Nyheter

Møllebyen, gamlebyen i Moss

Når vi som turister besøker kjente byer utenlands, er det vanlig å finne fram til det som omtales som «gamlebyen». Mange byer har tatt godt vare på sine historiske områder.

Bilde 1 av 3

Av Paul Norberg

Slik er det også i Moss, hvor vi har Møllebyen. Et område som ble forsøkt oppgradert i mange år. Men det var først da investoren Widar Salbuvik gikk sterkt inn i området at det ble fart på bevaring og restaurering av det gamle industriområdet. Men allerede midt på 1980-tallet viste galleristen Lars Brandstrup fram sine visjoner for Møllebyen som en attraktiv bydel. Men det skulle ta mange år før hans visjoner ble realisert.

Før vi går videre med Møllebyen løfter vi blikket litt, og kikker litt sørover. Tirsdag 12. januar var det et terrorangrep i gamlebyen i Istanbul, nær turistmålet Den blå moské. 10 mennesker døde, og mange ble skadet. Blant dem var Jostein Nielsen (59), nestleder for Frelsesarmeens virksomhet i Øst-Europa. Han har vært tilknyttet Frelsesarmeens virksomhet på Jeløy. Dette er en velkjent bydel for turister; også fra Mosseregionen, og terroren kommer med ett litt nærmere når anslagene skjer på steder vi har et visst forhold til.

Gamlebyen i Warszawa er det eldste historiske distriktet i den polske hovedstaden, og en av byens viktigste turistattraksjoner. Charterturister som har besøkt Chania på Kreta har høyst sannsynlig besøkt den gamle bydelen som omgir den venetianske havnen i byen. I den gamle delen av Barcelona ligger flere museer blant annet det mest kjente, Museu Picasso.

Hvorfor trekke fram de kjente bydelene i flere europeiske byer i en byhistorisk artikkel om Moss? Gjør et tankeeksperiment: Tenk deg selv som turist i Moss, og gjør en vurdering av hvilke steder du vil besøke. Sannsynligvis kommer Alby og Galleri F15 høyt oppe på lista. Det samme gjelder Rød Gård; også på Jeløy. Kanskje gågata i sentrum og Moss kirke. Men hva med «gamlebyen» i Moss? Altså Møllebyen. Er det ikke dette området som minner mest om de stedene vi oppsøker som turister i andre land?

Møllebyen utgjør den gamle bykjernen i Moss. Moss er et av Norges eldste og mest allsidige industristeder, noe vi har omtalt i flere tidligere byhistoriske artikler i Moss Dagblad. Møllebyen, som ligger ved Mossefossen, var tyngdepunktet for byens første industrielle epoke, og bevarte denne statusen fram til omkring 1970. Idag fremstår Møllebyen som et unikt historisk bymiljø der nye virksomheter etableres i de gamle husene. Flere hyggelige kafeer, et topp moderne kinoanlegg, Moss by- og industrimuseum er blant tilbudene. Galleri Henrik Gerner kan kanskje ikke sammenlignes med Picassomuseet i Barcelona, men det er et galleri som har mange gode utstillinger, med anerkjente kunstnere. Vel verdt et besøk.

Møllebyen utgjør den gamle bykjernen i Moss. Her finner vi blant annet Kongens gamle ridevei til København. De fleste bygningene i Møllebyen har vært brukt til møllevirksomhet og bærer navn som Lerke Mølle, Kloster- og Galla Møller, Central Pakkhus, og Kvernhuset. Men også annen virksomhet ble opprettet. Vi finner blant annet byens første kommunale vannverk som sto ferdig her i 1876. Og vi må ikke glemme ærverdige Moss Bryggeri, med sin berømte maltekstrakt og sitt gode øl.

Den historiske bebyggelsen i Møllebyen har stor antikvarisk verdi. Møllebyens historie går trolig tilbake til drift av kverner allerede så tidlig som på 1100-tallet. Etter en hundreårs periode med vanlig mølledrift fra 1870-årene, ble området og bygningene stående og forfalle. Særlig etter en stor brann den 14. januar 1971. En stund senere gikk Widar Salbuvik inn som lokal investor i 1998.

Møllebyen ble tildelt Statens Byggeskikkpris i 2003, året etter at det var ferdig. Møllebyen har også mottatt Moss bys pris for god byggeskikk, og Olavsrosa ble tildelt fra Norsk Kulturarv i april 2011. I foajeen til kinoen og biblioteket står «verdens største» keramiske krukke, åtte meter høy. Den er laget av kunstneren Frans Widerberg. I tillegg huser de gamle møllebygningene en rekke kontorer og en restaurant.

Mosseelva deler Møllebyen fra Petersontomta; eller Verket. Den renner parallelt med den sentrale gata i Møllebyen; Henrik Gerners gate, som bukter seg fra krysset Prinsens gate/Storgata, forbi de gamle møllebygningene, passerer Gudes gate og slynger seg forbi området hvor Moss Bryggeri holdt til. Den fortsetter opp en bratt bakke, og ender i Kongens gate.

Henrik Gerners gate fikk navnet sitt så tidlig som i 1882. Selv om mannen het Henrich, står det Henrik på gateskilt og i kommunal dokumenter. I heftet «Gatenavnene i Moss» står det at Henrich Gerner var født i 1781, mens Wikipedia mener han ble født 27. januar 1780 og døde 11. februar 1837. Gerner drev en omfattende virksomhet i hjembyen med sagbruk, trelastlasthandel, mølle, brennevinsbrenneri, tobakksfabrikk, klesfabrikk og teglverk. Han var også dansk visekonsul. Henrich Gerner var stortingsrepresentant for Moss i 1815–1817 og 1818–1820, og var innehaver av Dannebrogordenen og Sverdordenen. Han deltok som løytnant i Norske Jægerkorps i krigen 1808–11. Det var i 1824 han la grunnlaget for en mølleindustri i Moss. Det er derfor ingen tilfeldighet at den sentrale gata i Møllebyen er oppkalt etter ham.

Henrich Gerner var en betydelig eiendomsbesitter i Moss, og eide også store deler av Kallum- og Melløsområdet. I 1827–1828 anla han Gernerbrygga nedenfor Rockwool-fabrikken, der det i dag er konteinerhavn. Dette var en steinbrygge som ble benyttet til dampskipsanløp.

Kilder:

1) Alf Herland: «Gatenavn i Moss».

2) Moss byleksikon.

3) Wikipedia.

Mer fra Dagsavisen