– Jeg kjenner at jeg blir både trist og lei meg, og føler avmakt.
Det sier forsker Janne Myhre ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTU) til Dagsavisen. Hun har i en årrekke forsket på omsorgssvikt, vold og fysisk og psykisk overgrep mot eldre.
Avsløringen om Liv som ikke fikk stellet eller medisinene hun trengte, gjør inntrykk.
– Dessverre vet vi at det ikke er unikt, det som skjer. Vi har dokumentasjon på at det skjer på sykehjem over hele Norge. Omsorgssvikten kan ha ulike årsaker, men blir det blir ofte verken sett eller tatt tak i, forteller hun.
– Den største utfordringen er at både ansatte og ledere i sektoren – og politikerne – havner i resignasjon og da blir det ikke gjort noe, sier hun.
Hun synes det er noe annet å se behandlingen av Liv på bilder og film, enn å lese om det i rapporter.
– Det gjør kjempeinntrykk og vi får et menneske og navn bak tallene og det vi ser i studiene våre. Jeg kjenner det i både hjertet og magen. Det er ikke sånn vi ønsker at det skal være for våre eldre, sier Myhre.
Les saken: Sykehjem brøt loven da de skulle ta vare på Liv (95)
Gjelder mange tusen
Den 15. juni er Verdensdagen mot vold og overgrep mot eldre. Overgrep mot eldre omfatter fysiske, psykiske, økonomiske, seksuelle og strukturelle overgrep, ifølge Krisesentersekretariatet.
Flere forskningsprosjekter gjennomført av blant annet Janne Myhre ved NKVTS viser at selv om vold, overgrep og omsorgssvikt mot eldre er alvorlig, så er det også underkommunisert. Det er et problem, mener forskerne.
– Tegn og symptomer på vold kan bli forvekslet, eller bli forsøkt skjult, med aldersrelaterte endringer. Eldre kan ha vansker med å varsle.
Risikofaktorer for å bli utsatt for vold kan være mange, blant annet funksjonssvikt, somatisk og psykisk sykdom, rus, demens og utfordrende atferd. Ytre risikofaktorer kan være lav bemanning og mangelfull kunnskap hos pårørende og ansatte i eldreomsorgen, og fravær av rutiner og kultur for håndtering av overgrep.
Politikk, styringsrammer og holdninger til eldre i samfunnet, kan være andre risikofaktorer.
I 2023 sto 3000 personer på venteliste for sykehjemsplass i Norge. Konsekvensen er at flere eldre med store hjelpebehov må bo lengre hjemme.
Les også: Helseminister Vestre om Liv Kjønaas-saken: – Blir både sint og lei meg
60 prosent begikk overgrep
I en studie fra 2020 publisert i tidsskriftet BMC Health Services Research ble ansatte ved 100 tilfeldig utvalgte norske sykehjem spurt hvor ofte de selv hadde begått omsorgssvikt og psykiske, fysiske eller økonomiske overgrep mot beboere i løpet av det siste året.
Resultatene viste at blant 3693 pleiepersonell rapporterte 60,3 prosent at de hadde begått ett eller flere overgrep i samme periode.
Psykisk mishandling og omsorgssvikt ble oftest rapportert.
Mannlige ansatte rapporterte om flere fysiske overgrep, mens kvinnelige ansatte rapporterte om flere tilfeller av omsorgssvikt. Høyere utdanning av ansatte var assosiert med høyere forekomst av selvrapportering om avvik.
– Hvorfor dette skjer, er sammensatt. Det handler noe om hvilke holdninger vi har til de eldre i samfunnet, som fører til at de dessverre er en gruppe som ikke prioriteres. Det gjenspeiles også i fordeling av helsetjenester, der de eldre er taperne, sier Myhre, som blant annet trekker fram nedleggelsen av eldreombudet i 2023 som eksempel.
– Saken om Liv viser helt tydelig hvor galt det kan gå, og gjør et sterkt inntrykk. Og den viser at eldre faktisk blir utsatt for slike hendelser, at det skjer.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Den stille generasjonen
Mange av oss – nesten alle – har, eller har hatt foreldre. Derfor berøres store deler av befolkningen av like saker, men likevel blir lite gjort for å bedre tilstanden i sykehjemmene. Også her er årsakene sammensatte, noe som kommer fram i en studie fra 2021.
– Mange av de eldre sier selv at de ikke ønsker å være til bry, og at de har forståelse for at de ansatte er under stort arbeidspress, sier Myhre.
