det mener han må gjøres noe med.
– Dersom vi ønsker egen matproduksjon, må den finansieres, sier Nordstad.
Les også: Sjokkert over regjeringen: – De er fraværende (+)
Dagligvarehandelen setter prisene
Han peker på to konkrete tiltak.
- Prisen bonden får for sine produkter må bli høyere enn i dag.
- Det må brukes statlige tilskudd for å kompensere for de verdiene jordbruket gir oss som land, men som markedet ikke verdsetter. Dette er ting som kulturlandskap og bygder rundt omkring i landet, som igjen holder liv i skoler, idrettslag og barnehager.
Nordstad sier det er en utfordring at varene fra bonden prises ut fra hva markedet sier.
– Det er en bråte med tilskudd til matprodusentene, som egentlig er ment til å resultere i billigere mat i landet vårt. Men dagligvarehandelen priser ut fra vår kjøpekraft og betalingsevne, som er høy i Norge, sier han, og sier at selv om stadig færre bønder produserer mer, gjør det ikke maten billigere eller bedre. Prisene bestemmes uansett av handelen, sier han.
Selv har siviløkonomen en fortid som handelsmann.
– Hvis du kan holde på en hemmelighet, så har jeg aldri solgt noe så billig som mulig. Kjerneoppgaven til handelen er å hente så mye som mulig ut fra vår betalingskraft, sier Nordstad.
– Derfor mener jeg at noe av nøkkelen for å sikre en bærekraftig matproduksjon i landet vårt, er at bonden må få bedre betalt for varene de produserer – som er helt i verdensklasse.
Les også: Rammes av pendlerregler: – Jeg føler meg tvunget til å slutte i jobben min
Geelmuyden: - Fjern importvernet
Hans Geelmuyden, kommentator i Nettavisen, skrev i april en kommentar om at dagens landbrukspolitikk fører til at alle egentlig er misfornøyde – både bønder, forbrukere og velgere.
– Jeg er glad i bønder, og vet de jobber hardt. Tross 30 milliarder i statsstøtte og verdens høyeste matpriser, legges det ned ett gårdsbruk hver dag i Norge. Dette er så store paradokser, at det er åpenbart for meg at dagens landbrukspolitikk har spilt fallitt, sier han, og ber innstendig om at politikerne tenker nytt.
Men løsningen til Geelmuyden skiller seg totalt fra Nordstads.
– Vi må fjerne importvernet.
Geelmuyden sier importvernet gjør at konkurransen i dagligvarehandelen blir for svak, og at vi sitter igjen med tre giganter som selv setter prisene: Reitan-gruppen, Norgesgruppen og Coop.
– Problemet i denne sammenheng er ikke at dagligvarehandelen stikker av med pengene til bønder, men at de ikke har internasjonale konkurranse. Sist en seriøs utenlandsk kjede prøvde å etablere seg i Norge var Lidl i 2001, og de ga opp allerede i 2008 etter store tap, sier han.
Han foreslår å fjerne importvernet, og gi bøndene 200.000 kroner i kontanter hver, slik sjeføkonom i Eika, Jan Ludvig Andreassen, nylig foreslo i en podkast i Nettavisen.
Fare for overproduksjon
– Hva med beredskap og selvforsyning?
– Norsk sjømatnæring produserer 42 millioner proteinrike måltider hver dag. Det er både villfanget og oppdrettet. Det eksporteres til 100 land verden rundt. Vi er voldsomt sjølforsynt med mat, sier han.
– Import vil jo komme fra større produksjon, som gir større smittefare og mer antibiotikabruk?
– Jeg har stor respekt for bønder i EU også, og ja, de har lettere produksjonsvilkår. Jeg har ikke grunn til å tro at bønder i EU er mer uansvarlige enn resten. Landbruk er en svært regulert næring i Europa, og våre kjære naboer tar samme ansvar. Det er ikke noe fritt fram i europeisk landbruk, sier han, men påpeker at den delen av norsk landbruk som er best egnet i Norge, er produksjon av gress, og dyrehold.
– Sau og storfe elsker jo gress. Men overproduksjon av storfekjøtt er problem med tanke på metan- og CO2-utslipp, og i strid med kostholdsrådene i Norge, sier han.
Argumentet om å opprettholde bosetting i distriktene mener han også er et søkt argument.
– Det vi ser i dag er kraftig urbanisering over hele kloden. Det er voldsom migrasjon av kvinner til byer, og det er forståelig. I urbane områder er det flere menn med god utdannelse, og flere spennende jobber. Folk vil bo i byer, sier han. Det er bare flyktninger vi kan tvinge til å bo på landet, og etter et par år søker også disse til byene.
– Her er det mange som sier de ikke ønsker å legge ned, men som tenker de ikke har noe annet valg hvis de ikke skal jobbe seg i hjel?
– Bonden du har snakket med, Margrethe, vil ha mer penger fra staten, og avløser. Det skjønner jeg godt. Hvem kunne ikke tenke seg det?
– Men jobber du 16 timer hver dag?
– Minst! Men poenget er at bønder sitter igjen med 600.000 i lønn etter å ha slitt skjorta av seg, sier han, og viser til snitt-inntekten til landbruket, som Grytten-utvalget kom fram til i 2022.
Han påpeker at 80 prosent av gårdsdrifta kun drives på deltid.
– Hadde Staten i stedet delt ut de 30 milliardene i subsidier, ville hvert gårdsbruk fått rundt 800 000 kroner hver uten å måtte arbeide for pengene. Dette viser hvor ineffektivt dagens landbrukssystem er.
Må tenke nye baner
– Å være norsk politiker de siste 30 årene har vært verdens letteste jobb, mener Geelmuyden
Med det mener han at Norge flyter over av oljepenger, og politikerne slipper å prioritere.
– «Gjør litt mer av det samme, selv om det ikke virker». Slik har norsk landbrukspolitikk også vært. Hvor lenge skal vi fortsette slik? Vi bruker masse penger på norsk landbruk, men likevel er alle sure. Vi har verdens dyreste mat, bøndene legger ned brukene sine og flytter til byene, sier han, før han avslutter:
– Hvor lenge skal vi fortsette? Eller kan noen forsøke å tenke i nye baner Da sier jeg: fjern importvernet, så får politikerne sikre bøndenes velferd i en overgangsperiode.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
Les også: Slik endrer Proud Boys USA i det stille (+)
Les også: Hun kan bli Oslo-biskop: Mange spør om Sunniva Gylver vil be for dem (+)
