Nyheter

Mobbeombudet i Oslo: – Pila peker feil vei i Osloskolen

13-åringer mobbes mer, og det klages mer på skolemiljøet enn før. Nå tar mobbeombud Kjerstin Owren et oppgjør med stillheten som har senket seg rundt Osloskolen.

Nå er vi ferdige med et skoleår i Osloskolen der pila har pekt feil vei. Elevundersøkelsen viser økning i mobbing blant sjuendeklassinger. Fylkesmannen får flere henvendelser om dårlig skolemiljø. Vi opplever også en sterk økning i henvendelser fra foresatte og skoleansatte som er fortvilet, sier Kjersti Owren, som er mobbeombud for Osloskolen.

Les også: Dette er de nye direktørene i Utdanningsetaten (+)

Før helga kjente hun at det var på tide å røre i det som har vært stille vann for lenge. Hun skrev en tekst på Facebook der hun etterlyste kritiske stemmer og debatt rundt Osloskolen. Det er blitt altfor stille, mener Owren.

«Jeg hører på podcaster og leser i aviser at betydningsfulle personer sier at alt går kjempebra med Osloskolen. Gjør det? På bakrommene, i sosiale medier, i lukkede grupper, ved kaffemaskinen og på sommeravslutningene lever helt andre historier. Om barn, og om voksne, som ikke føler seg verdsatt,» skriver Owren.

Ukulturen

Dagsavisen publiserte teksten til Owren i helga. Og hun har fått en god del meldinger i innboksen. Men det er påfallende få som trykker en synlig like, eller deltar i kommentarfeltet. For tross store ord om tillitsreform og en ny ytringskultur i Osloskolen, opplever ikke mobbeombudet at ukulturen i Osloskolen er borte.

Skolen har alltid vært gjenstand for kritikk. Og det skal den være, hvis den skal utvikle seg i takt med samfunnsendringene. Jeg bekymrer meg over at det ikke stilles spørsmål ved profesjonsetikk eller fagligheten i de beslutningene som nå tas. Det er en øredøvende stillhet i Osloskolen nå, sier Owren.

Selv om det kanskje har vært stille i offentligheten rundt Osloskolen, har det skjedd store endringer internt i etaten som styrer den. Utdanningsetaten har gått gjennom en omfattende omorganisering etter at tidligere direktør Astrid Søgnen forlot sin jobb, og Marte Gerhardsen overtok styringen. Et nytt organisasjonskart foreligger, og Gerhardsen fortalte Dagsavisen forrige uke hvordan hun ser for seg å snu forholdet mellom skoler og etat på hodet. På toppen skal skolene være, og under skal etatens direktører være, for å yte det skolene trenger.

Les også: Gerhardsen freder ingen i Søgnens gamle toppledelse (+)

Aktive skoleeiere

Owren er ikke overbevist om at dette er medisinen Osloskolen trenger. Hun etterlyser et mer aktivt skoleeierskap fra etaten.

At rektor skal være toppleder og etaten et leveranse- og støttesystem, er krise for elevene. De fortjener først og fremst en aktiv skoleeier som bygger kultur for å stille kritiske og faglige pedagogiske spørsmål både horisontalt og vertikalt i styringssystemet. Skoleeier er dessuten et misvisende begrep. Det er jo ingen som eier de offentlige skolene i Norge; de forvaltes på vegne av hele fellesskapet. I Oslo har bystyret det formelle ansvaret. Nå er altså kommunens ansvar delegert helt ned til den enkelte rektor. Min bekymring er at elevrettigheter svekkes, og at kommunen risikerer å bryte loven - spesielt når det gjelder retten til trygt skolemiljø hvor skoleeier har et ekstra skjerpet ansvar, sier hun.

I 2019 fikk Fylkesmannen i Oslo og Viken 147 klager på skolemiljø. Det er en økning på 36 prosent fra året før, skriver ombudet i sin årsmelding fra 2019. Her går Owren hardt ut mot det hun mener er manglende forståelse av hva utfordringer i skolemiljøet ved skolene i Oslo egentlig handler om: skolekultur.

Fikk du med deg våre saker om Osloskolen, sure- og smilefjesundersøkelsen og Thomas Nordahl? Les her.

.Leser man årsmeldingen til mobbeombudet, er det tydelig at det er nettopp opplevelsen av å stå alene uten hjelp som Owren oftest blir servert av de som kommer til henne. Enten det er rektorer, ansatte eller foresatte som tar kontakt.

Ingen kurs og verktøykasser i verden kan levere noe som rommer kompleksiteten i barns kontinuerlige modning, utvikling og samspill. Det viktigste vi må utvikle, er tillitsfulle fellesskap for å stille de gode spørsmålene. Også til barn.

Det er derfor Owren ønsker mer, ikke mindre faglig styring fra Utdanningsetaten. Ikke på enkeltstående mål, men på kvalitet og kultur.  Men aller først ønsker hun mer debatt, og flere røster som ytrer seg om Osloskolen.

Viktigere å få innflytelse

Hvis vi har en kultur der det ikke er akseptert at man ytrer seg kritisk, så får vi en dårligere skole. Og jeg vil påstå at i Osloskolen i dag er det viktigere for folk å få innflytelse og at de rette folka skal like deg, framfor å stå for egne meninger. Det rammer til sjuende og sist elevene, sier Owren.

Men var det bedre før?

Nei. Osloskolen har vært preget av mange år med mistillit. Det alvorlige nå er at det ikke er blitt bedre. Jeg ser rettighetsbrudd mot elever hver dag. Skolene står alene. Vi trenger en debatt om hva en skoleeier i 2020 skal prioritere, og alltid lete etter det pedagogiske argumentet. Er alle fornøyde, siden det er så stille? I så fall er det også bekymringsfullt. Når alle tenker likt, tenker ingen, sier Owren.