– Er man to på jobb og har en avdeling med åtte beboere i tredje etasje, har man ikke ressurser til å gå fra for å følge en beboer ut.
Holdningen om at man ikke vil være til bry, er pekt på som et særtrekk ved dem som er født før 1946. De beskrives som «den stille generasjonen», som følge av blant annet sine erfaringer fra krigen. Majoriteten av beboerne i norske sykehjem tilhører nettopp denne generasjonen, ifølge Røde Kors.
– Da vi intervjuet ledere i sykehjem i en annen studie fra 2020, så vi at de ikke vil tro at det skjer. I Liv-saken er det systematikk i det som skjer. Det er ikke én pleier, men flere.
– Det som egentlig er unormalt har blitt normalt.
Studiene viser at dess lavere kompetanse det er på arbeidsplassen, jo lettere er det at slike kulturer etablerer seg.
Må heve kompetansen
Dagens samfunn verdsetter effektivitet og produktivitet – verdier som mange eldre sliter med å følge opp.
– Stigmaet som følger personer som er pleietrengende, er underkommunisert, mener Myhre.
Derfor mener NKVTS man må man sette inn større ressurser for kompetanseheving og bemanning i eldreomsorgen.
– Mange varsler ikke fordi de ikke er i stand til det, men også fordi det skambelagt. Samtidig er mange i et avhengighetsforhold til de som tar vare på dem, og de vil ikke være til bry. Samfunnet i dag er preget av mestringskultur, man skal klare seg selv, mestre og være selvstendig. Da er det et nederlag og stigma å være avhengig av hjelp.
– Hvilke svakheter er det i dagens regelverk?
– Den største utfordringen er bemanningen på sykehjem. Man må se at det man driver med, er uforsvarlig. Man må ha tid og rom for å se hva som er forsvarlig helsehjelp, og tid for refleksjon, mener Myhre.
Dagens avvikssystem er heller ikke egnet for å fange opp avvik, mener hun.
– Pleierne beskytter hverandre, og melder ikke avvik på grunn av at det skapes en ukultur. For å fange opp avvik er det at lederne er tett på og til stede. Ta tak i situasjonen når skjer, sette inn tiltak så man løser problemet. I en av studiene så vi dessverre at mange sykehjem som oppdager at en ansatt gir uforsvarlig pleie, flytter den ansatte til et annet sykehjem. Men da lærer verken den ansatte eller sykehjemmet noe av situasjonen om oppsto. Vi må også ha bedre tilsyn med sykehjem, mener Myhre.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
Mange verktøy
Myhre mener vi må snakke om disse tingene og at omsorg for andre og svakere grupper bør bli viktigere.
– Det er lett å glemme hva de eldre har gjort tidligere, mange av dem har i aller høyeste grad vært både effektive og produktive medlemmer av samfunnet?
– Ja, og det finnes gode verktøy på dette som sykehjemmene kan implementere i arbeidet med de ansatte. Som innhenting av livshistorie, der tanken er å se hele personen. Vi har nasjonalfaglige retningslinjer for demens som sier vi skal jobbe systematisk med personsentrert omsorg på sykehjemmene. Men det krever at ledere setter av tid til refleksjonsmøter for ansatte og samarbeid med pårørende. De er en ressurs de kan bruke systematisk for å skape best omsorg for den enkelte.
Ettersom 84 prosent av pleietrengende eldre på sykehjem har demens, blir det ekstra viktig at personalet har god nok tid.
– En beboer kan behøve at man setter seg ned med dem og spiser, det kan være de ikke vet hva de skal gjøre med matens om blir satt foran dem. Eller en annen kan bli vanskelig under stell, og vil ikke dusje. Men prøver man å dusje vedkommende på formiddagen og de er vant med å dusje om kvelden, kan det bli vanskelig. Er man i tillegg underbemannet og utfordret på kompetanse, kan man ikke yte god nok pleie, sier Myhre.
– Hva bør man gjøre hvis man opplever at familiemedlemmer sviktes i pleie og omsorg på sykehjemmet?
– Varsle sykehjemmet og be om en samtale. Flere kommuner har også tilknyttet seg Tryggest – Bufdir sitt voksenvern. De kommunene som er med, skal ha en plan for oppfølging og en plan for opplæring i disse hendelsene, samt systemer for å håndtere det. Det finnes også en nettside som heter Vern for eldre, også er det tjenesten Dinuvei.no, som også pårørende kan bruke de hvis tror foreldre er utsatt for noe, har spørsmål eller ønsker svar på ulike hendelser.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
