I 1990 hadde Moss landets største boligbrann

Av Paul Norberg

Slik husker jeg det. Det var flammer. Det er min nåværende kollega i Dagsavisen Østfold, Kenneth Stensrud, som oppfattet brannen i Slalåmbakken 5 i Moss på denne måten. Den store boligblokka sto i flammer 24. september 1990, og da var Kenneth bare fire og et halvt år. Han bodde i "tyrolerhuset" på Blåbæråsen, og hadde fin utsikt til blokkene på Gjerrebogen fra det store karnappvinduet i stua.

400 evakuert

Det var en dramatisk hendelse som unge Kenneth fikk bivåne fra stuevinduet. Mandag 24. september 1990 er blitt en dato som bokstavelig talt er brent inn i byens historie. Det var på ettermiddagen denne dagen at brannen oppsto. 22 leiligheter ble totalskadd, og samtlige 132 leiligheter i blokka måtte fraflyttes inntil gjenoppbyggingen var avsluttet i april 1991. Brannen utviklet seg til å bli den største boligbrannen i norsk historie, målt etter hvor mange husstander og personer som ble rammet. Heldigvis gikk det ingen menneskeliv tapt. Men både flammene og vannskadene fra slokningsarbeidet, var så omfattende at det var umulig å bli boende i leilighetene. Nær 400 mennesker måtte derfor evakueres.

De materielle skadene på blokka beløp seg til 50 millioner kroner, og beboernes tap ble beregnet til omkring 30 millioner. I tillegg gikk det med mange personlige gjenstander som hadde stor verdi for den enkelte, men som det er umulig å beregne en pris på.

Pressefotografs kjempearkiv gikk tapt

Pressefotograf Bjørn Skovdahl i Moss Avis var en av beboerne. Han hadde et kjempearkiv med 70-80.000 negativer. Bildene var tatt i perioden fra 1948 og fram til 1990. I tillegg mistet han en rekke lydbånd- og videoopptak. Blant annet et halvannet times intervju med den gamle mosseordføreren, Emil Andersen. Skovdahl uttalte til Moss Avis at dette var et tap for ham, men også tap av viktig historisk materiale for Moss by. Det var kun fugleburet, lommeboka, en tube håndkrem og et gullsmykke som familien Skovdahl fikk reddet ut av leiligheten da de måtte evakueres.

To eldre kvinner, Esther Svenberg og Jenny Pettersen, som den gang var henholdsvis 82 og 88 år gamle, flyttet inn i Slalåmbakken 5 på samme dag; 12. februar 1970. Begge mistet alle eiendeler. Det eneste de greide å redde, var sine egne håndvesker.

Lek

Det tok ikke lang tid før politi og brannvesen kunne fastslå brannårsaken. Før brannen var slukket gikk det rykter om at det var bruk av kinaputter som hadde forårsaket katastrofen. Men det ble ganske snart klart at det var lek med en bensinlighter som hadde utløst dette infernoet. En 11-åring hadde lekt med lighteren, og deretter hadde han lagt den fra seg på ei hylle i nærheten. Der var det en del brennbart materiale, blant annet noe modellim.

Politiet slo siden fast at det var uhyre sjelden at en lighter kunne selvantennes på denne måten. Brannen startet ved et uhell, men den voldsomme spredningen av ilden kunne vært unngått, hevdet blant annet tidligere brannsjef i Moss, Terje Rosén. Han kritiserte byens politikere for en nedskjæring av vaktlagene til brannvesenet. En prosess som hadde pågått over noen år. Vaktlagene hadde tidligere vært på åtte mann, men i 1990 var det kun seks mann i vaktlaget, og fem av dem var med på utrykning.

Tak

I tillegg ble det en heftig debatt om takkonstruksjonene på blokkbebyggelsen i Moss. Blokkene ble oppført i 1965, og takkonstruksjonene var bygget etter de brannforskrifter som gjaldt på dette tidspunktet. Brannsjef Jostein Flydal uttalte til Moss Avis at brannvesenet ikke hadde detaljert oversikt over hvordan takkonstruksjonene var bygd; verken på Gjerrebogen eller i de øvrige blokkbebyggelsene i Moss. Blokkene hadde flate tak, med åpne, "flytende" kanaler. Og det førte til at ilden fikk spre seg voldsomt over hele taket på den store blokka i Slalåmbakken. Jostein Flydal uttalte at dette skyldtes svakheter i takkonstruksjonene. Etter brannen samarbeidet brannvesenet og Moss Boligbyggelag for å kartlegge takkonstruksjonene i alle blokkområder i Moss. For storbrannen førte til frykt også i andre store boområder i Moss.

Innsamling

Ingen var forberedt på å møte en slik brannkatastrofe. For selv om det foreligger offentlige kriseplaner for mange typer ulykker, fantes det ingen beredskapsplan som var rettet inn på denne spesielle katastrofesituasjonen. Moss Boligbyggelag oppsummerte senere at redningsaksjonen, som foregikk under politiets ledelse, fungerte meget bra. Styret i MBBL berømmet også tillitsmannsapparatet i borettslaget. Styreleder Rune Eriksen og hans tillitsmannskorps var øyeblikkelig var på pletten, noe som var avgjørende for at rednings- og slokningsarbeidet kom raskt i gang. MBBLs egen administrasjon gjorde også en kjempeinnsats. Koordinering av informasjon, arrangering av nødvendige møter, samkjøringsarbeidet med de involverte forsikringsselskapene og formidling av erstatningsboliger var blant de oppgavene administrasjonen håndterte.

Byens fagforeninger var sterkt engasjerte. Moss Dagblad startet umiddelbart en pengeinnsamling, og allerede dagen etter brannen hadde Moss Jern og Metall, Moss Glassarbeiderforening, Moss Kommunale Fagforening, Moss Faglige Samorganisasjon og Moss Dagblads redaksjonsklubb gitt bidrag på flere tusen kroner. Samme dag kunne Moss Avis informere om at det var kommet inn 82.000 kroner i innsamlede midler til brannofrene.

To familier flyttet fra blokka etter brannen. Resten av beboerne kom tilbake da gjenoppbyggingen var ferdig i april 1991. Da med sperrer i takkonstruksjonene for å forhindre en ny brann med sterk spredning.

Kilder:
Moss Dagblad, 26-09-90.
Moss Avis 26-09-90.
MBBLs jubileumsberetning 1946–1996.