Romanser på skøyter i flomlys

Av Ragnar Onsaker

Mange verdensrekorder og OL-gull er tatt med Ving-skøyter fra fabrikken på Høyda. Etter en lang og hard arbeidsdag var veien lang ut i Mossemarka. Da var det enklere å komme hjem fra fabrikken, skifte habitt, spise middag og ta fram skøytene. Det skulle ikke mange dager med kuldegrader til før isen lå på Neset, og banene ble sprøytet på Skarmyra, Malakoff og Bellevue. Om kveldene var banene opplyst og det ble spilt musikk over høyttaler. Mang en romanse ble innledet på skøyteisen. Folk med arbeiderbakgrunn hadde lite penger å bruke på underholdning og fest. Derfor ble det gjerne i idrettsmiljøet de jaktet på partnere.

I Moss bys historie bind tre fortelles denne historien: «Det pleide å være åpent på Bellevue til klokken ti om kvelden. Jeløy IF drev garderoben. Om man ville sette støvlene sine inne i varmen kostet det 15 øre. I et hjørne ble det servert buljong. Om kveldene var banen fullt opplyst og det ble spilt musikk over høyttaleren. Stemningen ble nesten som i en dansesal. Og det var da også på Bellevue på toppen av Jeløy at Victor møtte sin Kari vinteren 1938. Han Victor gjorde det på den vanligste måten. Blant gutta var nemlig sporten å gå bort til jentene og spørre om å få lov til og dra dem rundt banen eller kalosjen. Så en kveld tok han mot til seg og spurte Kari og lov til det …»

Det var hurtigløp på skøyter som var folkesporten i Moss vinterstid. De internasjonale oppvisningsløpene på Bellevue var vinterhalvårets høydepunkt for alle sportsinteresserte mossinger. Bare nå ikke mildværet kom …

Mange stevner ble avlyst på 1950 og 1960 tallet. Men ble det først forhold og startskuddet smalt kunne det være opptil 2000 tilskuere innenfor gjerdene. Til toner av Gammel Jægermarsj og Champagnegaloppen presset verdensstjernene rundetidene stadig nedover. Strikkmotorer som amerikanerne Roger Capan og Barth Smith løp 500 meter på 41,9 – det var nesten ikke til å tro.

I et stevne 15. januar 1964 stormet trønderen Villy Haugen inn til den fantastiske tida 41,6 på 500 meter. Et fullsatt Bellevue heiet hemningsløst. Men trønderen måtte denne gang dele seieren med en sovjetrusser og en amerikaner; henholdsvis Valerij Kaplan og Eddie Rudolph. Det merkelige er at 41,6 fortsatt står i skøytebøkene som banerekord på Bellevue. Mens skøytelegenden Fred A. Maier står i listene som rekordholder på 3000 meter med den høyst akseptable tida 4,36,8. Den ble satt 24. januar 1968, det samme året som Maier ble olympisk mester på 5000 meter i Grenoble.

Norsk skøytesport var ikke all verden og i epoken mellom «Hjallis» og «Kupper’n». Russerne dominerte med navn som Robert Merkulov, Victor Kositsjkin, og Eduard Matusevitsj. De vant både Europa- og verdensmesterskap. De lokale håp var Ingar Johansen og Svein Arne Eliassen, sistnevnte oppnådde plass på juniorlandslaget. Det forteller litt om skøytesportens stilling blant folk på den tida når et kretsstevne eller en juniorkretskamp mellom Østfold-Göteborg kunne trekke 4–500 utendørs en kald lørdag ettermiddag. Da kunne det nok være godt å ha med termos og «te med no’godt i» …

Det kan høres utrolig ut men fra hele verden kom de til Moss for å gå 3.000 meter og 5.000 meter på Bellevue. Den legendariske danske allrounder Kurt Stille hadde i mange år banerekorden på femtusen meter med 8.08.8. Fra Australia kom Eddy Spicer og Roy Tuttie. Canada sendte publikumsfavoritten Paul Enock. Også selvsagt de «flygende hollendere» Van De Graaf, Jorrit Jorritsma og den største av dem alle Rudi Liebrechts. Tidenes stevne på Bellevue må ha vært en onsdagskveld i februar 1966. Rudi Liebrechts knuste Kurt Stilles banerekord på 5.000 meter, og den tida 7.48.7 en notering i toppklasse. Lokalpressen skrev: «Intet under at det gikk et gys gjennom den jenteflokken som hadde køet seg på snøkanten, der den elegante flygende hollender Rudi Liebrechts startet på sin 5000 meter innspurt.»

Alle ungjenters drømmeprins Per Ivar Moe var her som lovende junior i 1961. «Kupper’n og Svein Erik Stiansen gikk imponerende 3.000 meter. Autografjegerne frøs gjerne i timevis for å sikre seg signaturen til isens helter. Alle ornt’lige gutter hadde en kladdebok med avisutklipp og rundetider. Jentene hadde bildet av sin drømmeprins i nattbordskuffen.

Så sent som i 1971 ble Norges-mesterskapet på skøyter allround menn arrangert på Melløs stadion. «Vi putta inn NM mellom to mildvær» het det på folkemunne. Det mest imponerende var tilskuertallet de to dagene. 15.000 mennesker gikk gjennom telleapparatene på Melløs lørdag og søndag. Norgesmester etter en avsluttende 1000 meter i høljende regnvær ble hamargutten Dag Fornæss. Senere både Europa- og verdensmester.

Utover på 1970-tallet hadde skøytesporten en vond tid. En fikk en opprivende splittelse i en profesjonell liga og amatørforbundet. Så kom kunstisbanene, før en begynte å gå innendørs i Vikingskipet. På 1980 tallet prøvde noen ildsjeler å anlegge en kunstfrossen 400 meters bane på Ørejordet. De lykkes med det. Men tekniske og økonomiske vansker tårnet seg opp for den lokale skøyteklubben. Etter få år ble hele anlegget demontert. Men før det rakk OL-mester på 5000 meter Geir Karlstad en rask sprint rundt banen på Ørejordet.

Artikkelforfatter Ragnar Onsaker døde i 2010. Artikkelen er trykket med tillatelse av hans nærmeste familie. Den sto på trykk i Moss Magasinets 1995-utgave. Ragnar Onsaker var sentral i Moss og Omegn Tenkepark.