Hvert mobilpling ødelegger konsentrasjonen i et kvarter

Ser du på deg selv som en effektiv multitasker som måker unna arbeidsoppgaver uten stopp? Da tar du høyst sannsynlig feil.

– Om du virkelig skal få gjort mer, må du gjøre mindre, sier Ingunn Kyrkjebø til Dagsavisen.

Etter nærmere tretti års erfaring som reporter, journalist og dokumentarfilmskaper, er hun blant annet kjent fra programmer som «Vårt lille land», «Dokument 2» og «Rikets tilstand». Nå har Kyrkjebø skrevet boka «Kraften i tomme tanker».

– Den er en reise inn i det tanketomme riket. Veldig kort og forenklet, så er det en østlig tankefilosofi som setter høy verdi på ingenting. Tomhet, pauser og stillhet er en kilde til skaping og kreativitet, i kunsten og i livet. Både dagdrømming og tanketomme pauser gjennom dagen er sunt, forklarer Kyrkjebø.

Hjerneforskning

Hjernen kan med andre ord hvile seg sterkere. I «Kraften i tomme tanker» skriver Ingunn Kyrkjebø om tankene som ligger innbakt i japansk kampsport og tradisjonelt kunsthåndverk, og intervjuer mestere innen ulike kunstgrener i Japan.

– Det som er utrolig gøy, er å se hvor mye av moderne hjerneforskning som avdekker mange de samme sannhetene som allerede fins i den erfaringsbaserte kunnskapen som har vandret fra mester til lærling gjennom mange århundrer i Østen. Den kinesiske tenkeren Lao Tzu skrev allerede i 600 f.Kr om behovet for å stille sinnet og kontrollere tanker som jager oss ned. Det behovet er neppe blitt mindre i vår multitaskende tid, sier hun.

Digitalt støy

Nå har vi ikke bare andre mennesker og deres krav rundt oss, men også mobiltelefoner og datamaskiner som stadig plinger og dinger med varsler om alt mulig. Det er Facebook-oppdateringer og jobbavtaler, ferske nyheter og artige tweets, spill-utfordringer eller tilbud i butikker. Kling og klang og styr og mas.

– Hjernen er overraskende dårlig på å sortere mellom viktig og uviktig, sier Ingunn Kyrkjebø.

– Vi bruker nesten like mye energi på å ta uviktige avgjørelser av typen «skal jeg handle på salget jeg fikk sms om» som vi bruker på viktige avgjørelser som «skal jeg slå opp med kjæresten». For hver avbrytelse, enten den er stor eller liten, tar det minst femten minutter før man oppnår samme konsentrasjon som man hadde før det poppet opp et sånt mail-varsel i hjørnet av dataskjermen, eller sa pling i telefonen.

Gjør feil

Resultatet av stadige avbrytelser er at man får mindre gjort, og blir mer sliten av det lille man faktisk fullfører. Hjernen får riktig nok et lite dopaminrush, en «minirus» som ligner den vi får av sukker, av å sjekke Facebook-likes. Men rulling i sosiale medier hjelper sjelden på jobben som skal gjøres.

– Hjernen er skapt til å dypkonsentrere seg en periode, og så ta pause en periode. Da sorterer og strukturerer den, og finner nye løsninger. Når vi stadig blir avbrutt, gjør vi lettere feil, uten at vi selv oppdager feilen. Folk blir rett og slett mindre effektive og mindre kreative av å prøve å gjøre mange ting på likt, forklarer forfatteren.

Dårlige multitaskere

Vi er ikke så flinke til å utføre mange oppgaver samtidig som vi gjerne tror.

– Vi mennesker er seriøst dårlig egna til multitasking. Faktisk er det kun to-tre prosent av oss som klarer det. Resten av oss bruker mer tid totalt på å gjøre flere ting samtidig enn om vi bare gjør den ene oppgaven etter den andre. Ikke blir vi flinkere av å øve oss, heller – vi blir faktisk bare dårligere jo oftere vi prøver å gjøre flere ting på likt. Hjernen blir sliten. Man føler seg mer effektiv. Man er det ikke, sier Kyrkjebø.

Unge sliter også

Mange tenker nok med seg selv at «ah, men da tilhører jeg de to-tre prosentene». Men dessverre: Tenker du det, er du neppe blant dem, sier Kyrkjebø.

– De som tror at de er gode til multitasking, er det sjelden. De ekte supertaskerne, derimot, tror oftest at de ikke er så gode.

Det gjelder uansett alder.

– Vi har skapt en samfunnsløgn om at unge mennesker er flinkere til å håndtere mange former for stimuli samtidig, fordi de har vokst opp med nett- og skjermbruk. Men forskningen viser at den yngste generasjonen ikke er noe flinkere enn den eldre. Gjør man lekser mens man har på TV-en, risikerer man bare at det man prøver å lære, lagrer seg feil sted i hjernen.

Kontorlandskap

Da er det et paradoks at det moderne arbeidslivet er så opphengt i at folk skal multitaske, og være tilgjengelige på mail og telefon samtidig som de løser større og vanskeligere oppgaver. For å gjøre det verre plasseres folk attpåtil tett sammen i kontorlandskaper fulle av forstyrrelser.

– Alt jeg har lest om hvordan hjernen vår fungerer, krasjer med det som skjer i et kontorlandskap. Der får man ikke bare forstyrrelsene fra egne skjermer og mobiler, men fra kollegaenes lyder og prat i tillegg.

Flokkdyr

Selvsagt kan man ta på hørselsvern og skylapper og sette opp et strengt ikke-forstyrr-ansikt for å få ting gjort. Men hvem vil vel virke så sur?

– Vi mennesker er flokkdyr. Vi bruker enormt mye energi på å tenke på hva andre tenker om oss. I kontorlandskap nøler de fleste med å stenge andre helt ute. Ingen vil oppleves som en surpomp. Har man sittet stille lenge, føler mange at de må kompensere med sosialt prat etterpå. Så forstyrrer man en kollega, og sånn har vi det gående, sier Ingunn Kyrkjebø.

Pause viktig

I «Kraften i tomme tanker» skriver hun om «mushin». Det er en tilstand der man er helt tom for tanker, men likevel kan ta veldig gode, underbevisste valg, frigjort fra frykt og tankemas. Det er umulig å oppnå uten øving. Men en pause fra arbeidet kan de fleste ta. Uten mobilen.

– I gamle dager stakk folk ut og tok seg en røyk. De sto der litt i disen og kom tilbake med et «eureka!» Plutselig falt alt på plass. Det er så klart ikke røyk i seg selv som fremmer kreativitet. Poenget er pausen. At man går ut, skifter miljø, og tenker på ingenting utover det konkrete i å fyre opp røyken. Det gir en mental pause som er veldig bra.

Koronasjanse

Akkurat nå, når mange arbeidstakere har flyttet ut av kontorlandskapet og inn på kjøkkenbordet, og kanskje deler rommet med partner og skolebarn, kan det være ekstra nyttig å strukturere arbeidsdagen – og fritida – rundt ro og pauser.

– Vi kan jo ikke reise noe annet sted i disse tider, men en reise inn i det tanketomme riket er åpent for alle, alltid. Alt du trenger for nye oppdagelser og opplevelser er deg selv, sier forfatteren av «Kraften i tomme tanker».