1962: Hvordan ser Moss ut om 50 år?

I jubileumsavisa til Moss Dagblads 50-årsjubileum 10. februar 1962 ble det laget en «spåmann-reportasje» hvor daværende bygningssjef Egil Lund fikk tenke høyt om hvordan han trodde Moss ville se ut om 50 år, i 2012. Journalisten Torbjørn Tønnesen filosoferte under sin signatur TOTT omkring forandringene som var skjedd i byen vår siden 1912, og hvordan den ville se ut i framtida. Han skriver at man kan velge den fantasifulle vei. Gi alle hemninger på båten, overse alt som eksisterer i dag (1962) og bygge opp en fantasiby, f.eks. en oppvarmet by under en plastkuppel. En kan også gå mer nøkternt fram og med utgangspunkt i 1962 resonnere seg fram til hvordan Moss kunne bli. Det var denne siste veien bygningssjefen valgte. Her kommer Egil Lunds tanker i 1962, og sammen med ham skal vi se på hva som virkelig hendte i årene fram til 2012.

Innledningsvis sa Lund følgende i artikkelen fra 1962: - En bys utvikling er treg. En kan f.eks. ikke si at Moss har forandret særlig karakter i løpet av de siste 50 år. Men jeg tror at fra et visst punkt i utviklingen vil det finne sted en karakterendring. Vi bør regne med at Moss innen 50 år er gått, har blitt en helt annen by. Den største faren er at man setter i gang byggeprosjekter fjernt fra eksisterende bebyggelse. (Red. anmerkning: Kasekilen vest på Jeløy var den gang nevnt som mulig boligfelt). Det er snartenkt byplanlegging. Lund kaller det den største trussel mot Moss når man ser bort fra atombomben! (Red. anmerkning: Husk at året er 1962!) Prinsipielt mener Egil Lund at det ideelle er en by bestående av gode boligfelt, rikelige friarealer, et hensiktsmessig forretningssentrum og gode kommunikasjoner som binder det hele sammen. Så over til Lunds betraktninger om dagens situasjon i 2012 i forhold til 1962: - Min umiddelbare reaksjon er at på mange områder har tida nesten stått stille. Det gjelder ikke minst trafikkutfordringene!

Her er noen av områdene Lund tok for seg i avisartikkelen i 1962. «Spådommene» først, og Lunds kommentarer i dag, 52 år etter:

Folketallet: Skisserte Moss som by med 50.000 innbyggere. Egil Lund: - Vi er «bare» blitt 31.000. Noe av tilflyttingen har skjedd i nabokommunene Rygge og Våler.

Sentrum: Lavt med enkelte høyhus for kontorer. Ikke tårnbygg. Lund: - Har stort sett skjedd. Vi fikk ett tårnbygg (Høyblokka i Svaebakken), i stedet for tre høyhus som foreslått i sentrumsplanen.

Boliger: Ikke villaer over alt. Grenser må til. Lund: - Selvaag hadde sammen med Moss Boligbyggelag nærmest monopol på større utbygginger i denne perioden.

Planlegging: Moss har ingen oversiktsplaner i 1962. Region- og områdeplanlegging må til. Lund: - Først midt på 1960-tallet kom den nye plan- og bygningsloven, med regler for slik planlegging.

Arealer: Unngå boligbygging på Nordre Jeløy og øst for den planlagte Europaveien (E6). Planlegg der det allerede er bebygd, framfor å ødelegge jomfruelige arealer. Lund: - «Markagrensene» er holdt og det har vært en fortetting i villastrøk.

Bilismen: Kan bilismen være avleggs i 2012, slik at sentrum er tettbodd med smale billøse gater à la Venezia? Lund: - Det har vært motstand mot biler i sentrum. Blant annet fikk vi gågate i Dronningens gate. Men det var vel optimistisk å tro at bilismen ble avleggs.

Parkeringsplasser: Avgjør det framtidige sentrum. Enorme p-plasser er ikke egnet til å bygge en by med. P-plasser må inn i fjell og under torg. Lund: - Synet på parkeringsplasser er det samme, og mange er lagt i kjellere eller i egne hus. Men parkerte biler opptar fortsatt store arealer i sentrum.

Flyplass: Kan bli et krav om en sentral plass for fly og helikoptre. Lund: - Dette med helikopterplass var kanskje litt overdrevet, for de kan nesten lande hvor som helst i dag. Sivil flyplass har jo kommet på Rygge.

