Nyheter

Kortere behandlingstid har gitt vindkraftrekord i Europa

I 2023 bygget EU-landene 17 gigawatt (GW) med ny vindkraft. Dette er rekord, men ikke nok til å nå EUs mål om 42,5 prosent fornybar energi i 2030.

EU har lenge presset på for å gjøre behandlingen av tillatelser for å bygge ut fornybar energi, særlig vindkraft, enklere. Dette ble aktualisert etter at Russland angrep Ukraina og Kommisjonen lanserte RepowerEU. Økt fornybar energi skulle bidra til å redusere behovet for russisk gass og gi EU mer fornybar energi til fordelaktige priser.

Nå ser det ut til å ha løsnet for vindkraft på land i EU, ifølge WindEurope.

– Det har vært vanskelig å få tillatelser, nå er situasjonen betydelig bedre, sa direktøren for lobbyorganisasjonen WindEurope, Giles Dickson, til Reuters, da tallene om rekordutbygging ble kjent.

Han understreker at nye EU-regler som kutter behandlingstid og gjør prosessen enklere, har økt antall konsesjoner.

Miljøorganisasjoner bekymret

Men Dickson legger til at det fortsatt gjenstår å se om EU-landene virkelig innfører enklere regler. Det å forenkle konsesjonen for vindkraft, særlig på land, er ikke omstridt bare i Norge. Flere miljøorganisasjoner har vært opptatt av at EUs press for rask behandling kan bety overkjøring av lokale- og miljøinteresser, slik paraplyorganisasjonen EEB skriver her.

Hele 19 prosent av strømmen i Europa kommer fra vindkraft. I siste kvartal i 2023 ble det produsert mer strøm fra vind enn fra kull, ifølge tall Reuters har hentet fra tankesmien Ember.

Må bygge mer

Men tempoet det nå bygges i er ikke stort nok for å bringe EU i rute med målene for 2030. For å nå EUs fornybarmål må det bygges 30GW med ny vindkraft hvert år frem til 2030, skriver WindEurope i sin pressemelding.

Det er vindkraft på land som står for det meste av utbyggingen i 2023, 14 GW er på land, mens 3 GW er offshore.

Det var Tyskland fulgt av Nederland og Sverige som bygget mest vindkraft. Nederland var det landet som bygget mest havvind med 1,5 GW, inkludert «Hollandse Kust Zuid,» som til nå er verdens største offshore vindkraftanlegg.

Kostnader og flaskehalser

Europas vindkraftbransje har slitt de siste årene. Det er særlig tre forhold som har skapt problemer: økt inflasjon og dermed stigende kostnader, økt konkurranse ikke minst fra Kina og flaskehalser som har gitt lang saksbehandlingstid.

Det er ikke bare vindkraftbransjen som merker problemene. Det installeres solenergi som aldri før i EU, men suksessen kommer med en bismak. Kineserne produserer mer – og billigere – enn noensinne. Overkapasitet i hele produksjonskjeden kan føre til at europeiske produsenter av solceller går konkurs.

Egen tiltakspakke

I oktober la EU-kommisjonen fram en vindkraftpakke. Målet med den er å sette ytterligere fart i utbygging av vindkraft, ikke minst havvind. Kommisjonen la der frem tiltak som både skal gjøre det lettere å få konsesjon, men også bedre muligheten for finansiering. For å sikre at Europa har en vital vindkraftindustri, skal det ikke lenger bare være pris som avgjør når anbud lyses ut. På den måten vil EU bidra til å beskytte industri i EU-EØS-området mot Kina, som mange hevder dumper vindturbiner på det europeiske markedet.

I tillegg har 26 EU-land og Kommisjonen signert EUs vindkraft charter som forplikter dem til å styrke satsingen på vindkraft.

Alf Ole Ask er Energi og Klimas korrespondent i Brussel. Ask skriver om det som skjer innen klima- og energifeltet i EU, og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Stillingen i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.


Mer fra Dagsavisen