Dagsavisen har fortalt om Ann-Mari Lofthus har 440 kilometer reisevei tur-retur jobb, men på årets skatteoppgjør fikk hun ikke en krone i fradrag for pendlerbolig.
Det er fordi regjeringen i 2018 bestemte at man ikke lenger skal ha rett til pendlerfradrag dersom man har bodd og arbeidet på samme plass i mer enn 24 måneder.
– At det ble gjort ved et pennestrøk, oppleves veldig urettferdig. Det forundrer meg at det var så lett å gjøre det, sier Lofthus, som er postdoktor ved Høgskolen Innlandet på Elverum og bor på Kongsberg.
Samtidig kan politikerne selv ha sine pendlergodtgjørelser på ubestemt tid.
– Jeg har en viss forståelse for det. Samtidig kjenner jeg på en forakten som kommer opp, når de kan vedta at et menneske som er en stabil arbeidskraft skal straffes fordi man ønsker å fortsette hos arbeidsgiver lenger enn to år.
Skatteadvokat og leder for Skattebetalerforeningen, Rolf Lothe, reagerer også på at det er så store forskjeller.
– Vi mener det er uheldig at «vanlige folk» ikke har fradragsrett for pendlerkostnader når de har pendlet i 24 måneder. Utgiftene er jo fortsatt de samme, sier Lothe.
Dette er forskjellene
Lothe har satt seg inn i hvilke regler som gjelder for Stortingspolitikere og andre, vanlige ansatte. Han kan fortelle at det er en del forskjeller.
Sammen med Lothe har vi laget denne oversikten:
- Stortingsrepresentanter kan bo sammen med familien sin i pendlerboligen sin i Oslo, og likevel anses som pendler (så lenge de også disponerer en bolig på hjemstedet). «Vanlige folk» vil ikke anses som pendlere, dersom de bor sammen med familien sin i pendlerboligen (selv om de har bolig på hjemstedet). Stortingsrepresentanter anses som pendlere i en slik situasjon fordi de skal anses som bosatt på hjemstedet, så lenge de disponerer en bolig der.
- En enslig stortingsrepresentant anses som pendler selv om hun eller han har overveiende døgnhvile i pendlerboligen (overnatter mer i pendlerboligen enn i boligen på hjemstedet). «Vanlige folk» vil normalt ikke bli ansett som pendler i et slikt tilfelle, dersom pendlerboligen er på mer enn 30 kvadratmeter. Stortingsrepresentanter anses som pendlere i en slik situasjon fordi de skal anses som bosatt på hjemstedet, så lenge de disponerer en bolig der.
- Stortingsrepresentanter kan få gratis (og skattefri) pendlerbolig dersom de bor mer enn 40 kilometer fra Stortinget (arbeidsplassen). «Vanlige folk» vil normalt måtte ha en lengre pendleravstand før de blir ansett som pendlere.
- For «vanlige folk» stilles det krav til hjemreiser av en viss hyppighet for å anses som pendler. Slike krav stilles ikke til stortingsrepresentanter, selv om de aller fleste nok i praksis er relativt ofte i hjemfylket.
- For stortingsrepresentanter som av hensyn til vervet må bo utenfor hjemmet, skal alle hjemreiser/besøksreiser til hjemmet anses som yrkesreiser. For «vanlige folk» er dette besøksreiser, noe som gjør at arbeidsgiver dekning og fradragsretten er annerledes (litt dårligere).
Skatteadvokaten sier han er usikker på hvorfor det er så store forskjeller.
– Jeg er ikke helt sikker på dette, men det kan ha å gjøre med at stortingsrepresentanter representerer hjemfylket sitt, og at en dermed har ønsket å gjøre det økonomisk lettere å beholde en bolig der, selv om en på grunn av stortingsarbeidet må bo i Oslo. Og for ordens skyld: Stortingsrepresentanter betaler ikke for pendlerboligen, slik at for dem er det ikke snakk om fradrag, men om skattefrihet for pendlerboligen.
– Hva synes dere om at det er forskjeller. Er det rettferdig eller forståelig på et vis?
– Vi har forståelse for at reglene gir rom for at stortingsrepresentanter skattefritt kan disponere en pendlerbolig, når det på grunn av reiseavstand er upraktisk å bo hjemme, mener han.
– Kanskje er reglene litt for rigide for «vanlige folk», hvor reiseavstanden nok ofte må opp i omtrent 10 mil for at en skal anses som pendler – litt avhengig av blant annet reisetid og arbeidsforhold.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Skylder på forrige regjering
Dagsavisen har gjentatte ganger forsøkt å få svar fra Finansdepartementet om endringene i pendlerreglene, og hvordan det påvirker både distriktspolitikken og hverdagen til arbeidstakere med lang reisevei til jobb.
---
Disse spørsmålene stilte vi:
– Hvilke vurderinger er gjort i forhold til å se på hvordan denne bestemmelsen rammer arbeidstakere og deres familier? Nå har ikke min kilde hjemmeboende barn, men en stor del av arbeidsstokken har jo det.
– Kilden sier at hun føler seg tvunget av storting / regjering til å flytte eller si opp jobben sin. Kommentar til dette?
– Hvilke vurderinger som er gjort i forhold til hvordan bestemmelsen rammer arbeidsgiver – som opplever problemer i forhold til å få besatt stillinger ute i distriktene
– Hvilke vurderinger er gjort i forhold til hvordan bestemmelsen rammer arbeidsplasser i distriktet, som vil oppleve stadige utskiftninger i arbeidsmiljøet?
– Kilden mener 24-månedersregelen påvirker arbeidsmulighetene i distriktet for både arbeidstaker og arbeidsgiver, og oppleves som distriktsfiendtlig. Kommentar til dette?
Disse spørsmålene fikk vi ikke svar på. I vårt andre forsøk, spurte vi:
– Det er ganske store forskjeller i reglene for hva man får dekket og ikke, om man er politiker eller «vanlig folk». Hvorfor det?
– Ønsker også svar på hvorfor det er slik at mens vanlige pendlere må forventes å flytte til arbeidsplassen sin etter 24 måneder i samme stilling, så kan Stortingspolitikere beholde sine pendlergodtgjørelser på ubestemt tid?
– I et brev til min kilde skriver departementet at om man har vært i samme jobb i 24 måneder, anses arbeidsforholdet så permanent at man bør flytte nærmere arbeidsplassen. Hvorfor skal vanlige folk som pendler måtte flytte med seg familiene sine, barn bytte skoler og samboere eller ektefeller bli nye pendlere til sine jobber dersom den er nærmere opprinnelig bosted – eller slutte i jobben sin etter 24 måneder – samtidig kan politiske pendlere bo med familien sin i pendlerbolig?
---
Statssekretær i Finansdepartementet Skjalg Fjellheim (Sp) kommenterer i en e-post til Dagsavisen at det var Solberg-regjeringen som foreslo at pendlerfradraget skulle tidsbegrenses til 24 måneder i statsbudsjettet for 2018.
– Henvendelser om hvorfor den daværende regjeringen foreslo en innstramming i pendlerreglene må rettes til Frp på Stortinget, skriver han.
– Denne regjeringen har vært opptatt av å gjøre det mer lønnsomt for arbeidsfolk som pendler til jobb. Gjennom flere budsjetter har vi gitt lettelser for arbeidsfolk som pendler, om det er med bil, fly eller ferje. I 2025-budsjettet har vi foreslått ytterligere lettelser i reisefradraget, samt for pendlere som bor på brakke.
– Vil dere videreføre 24-månedersregelen eller jobbe for å få den fjernet?
– Eventuelle ytterligere lettelser i pendlerfradraget må regjeringen komme tilbake til i skatte- og avgiftsopplegget i budsjettforslaget for 2026, skriver han.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
Fører til politikerforakt
Ann-Mari Lofthus er ikke imponert over svaret fra Finansdepartementet.
– Det er de færreste pendlere som bor på brakke. Det er nesten utelukkende i byggebransjen. At jeg reagerer så sterkt, er fordi jeg mener dette er et symptom på en korttenkt politikk som gagner staten, ikke arbeidstakerne, at de har fått det fram.
Hun synes det er en merkelig politikk, all den tid en pendler bes om å flytte nærmere arbeidsplassen vil kunne innebære at pendlerens samboer eller ektefolk, ender opp med å pendle i stedet – hvis de har arbeidsplass nærmere bostedet.
– Når unge mennesker og arbeidstakere blir møtt av dette, vil det føre til en stor politikerforakt når de ser at de skor seg på tinget. For det andre blir det vanskelig å få tak i folk til jobber i distriktene som tenker langsiktig. Det er veldig spesielt at Senterpartiet kan støtte en slik politikk.
Hun synes det er rart at ikke regelen kan endres, like raskt som den ble innført.
– Vi kommer til å se at folk vil utnytte de systemene som finnes. Den skjevfordelingen som påføres arbeidstakerne er det ikke de som vinner på, men staten.
Samtidig med at en stortingspolitiker kan få pendlerbolig dersom vedkommende bor lenger unna Oslo enn fire mil, må Lofthus kjøre 440 mil tur-retur sin arbeidsplass hver dag. Det kan hun få reisefradrag for.
– Hvis jeg kjører fram og tilbake til jobb hver dag, får jeg et fradrag på 82.000 ifølge det nye reglementet, som er halvparten av hva hun fikk tidligere år som godkjent ukependler. Men hvem orker seks timer i bil for å få maksimalt fradrag, og komme seg på jobb og hjem?, spør hun retorisk.
Les også: Slik endrer Proud Boys USA i det stille (+)
Les også: Hun kan bli bli Oslo-biskop: Mange spør om Sunniva Gylver vil be for dem (+)
Les også: Disse sykdommene dominerer nå
