Jobber nedenfra og opp

Hva tenker du om at du skal representere Miljøpartiet De Grønne helt alene i kommunestyret framover?

– Jeg er veldig spent. Alt er helt ferskt og jeg er helt ny. Jeg har studert statsvitenskap, men jeg vet ikke hvor mye det hjelper meg.

Hvorfor begynte du å interesse deg for grønn politikk?

– Jeg har alltid vært engasjert, men mer på hobbybasis. Det var først i våres at jeg meldte meg inn i MDG. Jeg tok faget «politikk og miljø» gjennom studiene og leste blant annet om klimakriser. Det åpnet opp øynene mine.

Hvordan forbereder du deg til jobben?

– Jeg må rett og slett sette meg inn i ting. Jeg vet jo ikke helt hva jeg går til. Heldigvis er det noen i lokallaget som har drevet med dette en stund, så jeg bruker dem, og så kjenner jeg i tillegg noen i kommunestyret. Jeg er helt åpen på at jeg er ny.

Hvilke saker blir viktige å kjempe fram for deg?

– Jordvern er en viktig sak for MDG. Også sykkelveier er viktig. Når vi nå bygger en ny ungdomsskole, bør vi legge til rette for at ungdom fra hele kommunen kan sykle trygt til skolen. Og så synes jeg det hadde vært fint med skolehager.

MDG ble utelatt fra koalisjonen i kommunestyret. Hvorfor det?

– De trengte oss ikke. Vi forsøkte å få til et rødgrønt flertall eller en høyrevariant, men vi kom ikke så langt. Vi var i et møte med Høyre, og med Senterpartiet og SV, men Arbeiderpartiet ville heller samarbeide med KrF og Venstre, og da hang Senterpartiet seg på dem.

Ble du skuffa?

– Ja, jeg ble kanskje litt overraska, men vi visste jo at det var en mulig konstellasjon. Det hadde vært gøy å komme i posisjon og fått gjennom noe av politikken vår. Senterpartiet er jo veldig på jordvern, for eksempel, og flere av partiene har løftet fram sykkelveier. Så vi får jobbe nedenfra.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Den siste jeg leste var «Fugletribunalet» av Agnes Ravatn. Den anbefaler jeg på det sterkeste. Jeg vil ikke si så mye om hva den handler om, men den er skrevet på nynorsk og er helt fantastisk. Akkurat nå går det også et teaterstykke på Det Norske Teatret basert på boka.

Hva gjør deg lykkelig?

– En tur i skogen. Det er veldig fint her på Larkollen med en tursti som går langs sjøen. Hvis man kombinerer det med skog, er det en flott tur.

Hvem var din barndomshelt?

– Oddvar Brå, faktisk. Jeg har alltid likt langrenn veldig godt.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kunne nok blitt bedre på å strukturere.

Er det noe du angrer på?

– Sikkert utrolig mye, men jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal angre på noe. Det hjelper ikke.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Arne Næss, hvis han hadde vært i live. Han er en utrolig bra mann. Han sier mye fornuftig som jeg tror på.