OL er rett rundt hjørnet og da går tankene til doping, i hvert fall for meg. Russerne er utestengt i hopetall. Vår egen Johaug likeså. Men hvordan står det til i fotballen? Hvorfor er det så få avsløringer der? Vi har selvsagt en og annen tjukkas som tyr til vanndrivende midler, efedrin og den slags, for å komme i form til sesongstart. En rekke spillere har blitt tatt for kokain, både under og utenfor sesong. Juventus er viden kjent for sin dopingdiett på 90-tallet med særlig EPO. De løp da også mange av sine motstandere i senk og var verdens beste fotballag i noen år. På laget var spillere som Zidane, Vialli og Del Piero.
Les også: Leeds-emblem ble ukas blemme
Så var det nytteeffekten av doping i fotball da. Kondisjon kommer jo alltid godt med. Bare spør de som spilte mot Juventus på 90-tallet. Styrke er ikke noe å kimse av, og restitusjon tar like lang tid for fotballspillere som andre idrettsutøvere. Dermed lokker steroider. For ikke å snakke om i arbeidet med å komme tilbake etter skade. Kremt, kremt: Zlatan. Dessuten er fotballspillere stort sett glade i en fest. Vips er kokain fristende. Særlig siden stoffet har en ganske rask halveringstid. Du kan passere en test et par dager etter å ha tatt kokain. Men det er neppe særlig prestasjonsfremmende, og det er da også kort straff om du blir tatt utenfor sesong.
Les også: Steng januar-vinduet, det blir kjølig i garderoben
Maradona ble kastet ut av VM i 1994 etter et svært forbruk av efedrin og vanndrivende midler. Rio Ferdinand ble utestengt i åtte måneder for å ha stukket av fra en dopingtest. I 2016 kom det påstander fra en britisk lege om at denne legen hadde bistått spillere i Arsenal og Chelsea med doping.
Denne uka hadde ikke Alexis Sánchez meldt ifra om hvor han var og mistet derfor en dopingtest mandag. I utgangspunktet skulle han vært på trening med Arsenal, men var i stedet på vei til Manchester. Det i seg selv trenger ikke være veldig alvorlig. I dette tilfellet er fortsatt mye uklart, men Sanchez er ikke mistenkt for å ha jukset. Enn så lenge. Dog blir det utestengelse om dette skjer tre ganger i løpet av 12 måneder. Men, dette vitner om en heller slapp holdning til doping og testing fra både Arsenal og Manchester United. Og hvorfor skulle de være interessert i å bistå dopingjegere for å hekte noen i garnet? Det er spillerne klubbene lever av.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Tenk selv om Harry Kane, Paul Pogba, Eden Hazard eller Sergio Agüero skulle bli tatt for EPO. En utestengelse på to år hadde kostet klubbene enorme summer bare i sponsorinntekter og ikke minst draktsalg. Det krever mot fra en dopingjeger å fange en slik storfisk. At det er fotballspillere som doper seg, det må vi nesten bare anta. Hvorfor de ikke blir tatt er enkelt og greit fordi pengene rår.