Nyheter

Skal flere få ekstrapensjonen AFP? Les hva partiene på Stortinget mener

Det pågår en politisk strid om hvem som tar regningen for en ny tidligpensjon. Dette mener partiene om forslaget fra partene i arbeidslivet.

AFP? De som arbeider i en bedrift med tariffavtale hvor AFP inngår kan ta ut avtalefestet pensjon – tidligst fra fylte 62 år. Det er flere krav som må oppfylles for å benytte AFP. Det betyr at ikke alle kan ta ut AFP, selv om de jobber i en bedrift med AFP i privat sektor.

Det er full strid om en ny avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor. Både fagbevegelsen og de rødgrønne partiene har tatt til motmæle etter at statsminister Erna Solberg (H) nylig sa nei til å øke det statlige bidraget. Nå setter LO-leder Peggy Hessen Følsvik og leder Jørn Eggum i Fellesforbundet sin lit til at et regjeringsskifte vil berge ordningen.

Krav om mer statlig bidrag

En reformert AFP-ordning, som LO og NHO ble enige om i mai, er beregnet å koste om lag 20 milliarder kroner mellom 2023 til 2080. Den vil gjelde for årskull født i 1961 og senere, mens de som er født før, blir værende i dagens ordning.

I dag får bare de som har jobbet i en AFP-bedrift sju av de siste ni årene før man fyller 62 år, utbetalt AFP. I det nye forslaget skal alle årene man jobber i en AFP-bedrift regnes med når AFP-en blir fastsatt.

LO og NHO mener det er avgjørende at myndighetene bidrar mer enn i dag. Statens bidrag er på en tredel av utbetalingene til den enkelte AFP’er.

Fordi langt flere vil få AFP, vil kostnadene også øke. Dagens ordning omfatter cirka 22 prosent av alderspensjonistene i privat sektor, mens 66 prosent i framtida vil kunne være omfattet av den nye ordningen.

Sjekk tariffleksikonet: Hva er avtalefestet pensjon (AFP)?

NHO mener at forslaget til reformert AFP har blitt mer rettferdig og vil være med på å styrke det organiserte arbeidslivet. LO synes AFP er en god pensjonsytelse, men med for mange hull. Det betyr at mange slitere i arbeidslivet ikke får den ytelsen de har krav på.

– Utredningen vi har laget sammen med NHO, viser at det er mulig at flere får AFP når arbeidslivet er slutt, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Dette mener partiene om en ny AFP

Ap-leder Jonas Gahr Støre har lovet at en rødgrønn regjering vil ta regningen for en ny og reformert AFP-ordning. Partiet støtter LOs forslag om å øke statens bidrag for en rettferdig og mer forutsigbar ordning.

– Vi har ikke tatt stilling til finansieringen ennå, men det er naturlig å sette seg ned med partene i arbeidslivet og finne gode løsninger. Det er i tråd med trepartssamarbeidet og den norske modellen, sier Rigmor Aasrud, arbeidspolitisk talsperson i Ap, til FriFagbevegelse.

– Dagens ordning har åpenbare svakheter, og behovet er stort for å gjøre endringer. Svaret er å gå inn i utredningen og se på problemstillingene framfor å overlate det til partene å finansiere en ny modell. Det viser at høyreregjeringen og Ap tenker forskjellig når det gjelder trepartssamarbeidet, mener Aasrud.

SV har programfestet at staten skal delta aktivt for å få på plass gode ordninger for AFP. Partiet støtter utredningen fra LO og NHO.

– Det er ikke uten grunn at fagbevegelsen er opptatt av dette. Flere vil få AFP. Da må ordningen bevares og være forutsigbar. I et arbeidsliv som blir stadig tøffere og mer brutalt, er det mange som ikke når ordinær pensjonsalder, sier stortingsrepresentant Solfrid Lerbrekk.

– AFP er sliternes mulighet til en verdig avgang fra yrkeslivet. Dagens regjering vil ikke bidra til å gjøre AFP levedyktig. Vi mener derimot at det er helt nødvendig at staten skal delta for å få trygge pensjonsordninger i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Sps Per Olaf Lundteigen har ikke sett at Ap vil finansiere fullt ut det som LO og NHO er kommet fram til, i sitt forslag til framtidig AFP ordning, men partiet støtter Ap-lederens løfte om å redde ordningen.

– Vi er tilhengere av å gjøre AFP-ordningen mer rettferdig. Det vil koste mer penger også over statsbudsjettet. Hvor mye staten skal bidra med blir et prioriteringsspørsmål i statsbudsjettene, sier han.

Rødt og leder Bjørnar Moxnes ivrer for en ny og forbedret AFP med økt statlig bidrag. Moxnes mener det er bra dersom en ny utredning sørger for å tette hullene i dagens ordning.

– Samtidig som flere vil være kvalifisert, vil ingen miste rettighetene sine på tampen av yrkeskarrieren. Det koster mer penger å sikre AFP for flere enn i dag. Vi er villige til å jobbe med et nytt flertall etter valget for å se på om staten burde øke sitt bidrag til ordninga, sier Moxnes.

MDG vil i samarbeid med LO og NHO vurdere å støtte den nye ordningen. I hvor stor grad partiet ønsker å finansiere ordningen, er ennå ikke vedtatt.

MDGs holdning er at den nye typen pensjonister i stor grad representerer en seniorkraft som må tas i bruk for å bidra til et velfungerende samfunn for alle generasjoner.

Partiet vil innføre en mer fleksibel pensjonsalder. De som ønsker det, kan dermed jobbe lenger enn dagens grense for ordinært stillingsvern.

Høyre sier nei til å øke statens bidrag. Fordelingen skal være som i dag, har statsminister Erna Solberg tidligere uttalt til FriFagbevegelse.

– Skattebetalerne bidrar per i dag med nær 2,5 milliarder kroner i året til AFP, og summen vil øke i tiden framover. Høyre vil fortsette med dette slik at vi kan få en forbedret AFP-ordning. Samtidig må ordningen være økonomisk bærekraftig over tid, skrivet partiet i sitt svar til LO.

Frp har ikke tatt stilling til det nye forslaget fra LO og NHO.

– Vårt generelle syn på AFP ligger fast, og det er at ordningen bør gjelde alle, uavhengig om en er organisert eller ikke, sier Erlend Wiborg i Frp.

– Når det er skattebetalerne som finansierer eller delfinansierer en ordning, må den gjelde for alle. Vi vil alltid jobbe for å bedre pensjonistenes kår, noe vi også har fått gjennomslag for i det siste, forklarer Wiborg.

Venstre vil avvikle det statlige bidraget til AFP-ordningen.

– Hvis AFP-ordningen skal videreføres, bør det være som en ren avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver uten statlig bidrag. Vi mener AFP har en urettferdig utforming, skriver Venstre i sitt svar.

– Ordningen har gått fra å være en målrettet ordning som skulle treffe sliterne i arbeidslivet, til å bli en generell tilleggspensjon for fagorganiserte og arbeidstakere over 62 år som har tariffavtale.

AFP gir rettigheter for drøyt halvparten av oss, men delfinansieres av alle arbeidstakere med flere milliarder hvert år over statsbudsjettet. Dette er urettferdig og feil bruk av det offentliges penger, hevder partiet.

KrF har ikke drøftet den nye utredningen fra LO og NHO grundig nok til at partiet har tatt en avgjørelse om en ny AFP.