Kollektivtrafikk: Biltrafikken vil nå et metningspunkt, og da må flere reise kollektivt: Lund: - Dette jobbes det fortsatt med. Mot Oslo reiser mange kollektivt (tog og buss), men vi kunne vært flinkere lokalt.

Sentrum: Må bygges med tanke på biltrafikk, før folk tar til fornuften og lar bilen stå. Lund: - Her er man inne i en usikker fase, hvor det fortsatt er mange utfordringer.

Havna: Utviklingen skjer i Mossesundet med kunstige «Sjursøyer». Lund: - Det har det blitt lite av. Men vi forutså ikke at det skulle bli konteinerhavn i Værla. Både Revlingen og Kambo var tidligere lansert som mulige havneområder. Det er alternativer som bør være aktuelle også i dag.

Moss-Horten: Oslofjord-distriktet blir et slags Ruhr-område. Da trengs det bruer fra Jeløy til Horten og fra Rosnes over Mossesundet. Bruene forbindes med en tunnel gjennom Refsnesåsen. Alternativt kan man ha en bru fra Kjellandsvik. Lund: - I 1962 ville man som i dag, unngå stor biltrafikk gjennom sentrum. Men man hadde ikke natur- og miljøhensyn i tankene. Diskusjonen er nå heftigere enn noen gang.

Jernbanen: Forstadsbane til Oslo med dobbeltspor i tunnel: Lund: - Det har tatt tid, men nå er det forhåpentlig på gang. Det skulle nesten ikke vært lov å bruke så lang tid på dette, som det faktisk har blitt gjort.

Kommersielt sentrum: Folk drar til Moss sentrum og ikke til Oslo for å handle. Lund: - Det er nok riktig at folk flest gjør sine innkjøp i mosseområdet, men dessverre ikke i tilstrekkelig grad i Moss sentrum. Handlingen foregår stort sett i store sentra utenfor bykjernen.

Kultur: Den nære forbindelsen med storbyen Oslo gjør at det ikke er grobunn for et eget konserthus. Lund: - Konserthus har uteblitt, men Moss har fått flere gallerier. Folk hygger seg på Alby og i Møllebyen. Men skal de oppleve stor kultur drar de gjerne til hovedstaden. Kanskje kan Parkteater-planene rette på det.

Bymuseum: Et industrimuseum rundt Verket. Lund: - Vi har fått Moss by- og industrimuseum i Møllebyen og arbeiderbolig-museet i Verket 20. Jeg så det som viktig at Moss tok vare på industriminnene og ikke på bondekulturen rundt byen.

Idrett: Arealer må settes av til lekeplasser, til fellesbygg og til fotball, skøyter og annen lek. Lund: - Her har det vært en god utvikling, selv om det har vært diskusjoner underveis (fikk Mossehallen i 1970, nye Melløs stadion med ombygginger i 1996 og 2011, ishall på Ørejordet, kunstgressbaner på Melløs, Nøkkeland og Bellevue (2014).

Hva med skolene? De mangler i framtidsvisjonene til Egil Lund. Han innrømmer at det er litt rart, og han husker ikke hvorfor. Hans konklusjon er at Moss har vært flink til å bygge skoler i forhold til befolkningsutviklingen (Bytårnet skole 1961, Ramberg skole 1976, Åvangen skole 1980, Verket skole 1998, nye Kirkeparken videregående skole sto ferdig 2009 og Nøkkeland skole i 2011).

Hva så med framtida? Hvordan ser Moss ut i 2062? Lund: - Hvis man ser tilbake mot 1962 og ser hvor mye som ikke har endret seg vesentlig, som for eksempel kommunikasjonene, bør man kanskje ha et 100 års perspektiv. Framover. Vi har diskutert trafikkproblemene i sentrum i minst 20 år uten at mye har skjedd. Når det gjelder arealutnyttelse tror jeg vi må bygge tettere. Det er fortsatt god plass til en fortetning i mange boområder. Boligbyggingen har gått roligere for seg etter at Selvaag sto for et rush i 1960- og 70-årene da tallet industriarbeidsplasser økte kraftig. Med en storkommune tror jeg både utbyggings- og trafikkproblemer ville vært løst i 50-årsperioden som er gått. Hadde Moss og Rygge kommuner blitt slått sammen for 30 år siden, ville dagens trafikkproblemer vært løst. Da ville vi kanskje hatt bruforbindelse mellom Ryggelandet via Revlingen og Bastøy, framfor en bru fra Jeløy som det ble antydet allerede i 1962, sier den spreke pensjonisten til Dagsavisen Moss Dagblad og føyer til at Moss er en utmerket by å bo i, uansett god eller dårlig planlegging.