Nyheter

– Vi må tåle at naboen klipper gresset i påsken

Påsken er i gang. Straks er dagene i kalenderen røde, noe som betyr at freden skal senke seg over landet. Hva kan du bruke fridagene på uten å bryte mot helligdagsfreden?

I strålende solskinn seiler vi inn i en periode der helligdagene kommer som perler på en snor. Skjærtorsdag, langfredag, første- og andre påskedag. Det er snakk om bypåske og fjellpåske.

Med sen påske kan de være fristende å bare bli hjemme, fikse litt i hagen, ta det forfalne på arbeidet på huset eller vaske bilen.

Men du må faktisk ta en vurdering på hva du kan og ikke kan gjøre disse dagene. I norsk lov står det at det skal være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.

– Sånn som loven om helligdagsfred er formulert er det rom for tolkning. Hva som er utilbørlig larm må man føle litt på. Man kan ikke være helt stille heller, sier seksjonsleder i Sør-Vest politidistrikt, Anita Edgren.

Dermed spørs det hva naboene dine legger i utilbørlig larm. Utilbørlig betyr strengt talt «som strider mot god moral», men blir nok heller sidestilt med upassende.

LES OGSÅ: Alt er klart på turisthyttene, men hvor er folk?

Bør ha god trening

Selv om man nå går inn i en periode der helligdagene kommer usedvanlig tett, både i påsken og mai, og til og med pinse helt ute i juni, mener Edgren at vi bør ha god trening i hvordan vi skal oppføre oss.

– Påsken er egentlig ikke veldig annerledes fra vanlige søndager. Begge deler er helligdager.
Og så var det dette gresset da. Det som kan være vanskelig å finne tid til å klippe i hverdagen.

– Å klippe gresset er jo det typiske eksempelet. Jeg tenker at det bør man få lov til å gjøre i løpet av påsken. Men man trenger kanskje ikke gjøre det før klokken 13.00. Hvis morgenen er rolig, så bør naboene tåle en time med gressklipp på ettermiddagen, sier Edgren.

LES OGSÅ: Stor skogbrannfare i Sør-Norge i løpet av påskeuken

– Spørs på naboen

Heller ikke kirken har noen fasit på hva som er utilbørlig larm.

– Hva som er utilbørlig larm spørs nok på naboen og hvor tett man bor, sier biskop i Stavanger bispedømme, Anne Lise Ådnøy.

Selv respekterer hun helligdagene.

– Hvis jeg skulle klippet gresset i påsken, så hadde jeg kanskje gjort det på påskeaften, før klokken 16.00. Men ellers er jeg så voksen at jeg prøver å unngå motorisert arbeid på søndager også, sier Ådnøy.

LES OGSÅ: Drømmeforhold på fjellet og påskestemning i byen

– Kanskje de tar del i lidelsen?

Siden dagene i påsken representerer forskjellige ting, så har også dagene, naturlig nok, forskjellig innhold. Langfredag har for eksempel hatt en tradisjon i Den norske kirke der man preker over Jesu lidelseshistorie.

I folkelig tradisjon var dagen en sørgedag, der ingen skulle være glad. Et fenomen har også vært langfredagsarbeidet, hvor man skulle identifisere seg selv med Kristi lidelse gjennom å plage seg selv med hardt arbeid.

– Jeg hadde ikke blandet meg dersom naboen klippet gresset. Tradisjonen var jo at man skulle gjøre det verste arbeidet man visste på langfredag, for å ta del i lidelsen. Så om naboen klipper på denne dagen, ville jeg kanskje tenkt det var derfor, humrer Ådnøy.

Rundt om i verden er det ulike tradisjoner for å markere langfredag, flere steder driver enkelte troende selvpining ved rituell pisking eller korsfestelse. Det er selvfølgelig mulig å vurdere en plenklipp opp mot det.

LES OGSÅ: Drømmen om oppstandelse

Hva representerer dagene?

For ordens skyld kan vi ta en oppfriskning på hva de ulike dagene i påsken representerer. I svært korte drag:

Palmesøndag er søndag før påske. Denne dagen feirer man at Jesu inntog i Jerusalem søndag for korsfestelsen. Navnet har dagen fått fordi beretningene sier det ble strødd palmeblader i gaten da han red inn i byen.

Skjærtorsdag er feiringen for Jesu siste måltid med disiplene før korsfestelsen. Det er også herfra nattverden er hentet. Langfredag er dagen Jesus døde på korset.

Første påskedag er dagen som markerer at Jesu sto opp fra de døde.

LES OGSÅ: Knallbra påskepapp

Tror på dialog

Politiet kan straffe utilbørlig larm på helligdager med bøter, men det er sjeldent det skjer.

– Det er ikke sånn at vi drar rundt og leter etter støy. Det har vi ikke kapasitet til. Hvis vi får flere meldinger om støy fra et sted, så drar vi og sjekker det selv, sier Edgren og fortsetter:

– Hvis det viser seg at det støyes for mye, så går vi i dialog. Det holder stort sett med en advarsel så lenge man er samarbeidsvillig. Kanskje vi tipser om at man kan ta seg en appelsin og en Kvikk Lunsj og sette seg i solveggen.

Og kanskje lønner det seg å ta en prat med naboen som irriterer deg, før du tar en prat med politiet. Vi tror jo alltid at det lønner seg med en dialog først. Ta en prat med naboen så løser det seg gjerne. Og så ringer man heller oss om det skulle være vanskelig, sier Edgren.

LES OGSÅ: – Engasjementet blir større med årene

Forbud mot dans i påsken

Tidligere var det også forbudt med dans, filmframvisning og offentlige arrangementer i påsken og pinsen. Det gjorde at dansegulv på datidens diskoteker ble sperret av med stoler og bord, så ingen av gjestene skulle falle for fristelsen og ta seg en sving.

Det er lett å humre litt av dette i dag og tenke at det er i hvert fall lenge siden vi fikk opphevet den typen lover. Men det blir jo et definisjonsspørsmål hva som er lang tid. Loven ble endret i 1995.

LES OGSÅ: Bruker sauer som gressklippere

Ingen regel uten unntak

Da ble det altså lov med dans og kino i påske og pinse. Det ble også lov med offentlige arrangementer på helligdager, så lenge de ikke er i tidsrommet 06.00 til 13.00.

Og så er det jo som det sies, ingen regel uten unntak. Blant annet hvis arrangementet er i regi av tros- eller livssynssamfunn eller hvis det er snakk om utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art så er det allikevel lov mellom 06.00 og 13.00 på helligdager. Og så er arrangementer på 1. og 17. mai selvfølgelig unntatt for denne loven.

LES OGSÅ: Dette kan det bli mer av i Stavanger

Ønsker å fjerne helligdagsfreden

Loven om helligdagsfred ble endret i 1995 fordi regjeringen mente den var utdatert. De siste årene har stemmer tatt til orde for å fjerne loven.

– Jeg tror det er mange som føler at loven er utdatert, sa kulturminister Trine Skei Grande (V) til NRK i fjor.

Hvis man fjerner loven om helligdager og helligdagsfred, framfor å endre paragrafer i lovverket, åpner man samtidig for søndagsåpne butikker.

Nyeste fra Dagsavisen.no: