Moss

Legger livet i andres hender

Erika Lemay har trent siden hun var fire år gammel. I kveld hun står den verdensberømte nysirkusartisten på scenen i Moss - helt alene.

- Lovely to meet you!

Erika Lemay er spinkel. Kledd i jeans og en stor, sjøgrønn poncho, møter hun oss på herskapelig Refsnes gods på Jeløy. Lemay er varm og vennlig. Den fransk-kanadiske verdensstjernen er i Moss for første gang og omtaler byen som «cute».

Hun kommer rett fra Valencia, og søndag morgen flyr hun til Bangkok og Singapore. Først skal hun bare «hjemom» i Milano. Men nå er Lemay altså her. Og i kveld er nysirkusartisten og akrobaten hovedattraksjon under Nonstop internasjonale teaterfestival, med sitt «one woman show», Animus Femina.

- Når Per-Olav (Sørensen, journ.anm.) inviterer, da vet jeg at det er kvalitet, sier Lemay med spor av fransk i engelskuttalen.

Hun har jobbet med mosseregissøren tidligere, da hun hadde rollen som «sjokoladepiken» i Halvbroren, som Sørensen regisserte for NRK i fjor.

Den vanskelige tilliten

- Jeg er glad for å være her. Det er deilig å være på et lite sted, særlig når jeg reiser rundt i store byer hele tida, sier Lemay.

Hun har «hjelpekorps» på fire personer rundt seg til enhver tid. Likevel er tillit - det å stole på folk - det vanskeligste av alt.

- Jeg stoler ikke på noen. Vi blir opplært til ikke å gjøre det, sier hun.

Hver gang hun går på scenen, gjør halsbrekkende stunt og får det til å se ut som en lek, legger hun livet sitt i noen andres hender. Da må hun dobbeltsjekke. Alt.

- Jeg forteller det ikke til dem. De må føle at de har ansvar. Men jeg går over detaljene hver gang, forteller Lemay.

Jobben er livet

Hun har trent siden hun var fire år gammel. Da hun var elleve, bestemte hun seg for å satse på sirkus. To år senere signerte hun sin første profesjonelle kontrakt med det berømte kanadiske Cirque de Soleil.

- Der var jeg «minstejenta». Mens de andre festet, gjorde jeg ferdig skolen gjennom fjernundervisning.

Lemay har studert både journalistikk og psykologi, i tillegg til å være på jobb «24 timer om dagen, sju dager i uka».

- Det er en livsstil. Alt jeg gjør, handler om det jeg driver med. Jeg drikker ikke alkohol, jeg røyker ikke, jeg er opptatt av nok søvn og riktig mat. Derfor blir jobben hele livet, forteller hun: - Men det er helt greit.

hanna.sommerstad@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen