Kritthvit 
toppolitikk

Av Norges 5,1 millioner innbyggere har 14,9 prosent innvandrerbakgrunn, ifølge Statistisk sentralbyrå. Likevel har bare fem av 169 stortingsrepresentanter innvandrerbakgrunn.

I partiledelsen blant stortingspartiene har ingen partier ledere, nestledere eller partisekretærer med minoritetsbakgrunn.

Blant toppolitikerne i regjeringsapparatet er det ingen statsråder med flerkulturell bakgrunn. Tre av regjeringens 39 statssekretærer har innvandrerbakgrunn.

[ Vil ha minoriteter i SV-ledelsen ]

Verre før

Forsker ved institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, sier at dagens storting har tatt et langt skritt i riktig retning med sine fem representanter sammenlignet med tidligere storting. Men det er først og fremst i lokalpolitikken vi ser mange med innvandrerbakgrunn, forteller han.

- De har lykkes med å bli valgt inn, særlig i kommuner med stor innvandrerandel som Oslo, Drammen, Lørenskog og Skedsmo, sier Bergh.

Han forteller at det først og fremst er på grunn av personstemmer at politikere med innvandrerbakgrunn gjør det bra.

- En forklaring på hvorfor de samme politikerne ikke lykkes like godt ved stortingsvalg kan være at det ikke er personstemmer, sier forskeren.

Demokrati

Han sier politikere med minoritetsbakgrunn har en positivt effekt på innvandreres forhold til det norske demokratiet. Men Bergh er usikker på om flere med innvandrerbakgrunn i politikken vil kunne gi utslag i hva slags politikk som føres.

- Det er det ingen som har studert nøye. Men vi vet fra andre grupper, som kvinners inntog i politikken, at kvinnerepresentanter har noe å si for hvilke beslutninger som fattes, sier han.

Han mener det er grunn til å tro at dersom partiene blir flinkere til å dytte opp minoritetskandidater vil de tjene på det i form av stemmer.

- Særlig Ap har mange aktive politikere med minoritetsbakgrunn, som også har fotfeste i minoritetsmiljøene. Dermed får de flere stemmer, sier Bergh.

stian.fyen@dagsavisen.no