– Å gjøre mye er en del av mitt DNA

Over en million seere har sett «Nobel- fred for enhver pris» på NRK denne høsten. Minst like mange så forgjengeren «Kampen om tungtvannet» i 2015.

Begge seriene har til sammen nådd 190 land og med dem har den store verden der ute fått øynene opp for norsk drama.

Å fylle et høl

Sørensen selv mener han har vært med på å fylle et høl, med tykk Østfold-L.

– Å lage de TV-seriene som har lite grann mer på hjertet, er det påfallende få som gjør, og i de prosjektene er det også minst penger. Ingen har turd å satse på det. Derfor er «Nobel» flott, med sine mange seere, og alle argumenter om at det ikke selger faller bort. Tv-serien har blitt viktig, ikke bare for meg men også for norsk TV-drama, sier han.

Per-Olav Sørensen beskriver regissøren i seg som litt uberegnelig. Man vet ikke helt hva man får. Han liker å gå dit andre ikke går og utfordre seg selv.

I hølet han skal fylle er det møkkete, litt edgy. Han vil lage et skarpere og røffere uttrykk enn det som er vanlig for norsk drama.

– Nobel er en måte å lage TV på som jeg liker. Både hvordan det ser ut, hva det handler om, hvordan man jobber på sett og arbeidet med skuespilleren, sier han.

Nobel har gjort ham og NRK til en del av den nye skandinaviske TV-bølgen, men Sørensen tar suksessen med stor ro.

– Det føles veldig rart i ett sekund, og så er det bare lærerikt, sier han.

Det er først og fremst teater som står på agendaen i 2017, men Sørensen ser ikke bort ifra at det blir flere TV-serier i framtida. Det stopper aldri opp for Moss´ store kultursønn.

– Å gjøre mye tror jeg er en del av mitt DNA. Jeg slapper best av når det skjer mye på et filmsett og jeg er i bedre form etter 90 dager med opptak enn i planleggingsfasen før, sier han.

Kobler av med jobb

Jula ble tilbrakt hjemme i Oslo med familie og stort selskap på julaften, der Per-Olav Sørensen har kokkelert, noe han er veldig glad i. I år har også de yngste fått bestemme menyen. Den suksessrike regissøren har barna som sin største hobby.

– Jeg liker å stå på kunstgressbaner og være taxisjåfør i hverdagen mellom ulike fritidsaktiviteter. Når man har fire barn er det bare å henge i stroppen. Det er ikke noe jeg tar meg tid til, det bare gjør jeg, sier han.

Sørensen innrømmer at han heier høyt og engasjert på sidelinjen til barnas idrettsaktiviteter.

– Jeg var verre før, men hører fortsatt stemmen min. Jeg kan mye fotball, men jeg belærer ikke treneren og dommeren. sier han lattermildt.

Betydningsfulle år

Når det nye året nå banker på døra står prosjektene i kø. Blant annet skal han sette opp en musikal for første gang. «Le Miserable» har premiere til våren. Den skal han også gjøre litt annerledes, trenge ned i hølet, eller myra som han også kaller det.

Per-Olav Sørensen er langt ifra en mann med prestasjonsangst. Det kan han blant annet takke oppveksten i Moss for.

– En av grunnene til at jeg begynte med drama på gymnaset var fordi jeg var så sjenert. Jeg fikk totalt blackout hvis jeg skulle snakke i en forsamling, forteller han.

Oppveksten i Moss var preget av idrett, kino og så etter hvert revyteater. Det var også der Per-Olav Sørensen både gikk sin uoffisielle journalist- og teaterskole.

– Jeg hadde jo tenkt å bli fysioterapeut, men etter en skade måtte jeg holde meg unna idrett i ett år. For å fylle tida med noe begynte jeg å skrive for Moss Avis. Samtidig spilte jeg revyteater. Det var så mange flinke folk jeg jobbet sammen med som i dag er profesjonelle. Vi gjorde alt selv og fikk masse erfaring. Det var virkelig Moss’ gullalder, sier han.

Han har bygd om to kinoer til kulturhus. Først Gilme i 1995 og så Parkteatret i 2003. Båndene til Moss har vært sterke helt fram til i dag, selv om Sørensen selv måtte ut på oppdagelsesferd.

Fra Moss til hele verden

Etter 21 år i hjembyen var han klar for nye utfordringer i Oslo. Studier i sosiologi og fem år som journalist i Dagbladet ga den unge mannen et nytt perspektiv på verden. Etter en periode som regiassistent for Stein Winge var han klar for Los Angeles og egne regissøroppdrag, også på Oslo Nye Teater.

Siden har han bodd i hovedstaden.

Det internasjonale oppmerksomheten har ført til at Per-Olav Sørensen synes det er naturlig å nå jobbe med de store TV-produsentene i utlandet.

– Vi jobber i samme segment, og de er interessert i å jobbe med meg. Det er ikke en så stor ambisjon akkurat nå, men det er et steg videre. Jeg ønsker å undersøke hvordan en kan få det til uten å flytte på seg, sier han, som alltid tenker på barnas behov først.

Moss er han derimot klar for å gi mer slipp på.

– Tiden er moden for at andre tar over driften av Parkteatret. Jeg og Geir Meum Olsen har gjort mye for Moss’ kulturliv gjennom flere tiår, sier han.

Han lover å fortsatt holde i den årlige internasjonale teaterfestivalen NonStop, videreutvikle den og gjøre den mer aktuell for flere. Ta med seg verden hjem til Moss gjennom spennende forestillinger og fylle flere høl.