– José, Juan … María dro også?
Den 85 år gamle bonden Isidrio Ayala sitter utenfor huset ved elven Ulúa i vestlige Honduras. Han ramser opp bekjente som har reist fra området og satt kursen mot USA, på jakt etter et bedre liv. Det er ikke noe nytt at folk flykter fra det fattige mellomamerikanske landet, som også er blant landene i verden med høyest drapsrater. Men de siste årene har konsekvensene av klimaendringene blitt mer merkbare og gjort levekårene enda vanskeligere.
Ayala har siden 1970-tallet levd av å dyrke bønner, yuca og ris, som så mange fattige bønder i Mellom-Amerika. Han har merket hvordan tørkene blir lengre, årstidene mer uforutsigbare og regnet kraftigere. I mai, juni og juli kunne han vanligvis høste grønnsakene han dyrker, men nå må han ofte vente til august. Før hadde han blant annet griser, men det har han ikke lenger råd til.
– Det er ikke det samme nå som før, det har vært store endringer. I dag er alt mye vanskeligere. Det er mer usikkert. Når du tror det er vinter, er det plutselig sommer – og motsatt. Det er mer uforutsigbart, sier han.
Ødelegger livsgrunnlaget
I Honduras, El Salvador og Guatemala – landene som utgjør det såkalte nordlige triangelet i Mellom-Amerika – driver 30 prosent av befolkningen med jordbruk. Det gjør en stor del av befolkningen særlig sårbare for klimaendringene.
Høsten 2020 skyldte også to kraftige orkaner, Iota og Eta, inn over Mellom-Amerika med få dagers mellomrom og forårsaket enorme ødeleggelser. Rundt 200 personer mistet livet i Honduras og Guatemala, men de gjorde stor skade blant annet også i Nicaragua. Orkanene ødela hus og oversvømte hele landsbyer. De gjorde mye av jorda til Ayala udyrkbar, men vannmangel og mer ekstreme temperaturer gjør også at han dyrker mindre nå enn han gjorde før. Det er ventet at klimaendringene vil bringe med seg mer ekstremvær som de to orkanene.
– Vi har lidd mye. Alt ble ødelagt etter den siste av orkanene, sier han.
Mange av områdene i verden som allerede er de fattigste, vil rammes hardest av klimaendringene. Mellom-Amerika står for en forsvinnende del av de globale klimautslippene, men her vil klimaendringene ramme hardt. Mer ekstremvær, lengre tørkeperioder og kraftigere regn er blant konsekvensene.
De unge drar
21 år gamle Santos Hermán García León er fra landsbyen Carrizalon, som ligger bare noen hundre meter fra grensen til Guatemala, i provinsen Copán. Han viser fram brønnen der landsbyen henter vannet fra. Han forteller at det stadig blir mer vannmangel, noe som meker særlig i tørketiden.
– Mange har den siste tiden mistet det de har dyrket. Noen ganger regner det for mye, andre ganger for lite. Dette gjør at avlingene tørker ut eller ikke blir noe av. Det gjør at familier ikke får nok å leve av, sier García.
De siste tre tiårene har migrasjonen fra Mellom-Amerika økt kraftig. 16,2 millioner mellomamerikanere bodde i 2020 i et annet land enn fødelandet, ifølge FN. Globalt kan klimaendringer gjøre 216 millioner til internt fordrevne innen 2050, ifølge Verdensbanken. Migranter fra Honduras utgjorde flertallet av de som prøvde å krysse Mexico-grensen over til USA i fjor, ifølge amerikanske tollmyndigheter.
De fleste i området ved grensen til Guatemala lever under fattigdomsgrensen. Også her rammet orkanene svært hardt og gjorde at mange familier mistet livsgrunnlaget sitt. I Carrizalon lever så godt som alle av dyrking av bønner og mais.
– Klimaendringene og den politiske situasjonen i landet gjør at unge migrerer for å finne en mulighet til å støtte familiene sine, sier García.
Vi går sammen med ham til bekken som legger grunnlaget for vanntilgangen i landsbyen. Han peker på elven og forklarer hvor lite vann det er i forhold til hvordan det har vært tidligere.
– Vannsituasjonen her er veldig krevende. Det er veldig lite vann. I det siste har det blitt mye varmere, sier han.
Når innbyggerne i landsbyen ikke lenger kan dyrke mais og bønner, må de kjøpe det. På grunn av den høye arbeidsledigheten i området har mange ikke råd til å kjøpe mat, forteller han.
[ Enorme ødeleggelser etter to orkaner: – Livet blir ikke vanlig igjen ]
Vil også dra
Mange på Garcías alder, menn i begynnelsen av 20-årene, rømmer fra Honduras på grunn av volden som de beryktede gjengene står bak. I grenseområdene mellom Honduras og Guatemala er det lite gjengkriminalitet som i de større byene, men her er det fattigdommen som sender tusenvis nordover mot USA. Ødeleggelsene etter Eta og Iota var bare enda et argument for mange. Mange hus ble ødelagt som følge av flommene, og jorda er to år etter fortsatt vanskelig å dyrke mat i.
Copán-provinsen ligger i den såkalte Corredor Seco, den tørre korridoren, et geografisk område som strekker seg fra Mexico i nord til Costa Rica i sør. Området er ansett for å være blant de mest utsatte for klimaendringene.
– Hvis jeg hadde vært sikker på at jeg hadde kommet fram til USA, hadde jeg også dratt, sier García.
Det mexicanske migrasjonspolitiet behandler migranter hardt, og papirløse som drar gjennom landet, blir derfor ofte presset til å velge veier utenfor statens kontroll. De blir de lette ofre for kriminelle grupper. Mange kvinner blir voldtatt på veien, mens andre ender opp i menneskehandleres hender. Mange blir stanset av grensepoliti og deportert tilbake til hjemlandet.
Flere unge i Carrizalon har prøvd å rømme, men de har blitt deportert og er nå tilbake i landsbyen, forteller García.
Honduras ble også kastet inn i en politisk krise i 2009 da militæret, høyesterett og flertallet i nasjonalforsamlingen fjernet venstresidepresidenten Manuel Zelaya. Årene i ettertid har vært preget av politisk kaos og flere valg med omfattende anklager om valgfusk. I november i fjor vant venstresiden på nytt valget, og 12 år med kuppregimet ble tilbakelagt.
Dårligere avlinger
Blant annet tørkeperioder i Mellom-Amerika er ofte påvirket av værfenomenet El Niño. De siste årene har El Niño kommet oftere, vart lengre og vært mer intenst enn tidligere. Det er ventet at klimaendringene vil gjøre El Niño mer intense.
Dagsavisen møter 21 år gamle Keyli Gloribel Ponce i byen Santa Bárbara. Hun er fra en liten landsby et par timers kjøretur utenfor byen, som heter Nuevo Celilac.
Over hele Santa Bárbara-provinsen har tilgangen til vann blitt vanskeligere og vanskeligere. Mange vannkilder har forsvunnet på grunn av harde tørkeperioder.
– Mange reiser til byene, men det er også mange som tar avgjørelsen om å dra til et annet land, i hovedsak til USA, for den amerikanske drømmen. Det er særlig unge som drar, sier Gloribel.
Verdensbanken anslår at antallet internt fordrevne som følge av klimaendringer i Mellom-Amerika og Mexico vil doble seg mellom år 2020 og 2050. Det er de sårbare økosystemene og levesettene som ligger til grunn for prognosene. Det er særlig knyttet til vannmangel og at avlingene blir dårligere.
Mellom-Amerika er allerede kjennetegnet av et klima med tørker, tropiske stormer, kraftig regn og mye vind, ifølge FN. I Nuevo Celilac lever de fleste familier av å dyrke mais og bønner, men også her har avlingene de siste årene blitt dårligere og dårligere.
– Der jeg bor, har mange vannkilder forsvunnet, noe som påvirker avlingene, sier Gloribel.
FN anslo i 2021 at over 8 millioner mennesker går sultne i El Salvador, Guatemala, Honduras og Nicaragua. Antallet ble firedoblet på de tre årene mellom 2018 og 2021.
Gloribel sier hun kjenner personer som har blitt kidnappet på veien mot USA, eller som har blitt pågrepet og deportert tilbake til Honduras.
– Påvirker alle delene av livet
Betty Vazquez leder den regionale miljøorganisasjonen Movimiento Ambientalista Santabarbarense (MAS) i Honduras. Hun sitter på kontoret sitt i provinshovedstaden Santa Bárbara.
– Klimaendringene påvirker alle delene av livet her. Det påvirker dyrene, plantene, menneskene og økosystemene, sier Vazquez.
Temperaturene har blitt høyere og høyere, men samtidig svinger de mer, så det blir også enda kaldere enn før når det er kaldt. Vazquez forteller om redusert tilgang på vann for innbyggerne.
– Mye av migrasjonen fra Honduras dreier seg nå om klimaendringer, sier hun.
Mangelen på vann skyldes lengre tørkeperioder, men også oversvømmelser. Blant annet ødela orkanene i 2020 vannforsyningen til Santa Bárbara. Nesten to år etter orkanene er fortsatt ikke vannforsyningene kommet tilbake på nivåene de var på.
Hun viser Dagsavisen orkanens herjinger etter at den førte til at elven Ulúa gikk over sin bredden.
– Produksjonen her blir ødelagt, sier Vasquéz og peker utover tomme områder med jord ved siden av elven, der det tidligere ble dyrket mat.
Nesten to år etter orkanene Eta og Iota er ødeleggelsene fortsatt synlige i sentrum i Santa Bárbara. Elven som renner gjennom byen, er delt av en haug med steiner og sandmasse som ble skylt opp da orkanene inntraff. Ved siden av elven står ruinene etter et av de største hotellene i byen, som ble helt ødelagt av oversvømmelsene.
Sliter fortsatt
Det var i provinsen Santa Bárbara, i tillegg til storbyen San Pedro Sula og de omkringliggende områdene, at orkanene rammet hardest. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ble over fire millioner personer bare i Honduras rammet av orkanene.
Fidelina Vega viser fram hatter, esker og annet håndverk hun lager av en type siv og selger i landsbyen Arada. Orkanene ødela så mye av planten at hun ikke fikk jobbet på halvannet år og mistet livsgrunnlaget sitt. Ifølge miljøorganisasjonen MAS gjør mangelen på råvarer, vannmangel og økende temperaturer at framtiden til håndverkerne står på spill.
– Alle her jeg kommer fra, jobber med dette. Etter orkanene mistet vi livsgrunnlaget vårt. Nå har det begynt å gå litt bedre, sier hun.
Kvinner rammes
Ifølge en rapport fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) gjør de tradisjonelle kjønnsstrukturene Mellom-Amerika at kvinner og barn er særlige sårbare for klimaendringer. I Honduras er mange kvinner husmødre, og ifølge IOM er kvinner mer utsatt for konsekvensene av orkaner og annet ekstremvær.
Waldina Medina og Rosmery Briones kommer begge fra området Chinda, som ligger i Santa Barbara-provinsen. De er begge husmødre og mener klimaendringene rammer kvinner i særlig stor grad. I Chinda lever nesten alle av å produsere bønner, mais og frukt.
– Klimaendringene påvirker oss kvinner mest, for det er vi som passer på huset. Det er vi som lager mat og bruker mest vann, sier Briones.
Området består av mange små lokalsamfunn, og ti av dem ble fullstendig isolerte da orkanene kom. Bruer som ble ødelagt, gjorde at tilgangen til resten av landet ble mistet. Orkanene tok også med seg mange trær, som igjen har fått konsekvenser for tilgangen på vann.
– På grunn av mye regn har avlinger blitt ødelagt. Orkanene gjorde også at mange ble hjemløse. Mange tapte alt de hadde, sier Medina.
Gir ikke opp
Selv om 85 år gamle Isidrio Ayala gjennom sin levetid har sett mange unge rømme landet og opplevd at klimaet har blitt vanskeligere og vanskeligere for bønder som ham, mener han man må gjøre det beste ut at det man har. Som andre bønder er han vant til å måtte tilpasse seg naturen.
– Dette er ting knyttet til naturen, og vi må være klare for å bruke det vi får tilbudt, sier han.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen