For snart ett år siden signerte ordførerne Inger-Lise Skartlien og Tage Pettersen en intensjonsavtale om sammenslåing. Nå må de bli enige om hvilket e-skattenivå den nye kommunen skal legge seg på.

Har en av landets høyeste e-skatter - nå skal den deles med Moss

I Rygge betaler innbyggerne i snitt 8.000 kroner i året i eiendomsskatt for en enebolig på 120 kvadratmeter. I Moss er tallet 5.530. Nå skal det bli likt.

Det betyr at innbyggerne de to kommunene enten kan vente seg en betydelig økning eller nedgang når nye Moss kommune etableres i 2020. Tage Pettersen, ordfører i Moss, sier det er for tidlig å si hva inntektsbehovet – og dermed eiendomsskatten – i den nye kommunen blir, men tror Rygge-innbyggerne har mest grunn til å juble.

– Det ligger vel i kortene at de blir vinnerne her. E-skatten kommer garantert ikke til å havne på det nivået de har i dag, sier han.

Han påpeker samtidig at forskjellen i eiendomsskatt mellom de to kommunene vil utjevnes noe fram mot 2020. I Moss kommunes handlingsplan legges det nemlig opp til å øke e-skatten for å finansiere nye Hoppern skole og Parkteatret. I dag tjener kommunen rundt 80 millioner kroner på e-skatt, mens i 2020 vil tallet være 105 millioner, forteller Pettersen.

Skal finne et fornuftig nivå

Det er den nye fellesnemnda som legger opp til at eiendomsskatten skal samordnes og gjøres lik for de to kommunene. Hvilket nivå den havner på blir en politisk avgjørelse som trolig må tas i 2019.

– Det er mange utfordringer knyttet til sammenslåing, og dette er én av dem. Likevel er jeg sikker på at vi skal klare å finne en løsning som både gjør at vi sikrer kommunen en stabil inntekt og at vi får en eiendomsskatt som er akseptabel for innbyggerne, sier Ivar Nævra, prosjektleder for kommunesammenslåingen mellom Moss og Rygge.

Ny taksering innen 2020

Det som er sikkert er at det må gjennomføres en ny taksering av alle boligene i begge kommuner. I Moss har ikke det skjedd på 13 år. Siden da har boligprisene økt betydelig.

– Taksten vil øke, men det betyr ikke nødvendigvis at eiendomsskatten vil øke også, sier Nævra.

Han påpeker også at det ikke er gitt at en større kommune vil ha høyere eiendomsskatt.

– På ingen måte; snarere tvert imot. Dessuten er fokus på e-skatt alene litt feil. De totale kostnadene ved å bo i kommunen er mer interessant. For eksempel er kostnadene knyttet til vann og kloakk relativt lave i både Moss og Rygge, sier han.

På landstoppen

Rygge har i flere år ligget i Norgestoppen når det gjelder eiendomsskatt. I 2016 måtte man i snitt ut med hele 8.900 kroner hvis man eide en enebolig på 120 kvadratmeter. I Moss har skattesatsen vært uendret siden 2014.

Til tross for at boligeiere i Rygge betaler mer enn mossinger, er promillesatsen i Rygge lavere (3,20 mot 3,95 i Moss). De høye kostnadene i Rygge kan i stedet forklares med at kommunen har nyere takster og ikke noe bunnfradrag, i motsetning til Moss.

Hvorvidt den nye kommunen får bunnfradrag blir også et politisk spørsmål.

Et nødvendig onde

Flere kommuner har fortsatt ikke eiendomsskatt. Rygge fikk det innført i 2007. Nævra, som inntil nylig var rådmann i Rygge, mener det har vært helt avgjørende for å kunne opprettholde de mange tjenestetilbudene i kommunen.

– E-skatten har gjort at vi har kunnet bygge ut kommunen med nødvendig infrastruktur, blant annet ny ungdomsskole. Den ville ikke latt seg realisere uten eiendomsskatt, sier han.

Det er Rygge-ordfører Inger-Lise Skartlien enig i.

– For å ta de store løftene i kommunen har det vært helt nødvendig med eiendomsskatt, sier hun.