Debatt

Omsorg og «drittpakke»

Skal vi tro Aleris er det ikke mulig å drive et godt nok omsorgstilbud med fast ansatte. Da har vi et problem.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Saksøkerne har hatt høyere lønn som selvstendig næringsdrivende konsulenter enn de ville hatt som vanlig ansatte. De har valgt det selv. Og hører saken egentlig hjemme i domstolen, eller er den resultat av en politisk kampanje fra Fagforbundet? Det var blant påstandene i innledningsforedraget til Aleris sin advokat, Eirik Edvardsen, i Oslo tingrett torsdag.

Den første uka i den totalt tre måneder lange rettssaken, der 24 omsorgsarbeidere saksøker Aleris, er snart omme. Ordene har vært harde, både fra advokatene til Aleris og de som har saksøkt dem. «Grov arbeidslivskriminalitet», sa saksøkernes advokat mandag, mens Aleris sin advokat gikk langt i å antyde at saken er resultat av en politisk kampanje fra Fagforbundet. Han trakk blant annet fram at anmeldelsen mot Aleris, for omfattende brudd på arbeidsmiljøloven, ble levert dagen før første medieoppslag, i beleilig tid for å bli en snakkis, uka før Arendalsuka.

Rettssaken startet mandag: Med lua i hånda mot EØS

Det er helt klart at Fagforbundet har hatt en strategi for å skape oppmerksomhet rundt Aleris-saken. De er partshjelper, men ikke part i saken. Bruken av medieoppslagene i et angrep mot saksøkerne føyer seg inn i måten Aleris har forsvart seg hele veien. Vi husker fortsatt at Aleris-direktør Erik Sandøy avviste saken i høst med utsagnet «ideologisk drittpakke».

Selvsagt handler Aleris-saken om politikk, selv om det er det arbeidsrettslige som behandles i tingretten. Hva slags arbeidsliv vi skal ha, og hvordan helse- og omsorgstjenestene våre skal drives, er gjenstand for politisk uenighet. Derfor er det naturlig at den politiske diskusjonen går parallelt med at retten skal vurdere lovligheten i å definere arbeidere som gjør samme oppgaver som fast ansatte, som selvstendig næringsdrivende.

Ved å rette skytset mot Fagforbundets medieutspill, og deres syn på hvordan arbeidslivet bør fungere, unnlater Aleris å besvare spørsmålet: Hvorfor er det så viktig for dem å bruke selvstendig næringsdrivende omsorgsarbeidere, framfor å ansette dem på heltid, deltid eller midlertidig?

Aleris svarer: Dagsavisens magiske mikrofonstativ

Spørsmålet er blitt forsøkt besvart av blant andre Fagforbundet: Aleris slipper unna forpliktelser som arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon og sykelønn. Dette gjør det mer lønnsomt for dem å fortsette å bruke det de omtaler som konsulenter. Men skal vi tro Eirik Edvardsen, Aleris sin advokat, har ikke Aleris spart penger på dette. Gjennom en rekke eksempler viste han i retten hvordan saksøkerne har fått mer utbetalt enn de ville gjort som vanlige lønnsmottakere.

Det skal imidlertid mer til enn noen grafer for å bevise at Aleris ikke har hatt en kostnadsmessig fordel av konsulentbruken. Én ting er lønnskostnader, en annen ting er kostnaden som ligger i å ha et arbeidsgiveransvar.

Fordelen med å ha selvstendig næringsdrivende omsorgsarbeidere er, ifølge Aleris, at det passer til den fleksibiliteten de er avhengig av i omsorgssektoren. Behovene for kompetanse kan variere, og det gjør det enklere å tilpasse bemanningen etter brukernes behov. Dersom argumentet skal holde, må det belyses bedre hvorfor arbeidsoppgavene ikke kan løses med en større andel fast ansatte og noen tilkallingsvikarer, slik det gjøres en rekke andre steder. Har brukerne ved Aleris sine omsorgsboliger så varierende behov fra uke til uke at det må hentes inn ny kompetanse fortløpende, framfor å ha en fast stab med miljøterapeuter?

I Oslo har byrådet denne uka tatt til orde for et forbud mot konsulentbruk i helse- og omsorgstjenester, med visse unntak der det er behov for spesialkompetanse. Dette har skapt reaksjoner både Oslo Høyre og Oslo Frp og Aleris. Til Dagbladet sa direktør Erik Sandøy at Aleris er en pådriver for faste ansettelser i bransjen og at «konsulenter kan brukes på krevende brukere med spesielle behov eller hvis vi for eksempel får forespørsel om å ta en helg på kort varsel». Slik Sandøy uttaler seg her, virker det som om den omfattende konsulentbruken er noe Aleris også selv ønsker seg vekk fra. Da er det underlig at de snart skal kjempe i to rettssaler samtidig for retten til å drive som de gjør.

Gigant: Disse har kjøpt Aleris

Det er nemlig ikke første gangen Aleris sin konsulentbruk er i rettssystemet. Aleris økte andelen faste ansatte etter at selskapet fikk trøbbel med Skatteetaten for en tid tilbake. Skatt Øst besluttet å pålegge to Aleris-innleide straffeskatt, fordi de mente de to i realiteten var å anse som vanlig ansatte. Med økonomisk støtte fra Aleris gikk en av disse konsulentene til sak, og tapte. Tingretten mente arbeidet konsulenten gjorde var i all hovedsak likt arbeidet til de vanlig ansatte. Denne saken er blitt anket, og i mars skal den opp i Borgarting lagmannsrett, samtidig som Aleris-saken går i tingretten.

For å beholde retten til å drive omsorg ved hjelp av løsarbeidere er Aleris med andre ord villige til å bruke mye tid og ressurser i retten framover. Det betyr nok at de har ganske mye å tape på en innstramming.

Mer fra: Debatt