Ny Rødt-leder: – Nå må vi på venstresiden bruke den makta vi har fram mot 2025

– Venstresiden har fortsatt 100 mandater bak seg i Stortinget. Det handler om å få tilbake gnisten, og få tilbake en styringsoptimisme som viser at det faktisk er mulig å få til ting. Vi må ikke resignere og tenke at løpet er kjørt for denne stortingsperioden. Det verste som kan skje vanlige arbeidsfolk i Norge er at Erna Solberg kommer tilbake til makten, og da må vi også bevise før valget at vi har et alternativ som vil gjøre en forskjell, sier Rødts påtroppende partileder Marie Sneve Martinussen til Dagsavisen.

– Valget i 2025 skal vi vinne på å gjøre god politikk hver eneste dag fram til valget i 2025. Det er et helt år og noen måneder til. Det er lenge, og nå må vi på venstresiden bruke den makta vi har, sier Martinussen, som fredag etter planen formelt velges som ny leder i Rødt på partiets ekstraordinære landsmøte.

Overtok på kort varsel

Landsmøtet varer bare noen timer fredag ettermiddag, der eneste hovedsak på dagsordenen er valg av leder og nestleder. Det har nå gått ti måneder siden daværende Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen på kort varsel måtte overta som midlertidig partileder da Bjørnar Moxnes trakk seg etter «solbrillesaken».

Nå har valgkomiteen innstilt henne som permanent partileder, og det skjer uten at en motkandidat hittil har meldt seg på i konkurransen. Komiteen har også innstilt stortingsrepresentant Sofie Marhaug som ny 1. nestleder etter Martinussen, mens Charlotte Therkelsen fortsetter som 2. nestleder. Hun er ikke på valg må.

En periode i april lanserte noen lokallag i Oslo Rødt Sofia Rana som Marhaugs motkandidat, men Rana trakk seg etter kort tid.

Må bruke tida godt

Nå som Marie Sneve Martinussen formelt kan bli valgt til ny, permanent partileder i Rødt, benytter hun sjansen til å komme med en klar oppfordring til resten av partiene på venstresiden i Dagsavisen: De må sammen bruke de neste månedene fram til stortingsvalget 2025 godt.

Regjeringspartiene Ap og Sp, SV, MDG og Rødt må bruke sine 100 mandater i Stortinget til å samarbeide og skape størst mulig enighet om de store sakene som de sammen anser som spesielt viktige, mener hun.

Les også: Når nordmenn byr på seg sjæl: Trender på Tinder

Store saker

Saksområdene Martinussen konkret mener venstresiden bør samles om, og som skal behandles i Stortinget i månedene framover, er forslag knyttet til arbeidsliv, barnehage, sykehus, abortlov, tannhelse og Palestina. Her mener Martinussen at det må være mulig å komme hverandre i møte på venstresiden.

– På arbeidsliv må venstresiden sammen være «tough on crime». I forrige uke fikk vi for eksempel, på Rødts initiativ, vedtatt på Stortinget at Arbeidstilsynet kan kreve høyere gebyrer. Framover skal hele verktøykassa til Arbeidstilsynet gjennomgås. Dette må vi levere på, det må skje i praksis, mener Martinussen.

– Den nye barnehageloven er også en viktig sak vi skal behandle på Stortinget. Da er det viktig at vi klarer å slå ring rundt det offentlige og ideelle velferdstilbudet og styrke den kontrollen folkevalgte har med kommersielle konsern. Når det gjelder behandlingen av endringene i abortloven, må vi bruke den historiske muligheten vi har nå til å sikre progressive framskritt, sier den påtroppende Rødt-lederen.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

– Bør skjermes

Martinussen trekker også fram arbeidet med nasjonal helse- og samhandlingsplan.

– Det er den store saken om sykehuspolitikk akkurat nå. Der skal Stortinget behandle hvordan vi skal organisere av sykehusene, og da mener vi at særlig utsatte, sårbare tjenester som barsel, rus og psykiatri bør skjermes for prislapper og innsatsstyrt finansiering, sier hun til Dagsavisen.

– Vi bør også få til noe på tannhelsereformen. Det er et folkekrav som grunnplanet i Ap og Sp har et stort engasjement for, og som landsmøtene deres har vedtatt stadig bedre politikk på, framhever Martinussen, som også nevner Palestina-spørsmålet som et område venstresiden kan få til noe på.

– Regjeringen kom jo med en gledelig nyhet om at Norge endelig skal anerkjenne Palestina. Dette er noe Rødt har jobbet lenge for. Dette må vi fylle med konkret innhold. Jeg mener at det betyr at vi må trekke oljefondet ut av Israel og innføre sanksjoner mot Israel.

Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?

Skuffet over regjeringspartiene

Den påtroppende Rødt-lederen håper de andre partiene vil komme Rødt i møte på disse sakene, på tross av at hun denne våren er skuffet over regjeringen. Hun peker på at de gikk til høyresida for å få støtte til pensjonsforliket, til jordbruksoppgjøret og til kvotemeldingen innenfor fiskeriene.

– I pensjonsforliket fikk vi til noen forbedringer for arbeidsuføre og arbeidsfolk som har stått lenge i tunge yrker, men Rødt kunne ikke gå med på den økte pensjonsalderen. I de andre sakene viste vi også samarbeidsvilje og stilte med konkrete løsninger, men regjeringen grep ikke sjansen og søkte støtte på høyresida, mener Martinussen. Vi viste samarbeidsvilje, men regjeringen grep ikke sjansen og søkte støtte på høyresida, mener Martinussen.

Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen