Fra Monopolspill til ekte aksjekamp

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

En viktig dato: 9. desember 1910. Da overtok selskapet Alpha skipstrafikken i Mosseregionen.
Alpha var et begrep i Moss. Alphabrygga ligger på Jeløy-siden ved Kanalen i Moss. Her hadde rederiet Alpha sine kontorer, og dette var tidlig en kai for selskapets skip. Dette var også kai for Bastøferjene, den gang ferjene gikk fra Mossesundet. Hver gang ferjene kom, måtte Kanalbroen åpnes.

Middagsaksjer

Som en kuriositet må det nevnes at aksjene i Alphaselskapet var svært populære i Moss. Ikke fordi det ble gitt så store aksjeutbytter, men derimot fordi de inngikk i en sosial sammenheng. Alle som hadde minst én aksje fikk nemlig delta på en middag i forbindelse med generalforsamlingen. Aksjene sikret også eierne gratis reise med Bastøferjene. Dette var fordeler som også en del andre innbyggere fikk nyte godt av, selv om de ikke skulle ha noen aksjer. Høyere funksjonærer i Moss og Rygge kommuner og fra fylkeskommunen, direktører i private selskaper og avisredaktører fikk slike privilegier. Vi skulle tro at dette hørte til en fjern fortid, men det er en del av dagens høyst oppegående mossinger som mottok disse godene fra Alpha.

Spillet om ferjene

Jeg skal ikke gå inn på hele historien til Bastøferjene, men konsentrere meg om spillet om ferjene, slik det artet seg spesielt på 1980-tallet. Men først litt om et par andre spill, som også omfattet Bastø; nemlig Monopol og det beslektede spillet Millionær. Monopol er fortsatt det mestselgende brettspillet i verden. Målet med begge disse spillene er å bli den rikeste spilleren, og tvinge de andre spillerne til konkurs ved kjøp, salg og leie av tomter eller gater med hus og hotell.
Både i Monopol og Millionær figurerte Bastøferjene sammen med tre andre rederier: Den Norske Amerikalinje, Det Bergenske Dampskibsselskab og Hvalfangstselskapet Kosmos. Den spiller som sikret seg to eller flere av disse rederiene, kunne håve inn penger av motspillere som havnet på «skipsfeltene».

NM i Monopol på Bastøferja

På 1970-tallet ble spillet tatt til de større høyder, nettopp på Bastøferja. Da ble det nemlig arrangert norgesmesterskap i Monopol om bord. Mosseadvokat Finn Haugen var primus motor for dette arrangementet. Han er en fargerik fyr, som nå er blitt 74 år gammel. Han var dommer fra 1993; de fleste årene ved Oslo tingrett. Finn Haugen har en del meritter å se tilbake på. Han var blant annet dommer i den første krigsforbrytersaken i Norge etter krigsoppgjøret. Han var også den første dommer som besluttet at pressen skulle få innsyn i lydopptakene fra Treholt-saken. Og han likte han å leke seg, og et norgesmesterskap i Monopol var nok midt i blinken for ham.

Ambisiøse og egoistiske

Da vi kom til 1980-tallet virket det som om en del aktører i næringslivet ikke helt visste hva som var uhøytidelig spill, og spill om verdier i virkelighetens verden. Jappetida var en periode i norsk næringsliv og samfunnsliv som varte fra 1983 til slutten av 1987. Det var en stor vekst av ambisiøse, egoistiske og individualistiske mennesker, med holdninger som mer enn tidligere handlet om personlig gevinst. Etter noen få år med oppkjøp og nedslakting av solide bedrifter, kollapset markedet i november 1987. Dette medførte etterkrigstidens verste nedgangskonjunktur og bankkrise. Børsverdiene var blitt kunstig høye. Oljeprisen falt drastisk i 1986, noe som førte til et bortfall av statlige inntekter, og dermed en devaluering av kronen. Som en følge av jappetiden kom det også et voldsomt boligkrakk i Norge. Mange firmaer gikk konkurs, og arbeidsløsheten økte. Jappenes elleville spill om verdier ble til katastrofe for svært mange nordmenn.

45.000 kroner for en aksje

Bastøferja slapp heller ikke unna. I februar 1984 steg Alpha-aksjene til 7.000 kroner; skyhøyt over tidligere aksjenivå. Det viste seg at jappene hadde funnet ut at det var mulig å tjene penger på rederiselskaper. Det lille Mosserederiet A/S Asplund ble kjøpt opp av ivrige finansfolk. De siktet seg inn på Alpharederiet, som stadig ble omtalt som et «gullegg». Aksjeprisene ble snakket opp, og på et tidspunkt fikk alle aksjonærene et personlig brev der de ble tilbudt 45.000 kroner for hver aksje. Nå var monopolspillet i full gang, og styret i Alpha gjorde en vri, og kontaktet Bjørn Bettum, som drev Kosmos. Han foreslo en fusjon mellom de to rederiene, noe han mente ville gi betydelige fordeler for aksjonærene. De ville få anledning til å bytte aksjer, uten at de ble beskattet. Det var ikke alle som likte denne løsningen, og bryggerieier Carl A. Heilmann var den som frontet motstanden sterkest. Men det var mange «middags-aksjonærer» i Alpha, og de greide ikke å motstå fristelsen til noen lett-tjente penger. Nå fikk de spille Monopol med de «store gutta». 21. desember 1984 fikk fusjonsløsningen et solid flertall på den best besøkte generalforsamlingen i selskapets historie. Og denne gangen var det ikke middagen som lokket borgerskapet i Moss; nå var det ekte penger involvert. Det var 165 aksjonærer som møtte opp, og 90 av dem stemte for fusjonen. Selskapet skiftet navn fra Alpha til A/S Kosmos – divisjon Bastøferjene.

Bjørn Bettum i Gokstad

Nå viste det seg at aksjonærene i Moss ikke fikk så stor uttelling som de var forespeilet. Kosmos hadde flere datterselskaper, og mye av overskuddet fra ferjedriften gikk til subsidiering av flere av disse virksomhetene. Blant annet flyselskapet Norsk Air; et selskap som senere ble kjøpt opp av Widerøe. Bettum var direktør i Kosmos fra 1978 til 1989. I 1989 etablerte han Gokstad AS, som drev Bastøferjene fram til 1996. Da mistet selskapet konsesjon, og Bastø Fosen overtok ferjesambandet Moss–Horten. Det er Bastø Fosen som fortsatt driver dette ferjesambandet, som er Norges mest trafikkerte. I begynnelsen av juni sjøsatte Bastø Fosen den nye elektriske ferja som fra januar 2021 vil gå inn som en av fem ferjer på sambandet mellom Horten og Moss.

Kilde:
Nils Johan Ringdal: Moss bys historie, 3. bind.