Til sommeren braker det løs: – Som å bygge en landsby for å så rive den to dager senere

Hvem: Bjørnar Mæland

Hva: Produksjonssjef for Mablisfestivalen

Hvorfor: Til sommeren får Stavanger-folket og resten av Norge endelig oppleve Mablisfestivalen slik den normalt pleier å være. Med dyktige artister, flust av mennesker, god mat og drikke, tror produksjonssjef Bjørnar Mæland at årets festival blir den beste de har arrangert siden oppstart i 2016.

– Hei, Bjørnar! Mablisfestivalaen nærmer seg stadig, og til sommeren braker det løs. Kan du fortelle litt om jobben du gjør inn mot festivalen?

– Det å bygge en festival for to dager er litt som å bygge en landsby på to dager for å så rive den igjen etterpå. Jeg har en del ansvarsområder. Min jobb er å sørge for at det er en arena som vi planlegger størrelsen på i forhold til hvor mange publikummere vi skal ha inn i den. Ha kontroll på flyt både inn og ut fra området, hvor mange toaletter som trengs, tilrettelegging av barer og restauranter på området. Hovedansvaret for arenaen er det jeg som står for – alt fra sceneproduksjon til backstageproduksjon.

– Hvor lenge har du jobbet som produksjonssjef for Mablisfestivalen?

– Jeg har vært med siden oppstarten av festivalen i 2016.

– Er dette en 100 prosent jobb?

– Til å begynne med var det en jobb på siden av den jobben jeg opprinnelig hadde. Jeg har jobbet som lysdesigner og prosjektleder for store leverandører for lys og bilde de siste 20 årene. Nå er dette en 100 prosent jobb.

– Hvorfor holder Mablisfestivalen til på akkurat Våland?

– I 2014 flyttet jeg til Våland og gikk en del turer i nærområdet. Da jeg gikk i denne parken som nå brukes til Mablisfestivalen, tenkte jeg at den var midt i blinken for en slik festival. Det er mye som ligger automatisk til rette der for at det kan bli en god festival. Da jeg så Eirin Sandstad og Birte Nettelhorst Bærheim i Rogalands Avis en dag i 2015, tok jeg kontakt med Birte. Hun har jeg kjent siden 12-årsalderen. Jeg fortale om min interessert i å lage festival med dem, og jeg kom med et forslag til hvor den kunne arrangeres. Det var hun positiv til.

– Deretter ble det en befaring med kommunen, som i utgangspunktet ønsket at vi arrangerte det på Lassa, utenfor Oljemuseet eller i Bjergsted. Der hadde de mye infrastruktur på plass allerede. Men jeg sa til kommunen at det vi leter etter er noe mer intimt og mer sexy, derfor viste jeg fram parken på Våland. Alle var enig i at her kunne man arrangere Mablisfestivalen. Slik ble det, heldigvis. Etter dette ble jeg fort tatt inn i produksjonsteamet for festivalen.

– For noen dager siden kom nyheten om at Sondre Lerche skal opptre hos dere i sommer. Hvor fornøyd er du med opplegget og artistene i år?

– Jeg er utrolig fornøyd med både artistene og programmet vårt i år. Sterkeste programmet vi noen gang har kunnet produsere. Det viser igjen på salget vårt, også. Vi har solgt mye bedre med festivalpass, sammenlignet med 2018 og 2019. Dersom du vil ha festivalpass til begge dagene bør du ikke vente for lenge med å kjøpe billetter. Det er ganske stor pågang. Programmet vårt er også godt gjennomførbart. Selv om vi har noen internasjonale artister på plakater, er det bevisst at det er en del norske artister i år. Grunnen til det er først og fremst at artistene har lyst å opptre på Mablisfestivalen, men også det at pandemien er over i Norge. Slik er det ikke i USA og andre land i Europa. Derfor får man i år enda flere skandinaviske artister. Det er artig at de har lyst å opptre hos oss her i Stavanger.

– Hvem velger inn artister?

– Vi har en bookinggruppe. Det blir stort sett gjort av daglig leder på Folken, Jesper Brodåsen og Espen Håland, som tidligere jobbet som bookingansvarlig på Tou, men som nå har byttet jobb til Lervig Bryggeri. For å ikke miste touchen med musikkbransjen ville han veldig gjerne bidra med sin kompetanse hos oss i Mablis. Så er det Eirin og meg som er vedtaksfattende i dette. Men i det store og hele ligger hovedansvaret hos Jesper og Espen.

– Hvordan var planleggingen av Mablisfestivalen i pandemiårene?

– Utrolig frustrerende. Alt var veldig uvisst. Prosessen med å bestemme hvordan festivalen skulle bli, var en veldig vanskelig og stressende prosess. Det var så mange endringer i smittetrykket til enhver tid. Vi hadde en smertefull vår. Men når gjenåpningsplanen for trinn to ble lansert, da hadde vi noe å jobbe etter. Det gjorde alt lettere. Da planla vi ut ifra 200 mennesker i hver kohort og maks tre kohorter. Vi kjøpte derfor 600 sakkosekker. Det var det som ble det riktige og håndterbare valget, ettersom alle måtte sitte og se på konsert. Vi ville lage det veldig komfortabelt for publikummerne i pandemien. Det var både trygt og smittevernforsvarlig.

– I år er tonen annerledes, vel?

– Uten tvil. I år blir det en fullskala normalproduksjon. Det blir Mablisfestival slik som i 2019, med alt det kjekkeste vi kan i denne byen: To scener, masse deilig mat, masse god øl fra Lervig. Vi skal selge ut 3500 billetter per dag. Vi har i utgangspunktet plass til flere mennesker, men vi gjør dette bevisst på grunn av organisasjonen vår ikke har levert en fullskala produksjon siden 2019. Selv om vi har store ambisjoner, og skal slippe inn flere mennesker i arenaen på sikt, vil vi ikke gjøre det i år. Årets festival vil vi levere med smil og lave skuldre. Sørge for at stemningen er der og at vi ikke gjør noe som ødelegger den. Dette gjør vi slik at vi har nok folk til at øl-køene ikke blir for lange og at toalettene blir rengjort.

– Er det mange frivillige som ønsker å jobbe for dere under Mablisfestivalen?

– Ja, vi har fått en del henvendelser. Men det er fremdeles et godt behov for flere om bord. Jo flere jo bedre. Spesielt for nyinnflyttede studenter som kanskje ikke har hatt det store nettverket de to siste årene med pandemi. For folk som søker fellesskap, er det å være frivillig på festival et utrolig godt sted å bli kjent med nye folk. Man jobber sammen mot et fast mål. Dermed får man venner man lærer seg å stole på, eller ikke stole på. Det er også en dødsbra mulighet til å se mange gode artister.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

Det er et vanskelig spørsmål og svare helt ærlig på. Men det som åpnet øynene mine for å tenke mer på en organisasjon mer enn bare meg som arbeidstaker, var en gang midt på 2000-tallet. Da kom det ut en bok som heter «Ona fyr». Boken inspirerte meg ganske voldsomt og jeg forsto bedre hva som måtte til for å bygge et samhold, retning og plan for folk som jobber sammen.

– Hva gjør deg lykkelig?

Enkle ting som krabbefiske, bading i saltvann om sommeren, ungene og familien min. Og selvfølgelig konsertproduksjon og konserter – som jo er jobben min.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Akkurat for øyeblikket tror jeg det ville blitt vår kulturminister, Anette Trettebergstuen.

– Hvorfor akkurat henne?

– Fordi at hun kunne fortalt litt om økosystemet i norsk kulturbransje. Spesielt den kommersielle delen av kulturliv: De som under normale omstendigheter driver butikk basert på å selge billetter til et publikum. Jeg er helt overbevist om at det er ting der som hadde vært interessant å snakke om. Hva er forskjellen på en kulturnæring og vanlig næring? Det ville jeg diskutert med henne.