Avisene blomstret i Østfold

Nils Øy bor i Fredrikstad, og har vært journalist og reportasjesjef i Fredriksstad Blad. Deretter nestleder og instituttleder ved Institutt for Journalistikk i Fredrikstad. Han fikk Fritt Ord-prisen i 2013 for sin "utrettelige kamp gjennom førti år for offentlighet, innsynsrett, redaksjonell selvstendighet og profesjonalitet, samt for oppbyggingen av et enestående fagarkiv på disse feltene". Og i forrige uke ble nå 70-årige Nils Øy konstituert i stillingen som generalsekretær i Norsk Presseforbund, etter Kjersti Løken Stavrum, som blir ny direktør i Tinius-stiftelsen, en stiftelse som er hovedeier til mediekonsernet Schibsted.

Det er altså denne allsidige pressemannen som tidlig på 1980-tallet skrev om mangfoldet av aviser i Østfold. Hans skildringer er også hovedkilde for den historiske delen av denne artikkelen. Skulle han ha nyskrevet denne boka i dag, ville avisdødeligheten fått større oppmerksomhet enn avisfødsler. De siste 25 årene har papiraviser som Østfold-Posten, Indre Østfold Avis, Halden Dagblad, Moss Dagblad, Rakkestad Bygdeblad, Sarpen, Sarpsborg I DAG og SarpsborgAvisa forsvunnet.

De siste to-tre årene har hele medie-Norge havnet i en voldsom endringsprosess, som til stadighet medfører nedbemanninger. Dette gjelder ikke bare aviser. TV 2 skal nå kutte 350 millioner kroner, og vil fjerne 177 årsverk. Aftenposten skal gjennom nok en nedbemanningsrunde, og skal kutte ut 40 ansatte. Mediehuset Polaris, som eier et stort antall aviser på Møre, Trøndelagsfylkene og i Nord-Norge, skal spare 300 millioner kroner fram til 2020, og vil realisere et kostnadskutt på 120 til 150 millioner kroner allerede i 2017. Nedbemanninger vil bli en konsekvens av kuttene.

Når vi ser tilbake på historien, så er ikke avisdød noe nytt. Men forskjellen nå er at mediehusene har vokst så kraftig at antall mennesker som får sluttpakke, eller sparken, blir formidabel.

Men i denne artikkelen skal vi se litt nærmere på Østfolds avishistorie. I forrige artikkel, (mandag 3. oktober i år), skrev jeg at det var utgitt 15 aviser i fylket vårt før 1860. Samtidig med at 1870- og 1880-tallet var store oppgangstider for avisene. I sin østfoldske avisbok gir Nils Øy sine spesielle karakteristikker av avisbyene i fylket. Han betegner Halden som avisbyen med lange tradisjoner. Den første avisen i fylket kom ut i Halden.

Allerede før 1860 hadde Halden fem avisutgaver. Den første konkurransetoppen kom i 1897, da byen hadde fire aviser; Amta, Halden, Fredrikshalds Tilskuer og Fredrikssten. I 1927 var det et forsøk med avisen Søndre Østfold, en avis som støttet Bondepartiet (dagens Senterparti), men den ble innstilt allerede i 1929. Da utkom den svært så levedyktige Haldens Arbeiderblad. (I 1949 forsvant s'en i bynavnet, og avisen fikk det navnet den er kjent under i dag; Halden Arbeiderblad). Avisen dekket kommunene Halden, Aremark, Berg og Idd, og utkom daglig.

Avisen ble etablert etter partisamlingen i Arbeiderpartiet i 1927, og fordi en ønsket en egen byavis istedenfor Smaalenenes Social-Demokrat, som kom ut i Fredrikstad. Denne avisen var Arbeiderpartiets fylkesavis fram til partisplittelsen i 1921. Ønsket om egen avis i Halden ble forsterket av et tilsvarende ønske i Sarpsborg.

Sarpsborg blir i historisk sammenheng regnet som "den rolige avisbyen". Sarpen var den eneste avisen i 1860, og den fikk vokse alene i tre tiår fram til Glommen ble grunnlagt i 1888. Glommen var en konservativ avis som var i opposisjon til enda mer konservative Sarpen. Men Glommen ble etter hvert kjøpt opp av en gruppe Venstrefolk. Det kom også noen døgnfluer av aviser, som levde kort tid, og som ikke satte særlige spor etter seg. Men i 1921 fikk byen Østfold Arbeiderblad, som var et partiorgan for Det Norske Arbeiderpartiet. Jeg skal i en senere artikkel komme nærmere inn på partisplittelsen i Arbeiderpartiet, som også fikk store konsekvenser for avisfloraen i hele fylket. Østfold Arbeiderblad ble avviklet som fylkesorgan i 1929, og da ble Sarpsborg Arbeiderblad etablert. Dermed hadde Sarpsborg tre livskraftige aviser, og i 1933 startet Østfold kommunistiske parti sin egen avis, og de tok da tilbake navnet Østfold Arbeiderblad. Dette var en ukeavis, som ble nedlagt etter bare fire år.

Moss utmerket seg som Østfoldbyen som lengst hadde tre konkurrerende aviser. Men det var særlig på 1870-tallet at det var en flora av aviser i mossedistriktet. Hele seks aviser så dagens lys i løpet av tiåret: Moss Tidende, Værlen, Almuebladet, Emissæren, Folkets Avis og Moss Avis. Moss Avis ble stiftet i 1876 som et liberalt organ, i opposisjon til den konservative Moss Tilskuer. Boktrykker Martinius Georg Kildahl blir regnet som stifter av Moss Avis, i samarbeid med broren Thomas Nicolai. I 1890 overtok legendariske Bjørn Kristensen. Partipolitikken sto nå sterkt i Norge, og lokalt kom dette til uttrykk i sterke politiske stridigheter. I 1906 ble Moss Avis et organ for «Frisindete Venstre», men etter hvert dreide skruen mer i retning av de konservative, til avisen landet som et solid Høyre-organ. I 1895 kom for øvrig også en arbeideravis med navnet Moss Tidende på banen. Selv om navnet er det samme, er dette en helt annen avis enn Moss Tidende som ble en døgnflue midt på 1870-tallet. Den religiøse avisen Emissæren hadde også kort levetid. Etter krigen var det tre aviser i Moss: Moss Avis, Moss Tilskuer og Moss Arbeiderblad (senere Moss Dagblad).

Fredrikstad blir av Nils Øy betegnet som en "urolig avisby". Hva det innebærer skal vi komme tilbake til i neste artikkel om Østfoldavisene.

Kilder:
Nils E. Øy "Avisliv og avisdød i Østfold".
Wikipedia