Som helsesykepleier, som jeg visstnok kalles nå, tenker jeg å gi deg noen helt konkrete råd som du kan bruke i samtaler og i omgang med ungdommen din. Fordelen med å åpne opp for noen råd, er at du kan se mer og at du kan bevege deg friere i dette landskapet som alderen 13-19 år byr på. Et landskap som forøvrig er i konstant endring, eller under ombygning som noen også kaller det.
Hvis du drar kjensel på rammen rundt rådene, er det helt riktig. Fjellvettreglene, slik de fremstår etter revideringen i 2016 gir et forhåpentligvis både gjenkjennbart og ettertenksomt utgangspunkt for god kommunikasjon. Så sett deg godt til rette i godstolen og kanskje fornemmer du den velkjente Fjellvett melodien, «Daydream» med Frank Pourcel i bakgrunnen, mens du leser.
LES OGSÅ: Derfor skrev hun Foreldrevettreglene
1. Planlegg samtalen og vær godt forberedt
Tenk over hva du vil oppnå med samtalen. Husk at den eneste du kan forandre på er deg selv. Valg av tid og sted kan være avgjørende for om du oppnår det du ønsker. Det å buse inn på rommet til poden når han er midt i en runde FIFA eller Batle Royal og kreve en umiddelbar eller lynkjapp avslutning på spillet, er ikke spesielt smart hvis det er en cosy familiemiddag du ønsker deg.
Hva er det han spiller? Hvorfor spiller han akkurat dette spillet? Når kan han avslutte? Hvis du sier i fra til han når du begynner med middagen er jeg sikker på at han er klar til å avslutte spillingen i tide til middag 8 av 10 ganger, og du har oppnådd det du vil og antagelig spart både deg og han for mye frustrasjon.
2. Tilpass samtalen til evner og forhold
Barn og unge tenker ikke abstrakt før i ca 12 års alder, og hjernen er i konstant utvikling. Det har blant annet konsekvenser for evnen deres til å ta smarte avgjørelser og å ha impulskontroll.
Som voksne har vi derfor et ansvar i å tilpasse den informasjonen vi gir. Det å snakke fornuft med en som er eitrende sint er bortkastet. Likeså å få ei som er superengasjert i en meldingstråd på Snap til å legge vekk telefonen ved å appellere til fornuften, fordi hun skal tidlig på skolen dagen etter. Da må vi være større og klokere, og ta samtalen på et annet tidspunkt enn i kampens hete. Da har kapteinen uansett forlatt skuta.
3. Ta hensyn til humørsvingninger
Mange ungdommer jeg snakker med, sier at humørsvingningene som kommer i puberteten er slitsomme. De kommer når du minst aner det og i alle fall når det ikke passer. Vi som foreldre skal vokte oss vel for å bagatellisere disse følelsene. De er reelle og må møtes med varsomhet og klokskap. By på deg selv, si noe om hvordan du husker at din egen ungdomstid var. Ikke gjør deg til, genuinitet betyr alt i møte med sårbare unge.
4. Vær forberedt på avvisning og følelsesmessige utbrudd, selv ved korte samtaler
Ikke ta alle avvisninger personlig, og se gjennom fingrene under noen følelsesmessige utbrudd. Det byr seg alltid en ny anledning. Tar det helt av kan noen unge ha godt av å bli rammet inn, holdt rundt for eksempel, slik at de lettere kan roe seg ned.
5. Ta forholdsregler for å hjelpe deg selv og andre
En metode som er undervurdert i kommunikasjon er «walk and talk» eller «drive and talk». Øyekontakt kan være veldig invaderende for noen og forhindre samtaler. Jeg benytter meg selv i noen grad av dette i jobben min. Noen hemmeligheter er dårlige hemmeligheter, og det å slippe blikkontakt kan være forløsende for noen for å begynne å fortelle.
6. Ta trygge veivalg og hjelp den unge til å ta egne veivalg
Vi er rollemodeller som foreldre, på godt og vondt. Det som er trygt kan fort oppfattes som kjedelig og ungdom har til alle tider hatt behov for å gå egne veier. I vår digitale tidsalder hvor 5G og kunstig intelligens er sentrale utviklingstrekk, kan vi som voksne fort bli oppfattet som sidrumpa og godhjerta. Vi må vise engasjement, få de unge til å lære oss, bemyndige dem, utfordre dem. Tenk på at de lever i en tid hvor de jobbene de skal søke på kanskje ikke eksisterer enda engang.
7. Bruk følelsesmessige kart og sensitivt kompass og vit hvor du selv står rent følelsesmessig
Vi har to ører og bare en munn, så la det styre oss. Aktiv lytting er ikke det samme som å være en «dott», men å virkelige høre etter. Lytt også etter det som ikke blir sagt og det som er der mellom linjene. Utforsk hvor mye den unge tror på tankene sine om seg selv. Bruk gamle Sokrates sin måte å tenke på for alt det er verdt. Hvor mye tror du på det du tenker om deg selv? Er det noen fordeler, ulemper ved å tenke slik? Hva hadde en venn sagt hvis han hadde fått vite hva du tenker om deg selv?
8. Vend om i tide, det er ingen skam å snu
Ikke grav din egen foreldregrav ved å være for påståelig. Det er lov å innrømme at vi har tatt feil og be om unnskyldning. Fortell dem hvor mye de betyr for deg. Ton ned vurderinger på bakgrunn av prestasjoner. Det slår meg ofte at vi er umåtelig stolte av de håpefulle, og det er vel og bra. Vi skal bare vokte oss vel for å skryte for mye av dem. I ungdomsfilmen «Psycho bitch» er det et glitrende eksempel på en dialog som viser akkurat dette. Har du ikke sett filmen ennå, kan jeg anbefale den på det varmeste. Se den ikke sammen med ungdommen din. «Kleint-faktoren kan bli i drøyeste laget», hilsen jente 15 år.
9. Spar på kreftene og søk ly om nødvendig
Velg dine kamper. Hvis rommet flyter over av skitne klær og brukte asjetter, går det da an å lukke igjen døra? Når skapet er tomt og det ikke er ei rein stringtruse eller en boxer i sikte, hvem er det verst for da tror du? Når lommepengene for uka er brukt opp allerede på onsdag og du punger ut med nye samme dag (fordi du har mulighet til det) hva lærer ungdommen din da? Hvis vekkeklokka (mor) ikke greier å vekke ungdommen i tide til å rekke skolen, hvem er det verst for? Hvis du er bekymret for at sønnen din kan oppføre seg nedlatende overfor unge jenter i russetida? Hva kan
du fokusere på da?
Hva er viktigst for deg å komme i mål med for at det unge mennesket du elsker over alt på jord skal bli et gagnlig menneske?
Hvis vi orker og tør å spørre noen andre om hjelp, er det lettere for andre å gi oss det vi trenger. Alltid.
God påske!