Nyheter

Dramatisk økning i dårlig psykisk helse hos unge kvinner i Oslo: – Bekymret

Øker med 18 prosentpoeng: – Tallene gjør meg bekymret, sier helsebyråden.

Tirsdag kom rapporten Oslohelsa 2023, som viser at den psykiske helsa til særlig unge i Oslo har blitt dramatisk forverret siden før pandemien.

Andelen med psykiske plager i aldersgruppen 18–24 år har økt med 18 prosentpoeng blant kvinner og 9 prosentpoeng blant menn fra 2020 til 2022, viser rapporten, som publiseres av Oslo kommune hvert fjerde år.

– Tallene gjør meg bekymret. Det er altfor mange innbyggere i Oslo som sliter med den psykiske helsen sin, som trenger hjelp og som skal få det. Det viser blant annet hvordan pandemiens spor fortsatt er til stede i Oslo, sier helsebyråd Saliba Korkunc (H) til Dagsavisen.

– Kommer pandemien til å være et merke i folks psykiske helse, som vi fortsatt vil se om mange år?

– Jeg håper virkelig ikke det. Men jeg tror det kommer til å prege, særlig de som gikk på skole og studerte, i mange, mange år, sier han.

Korkunc er særlig bekymra for de som kom utenbys fra for å studere i Oslo under pandemien og endte opp isolert på studenthybler uten mulighet til å få venner og kontakter i hovedstaden.

– Vi må sørge for å ruste opp det psykiske helsetilbudet, sier han.

Kronisk underfinansierte sykehus

– Henger dette sammen med pandemien?

– Ja, det er nok en årsakssammenheng. Men jeg husker godt at psykisk uhelse økte dramatisk også i årene før pandemien. Det var tema i en av Erna Solbergs nyttårstaler. Noen ting er nok en strømning og kan ha andre årsaker enn bare pandemien.

– Men det er klart pandemien er en årsak. I Oslo var det jo veldig strengt, veldig lenge, sier Korkunc, som selv var statssekretær i helsedepartementet i pandemiårene.

Han mener også regjeringen må på banen. Det er tross alt staten som har ansvaret for sykehusene og spesialisthelsetjenesten.

– Sykehusene er kronisk underfinansiert. Og når det foreslås kutt er det ofte innenfor psykisk helse og rus, sier Korkunc.

Satser på skolehelsetjenesten

Som Dagsavisen tidligere har meldt har det blågrønne byrådet allerede satt i gang en satsing på skolehelsetjenesten, som skal styrke arbeidet med psykisk helse i skolene. Men han mener vi også trenger større endringer i tiltakene.

– Det er for lange køer, og de har bare økt de siste årene, sier Saliba Korkunc.

Et av områdene han vil satse på er et tilbud som heter Rask psykisk helsehjelp.

– Det er et konsept som er hentet fra Storbritannia, og som innebærer at hvis du sliter med søvnvansker, mild angst, skilsmisse, livskrise, så kan du ta kontakt med dette tilbudet og få veldig raskt hjelp.

– Det å ta tak i problemene før de vokser seg store er viktig.

Han instruerer nå alle bydelene om å gi dette tilbudet til alle, ned til 16 år.

– Overrasker tallene deg?

– Ja, de er enda høyere enn jeg trodde.

Oslo sliter med rus

Rapporten viser store ulikheter internt i byen. Det er store forskjeller etter innbyggernes utdannings- og inntektsnivå, står det. «God helse og gode levevaner er ujevnt fordelt», kan vi lese.

Forskjellen på kvinner og menns levealder er også tilstede, selv om den er blitt litt mindre. Ifølge rapporten er det nå seks år forskjell i forventet levealder fra Vestre Aker til Sagene.

Sammenliknet med resten av landet har Oslofolk mindre hjertesykdom, kols, og lungekreft. Vi dør sjeldnere av slag, enn snittet for landet. Men Oslo er godt over snittet for ruslidelser.

– Det er ikke noe nytt. Oslo har en særegen storbyproblematikk, blant annet knyttet til rus. Det er større rusmiljø her. Og mange flytter hit for å få bedre tilgang til rusmidler. Men vi må aldri svartmale situasjonen. Der det går bra, må vi fortsette å gjøre det som fungerer, sier han.

Korkunc er en sterk tilhenger av rusreform.

– Det finnes ikke empiri på at straff hjelper. Bevisbyrden ligger på de som vil fortsette å straffe, sier han.

Samtidig mener han ikke alt er bekmørkt i rapporten.

– Det er mange parametere som går i riktig retning i Oslo. Vi er på toppen nasjonalt i tillit til hverandre. Det tror jeg er utrolig viktig. At du ikke mistror naboen din.

– Det tror jeg er noe av årsaken til at vi kom oss relativt bra gjennom pandemien, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: