Moss

- Et overskuddsmenneske

PÅ SCENEN: Toralv Maurstad (87) kjenner seg absolutt ikke igjen i filosofen Sokrates. I morgen står han likevel på scenen på Parkteatret i Moss og framfører det ­kritikerroste stykket «Sokrates’ forsvarstale».

- Sokrates var et overskuddsmenneske, sier Toralv Maurstad entusiastisk.

I morgen tar han med seg stykket, regissert av Stein Winge, til Moss og Parkteatret, som en del av den pågående teaterfesten, Nonstopfestivalen.

I stykket får vi se en 70 år gammel Sokrates som er stilt for retten i Aten, i år 399 f.Kr. 501 athenere utgjør juryen, som skal avgjøre om filosofen er skyldig i blasfemi og fordervelse av unge menneskers sinn.

Som tittelen tilsier, er det selve forsvarstalen publikum får høre i Moss i morgen. Talen blir ofte trukket fram som en av verdens aller største retoriske bragder.

Lett materie

Men mange rynker på nesen når de hører navnet Sokrates. Minner fra et tørt pensum i examen philosophicum dukker opp, og navnet skaper assosiasjoner til tung og vanskelig materie.

- Men det er ikke tungt. Det er lett! Maurstad smiler.

- Sokrates hadde masse humor. Han var overhodet ikke sentimental, og absolutt ikke redd for å bli dømt til døden, forteller skuespilleren.

Men det var det han ble. Sokrates måtte tømme giftbegeret - og gjorde det velvillig, til tross for at han hadde gode fluktmuligheter.

- Poenget til Sokrates, altså det han forsøker å få fram i sin forsvarstale, er at folket begår en feil ved å dømme ham til døden. Sokrates mente at de trengte en som ham, som kunne ta politikere og maktmenn i ørene og minne dem på at det fantes andre verdier enn bare kropp og utseende - at man måtte pleie sjelen. Og det får han formidlet på en lett måte, forklarer Maurstad.Stykkets tekst, forfattet av Platon og basert på Terje Nordbys nye oversettelse, har ifølge Maurstad et enkelt språk. Maurstad selv har framført stykket på Nationaltheatret i Oslo siden høsten 2012, og det ble etter hvert så populært at det måtte flyttes fra Amfiscenen til Hovedscenen.

- Like viktig i dag

- Stykket har tydelige paralleller til det vi opplever i dag. Sokrates ble kneblet fordi han var frittalende og torde å utfordre folk og systemer. Det skjer også i dag. Se bare hva som foregår i Midtøsten, i Russland, i Tyrkia … Maurstad ramser opp.

- Selv om dagens samfunn er mer organisert, og individet er bedre beskyttet mot overgrep, er det likevel noe innerst inne i oss mennesker som forblir konstant, for eksempel evnen til å drepe et annet menneske. Det er skummelt, sier han.

Skuespilleren forteller videre at Sokrates spurte oraklet i Delphi om det fantes noen som var klokere enn ham selv. «Nei», var svaret han fikk, men det ville ikke Sokrates gå med på. Derfor gjorde han det til sin oppgave å få folk i tale, i et forsøk på å finne en person som var smartere. I disse samtalene var Sokrates opptatt av å formidle til menneskene rundt seg hvilke verdier som virkelig betyr noe.

- Det er ikke penger og status som er viktig. Det å bevisstgjøres på dette, er like sentralt i dag som det var for over 2500 år siden, sier skuespilleren.

hanna.sommerstad@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen