Nyheter

Dyrisk moro!

Fra USA, via Vestlandet, til Hobøl. Hesteskokasting har røtter tilbake til cowboy-tida.

Bilde 1 av 4

Drammen, Hamar – og Hobøl. Det er de eneste tre stedene på Østlandet med egne hesteskoklubber. Sporten, som har lange tradisjoner og skaper gode assosiasjoner for de av den eldre garde, virker kanskje noe sær for de av den yngre. Men sær er antakelig det siste ordet gutta i Hobøl Hesteskoklubb ville brukt for å beskrive sporten de har drevet med i rundt 30 år.

– Vi starta opp her i 1982, da ble hesteskoklubben formelt en del av idrettslaget. Og på begynnelsen av 90-tallet ble vi helt «selvstendige», sier styreleder Oddmund Berg.

På terrassen utenfor deres helt egne klubbhus, litt gjemt bak Hobøl ungdomsskole, sitter «gamlegutta» med kaffekoppen og mimrer. De supplerer hverandre, for alle har de historier å dele fra klubbens glade dager.

Store penger

– Det var tilbake i 1984. Vi arrangerte et hesteskokast-stevne her i Hobøl og dro inn rundt 100.000 kroner – i datidas pengeverdi!

Berg forteller med en dialekt som, dog avslepen, avslører at han kommer fra vestligere strøk; det noen vil kalle hesteskokastingens hjemsted.

– Men egentlig begynte jo cowboyene i USA med hesteskokasting mye før folk på vestlandet i Norge, sier han.

Berg flyttet til Hobøl tok med seg tradisjonene fra hjemstedet. Det var han som tok initiativ til å starte klubben i sin tid.

– Vi var rundt 40–50 medlemmer på det meste. Det var virkelig stort og mye penger i det, forteller Berg.

Nå teller gutta – for det er bare mannlige medlemmer – mellom ti og 15 stykker.

Damebesøk?

– Rekruttering er et problem, for som du ser, er vi ikke helt unge. Men jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke vil prøve dette. Det er sosialt, for her møtes vi hver tirsdag ettermiddag til kaffe, skravling og kasting. Og så er det god trim. Om ikke annet, bør man i hvert fall komme for trimmen. Mange eldre sitter bare inne og ser på TV, sier Berg, supplert av Otto Kristiansen og Ragnar Arntzen.

– Vi ønsker oss yngre folk også. Det er ikke mange sportsgrener hvor guttungen på 12 kan konkurrere med bestefar. Men det kan man her, sier Berg.

– Hva med damene? Savner dere ikke litt kvinnelig selskap?

– Jo! For all del! Det er klart vi ønsker oss damer!

Gutta ler, og en forteller: – I sin tid var det mange kvinnelige medlemmer, og de var skikkelig flinke. Men det er vel med dem som med ungdommen; de har for mye annet å gjøre.

Mer fra Dagsavisen