Nyheter

Greta Thunberg-effekten hjelper ikke de grønne partiene i Europa

Greta Thunberg-generasjonen kan nå stemme. Så langt har ikke det ført til et merkbart oppsving for miljøpartier i de europeiske landene som har hatt valg i 2021 eller skal ha det neste år.

Det er ikke bare i Norge at De Grønne sliter med å nå sperregrensen etter gode valg i 2019. MDG ble da Oslos tredje største parti med 15,3 prosent.

De grønne partiene gjorde i 2019 et godt valg til Europaparlamentet og har i dag 69 av 705 representanter. I lokalvalg i Frankrike tok de grønne store byer som Lyon, Bordeaux og Strasbourg. I Østerrike gikk De Grønne i regjeringskoalisjon med det konservative folkepartiet ÖVP.

– Pandemien har hatt en effekt på de grønne partienes oppslutning.

—  Simon Matti

Så stengte Europa ned. Siden har det gått tilbake med grønne partier i valg etter valg i Europa. Nå er Greta Thuberg blitt 18 år og kan stemme. I etterdønningene av pandemien synes det som om den grønne bølgen har flatet ut. Klimabrøl og klimastreikende ungdommer føles som en evighet siden. Er det pandemiens skyld?

Stor samleside: Dagsavisen følger klima

Klimapolitikk er blitt mainstream

– Pandemien har hatt en effekt på de grønne partienes oppslutning. Vi som velgere er notorisk dårlige til å ha oppmerksomheten rettet mot flere saker samtidig, sier professor i statsvitenskap Simon Matti ved Universitetet i Luleå til Energi og Klima.

Sammen med andre kolleger har han studert Greta Thunberg-effekten og sier at man fant lite av den når det gjaldt velgere.

– Et annet forhold er at klimaspørsmålet i Sverige, men også i andre EU-land, er blitt mainstream politikk. Det er ikke lenger en spesifikk sak for de grønne partiene. Andre partier er tvunget til å ta disse spørsmålene på alvor. Det gjør at plassen for de grønne partiene minker, sier Matti.

Professoren mener Thunberg kanskje har hatt større effekt på beslutningstakere enn på velgere.

Det er politiske ledere som har innbudt henne til konferanser og gitt henne muligheter til å tale i FN og andre steder.

Energi og Klima har sett på valgresultater i Europa under pandemien, og hva målingene sier om situasjonen i land som skal ha valg i løpet av kommende år. Og det er lite igjen av den grønne bølgen.

Nederland: Det grønne partiet GL gikk tilbake ved valget til nasjonalforsamlingen i mars i år. I 2017 fikk det 9,1 prosent og 14 mandater, som var en fremgang på hele 10 mandater fra 2013. I år fikk det bare 5,2 prosent og endte opp med åtte mandater i den nederlandske nasjonalforsamlingen.

Tyskland: Tre delstatsvalg i vår har vært «oppvarming» til høstens valg til forbundsdagen. De Grønne vant i Baden-Württemberg og SPD i Rheinland-Pfalz. De fikk henholdsvis 32,6 og 35,7 prosent av stemmene. De Grønne gikk frem 2,3 prosentpoeng fra valget i 2016 i Baden-Württemberg, men noterte seg for en liten tilbakegang på 0,4 prosentpoeng i Rheinland-Pfalz. Begge steder lå valgdeltagelsen 6-7 prosentpoeng under forrige valg.

I Sachsen-Anhalt fikk De Grønne i juni snaut 6 prosent, opp bare 0,8. Det var betydelig dårligere enn de hadde forventet.

Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask, skal levere nyhets- og bakgrunnsstoff som forteller og forklarer det som skjer innen klima- og energifeltet i EU – og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Energi og Klimas korrespondent-stilling i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

I september skal Tyskland ta farvel med Angela Merkel som har vært «Bundeskanzlerin» i hele 16 år. Politicos Poll of Polls, som er et gjennomsnitt av flere målinger, viser at De Grønne faller etter en kortvarig stemningstopp tidligere i år. I månedsskiftet april-mai lå de på 25 prosent og var største parti på målingene, mens de i juni er nede i 20. Skandaler rundt den grønne kanslerkandidaten Annalena Baerbock har også bidratt. Her har det vært både CV-juks og ekstrainntekter som ikke er oppgitt. Oppslutningen så langt holder til å være Tysklands nest største parti. CDU/CSU er nå på 28 og har for tiden en viss medvind. SPD ligger stabilt rundt 15 prosent, noe som vil være et katastrofevalg.

Frankrike: Test før presidentvalget

Frankrike: Bare hver tredje velger brukte stemmeretten i sommerens regionalvalg. Ungdommen satt hjemme. Likevel var dette en viktig test før neste års presidentvalg og valg til nasjonalforsamlingen. Valget hadde to tapere: President Emmanuel Macrons parti La République En Marche som i andre valgomgang kun fikk 7 prosent av stemmene. Rassemblement National, med lederen Marine Le Pen, trodde de denne gangen skulle vinne en region, men slik gikk det ikke. Det er disse to som lenge har ligget an til å bli kandidatene i andre runde av det franske presidentvalget. Men nå snakker man om at regionvalget var et comeback for de gamle partiene. Selv Sosialistpartiet (PS) beholdt sine regioner, takket være en allianse med de grønne og et parti til venstre for PS. De Grønne hadde håpet å sikre seg presidenten i en region, men lyktes ikke med det.

England: Ved det utsatte lokalvalget i vår vant de konservative overlegent. De Grønne gikk litt frem og sikret seg 155 kommunestyremedlemmer. Labour er 10 ganger større, og de konservative 20 ganger større enn De Grønne målt i antall taburetter. Men fremgangen bærer bud om at de grønne er i ferd med å bite seg fast og kan bli et parti å regne med på de britiske øyer, skriver BBC News.

Portugal: Ingen av kandidatene med en grønn profil var i nærheten av å utfordre den sittende presidenten Marcelo Rebelo de Sousa i vårens presidentvalg. Han ble gjenvalgt med bred støtte både fra sosialdemokratene og de konservative.

Bulgaria: De grønne og en rekke andre partier hadde slått seg sammen i en egen allianse (Ja, Bulgaria). Den fikk 2,9 prosent av stemmene og null representanter i parlamentet.

Liten Thunberg-effekt på hjemmebane

Sverige: I Greta Thunbergs hjemland sitter Miljöpartiet i regjering. Den ble felt i juni, men Miljöpartiet skal prise seg lykkelig over at det ikke ble skrevet ut nyvalg. Miljöpartiet og Socialdemokraterna fortsetter trolig i en ny koalisjonsregjering. Nå er det ett år til det ordinære valget, og det kan partiet trenge. Dagens meningsmåling plasserer Miljöpartiet godt under sperregrensen på 4 prosent. De risikerer å bli utradert fra Riksdagen, dersom det ikke klarer å heve seg fra dagens 3. Forrige gang Miljöpartiet var under sperregrensen ved valg var i 1991.

Norge: Opplever heller ikke en grønn bølge. Miljøpartiet De Grønne vaker rundt sperregrensen, og i juni ligger de såvidt over på pollsofpolls. Nordmenn går til urnene i midten av september. Høsten 2019 lå MDG godt over 6 prosent og fikk 6,8 prosent ved kommunevalget. Partiets beste noen gang.

Island: Den venstre-grønne alliansen er Islands nest største parti. Det fikk 16,9 prosent ved forrige valg. Nå gir målingene dem 12,9 prosent. Heller ikke på Sagaøya er det noen grønn bølge, om en skal tro målingene foran valget på ny nasjonalforsamling i september.

Slovenia: Parlamentsvalget i Slovenia holdes i juni neste år. Så langt har ikke grønne partier fått plass i landets nasjonalforsamling.

Latvia: Valget holdes neste høst. ZZS er landets grønne parti. Det fikk 19,5 prosent i 2014, 9,9 i 2019 og ligger nå på rundt 12 prosent i de siste målingene.

Ungarn: Det statsbærende partiet Fidesz (Ungarsk borgerforbund) ligger an på målingene til å sikre seg rent flertall i Ungarn i neste års parlamentsvalg. I dag har det 116 av 199 seter i nasjonalforsamlingen. Opposisjonen har samlet seg i en felles front mot Viktor Orbans styre. Den rommer alt fra folk på ytterste venstre, via de grønne til ytterste høyre. Deres plattform synes å bli EU-vennlig, mer sosial, og grønnere.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen