Byhistorie

Kongsgården Værne Kloster

Da Moss og Rygge gikk sammen i en storkommune fra 1. januar 2020, var en av konsekvensene at ærverdige Værne Kloster havnet i Moss.

Værne Kloster er så historisk interessant at  området er blitt gjenstand for forfatteres nysgjerrighet. Gården har vært både kongsgård og klosterhospital.

Halvannet år etter sammenslåingen av Moss og Rygge, er det fremdeles mange Ryggebeboere som misliker å være en del av Moss. Det er fortsatt rivninger mellom en del av de tidligere Ryggepolitikerne og en del av de opprinnelige Mossepolitikerne. Misnøyen går begge veier. Som kompensasjon for at Moss fikk bynavnet, ble det bestemt at Mossekråka forsvinner. Rygges kommunevåpen, en gullspore, ble byvåpenet til «nye» Moss. Det falt ikke i god jord hos gamle Mossekråker.

Gullsporen fra Rød er en spore fra vikingtiden som ble funnet på gården Rød ved Værne kloster i Rygge i 1872. Senere ble også sporens rembeslag funnet.

Før kommunesammenslåingen var det flere navneforslag på den nye bykommunen. Blant annet var det mange som ønsket at navnet på storkommunen skulle være Varna. Da ville i tilfelle ringen vært sluttet for Værne Kloster. For eiendommen har sitt navn fra bygda som tidligere het nettopp Varna.

I spenningsroman

Vi skal se nærmere på Værne Kloster, som har en svært interessant historie. Noe forfatter Tom Egeland har benyttet seg av i en av sine romaner. Romanen «Sirkelens ende» fra 2001 tar utgangspunkt i en arkeologisk utgraving ved Værne Kloster.

Utgravingen blir ledet av en verdenskjent engelsk arkeolog sammen med bokens hovedperson, arkeolog Bjørn Beltø, som overoppsynsmann fra Norge. Under utgravingen finner arkeologene et 2.000 år gammelt gullskrin med et innhold som har verdensomspennende interesse. Dette blir forsøkt stjålet og ført ut av Norge like under nesa på Beltø.

Med fare for både seg selv og andre involverte får Bjørn Beltø tak i skrinet og begynner en møysommelig oppnøsting av det historiske hendelsesforløp forut for utgravningen ved Værne Kloster. Historien handler om gåter knyttet til Jesus og setter spørsmålstegn ved Bibelens framstilling av Jesus som Guds sønn.

Boka baserer seg på konspirasjonsteorier og fungerer som en forløper til Dan Browns verdensberømte bok «Da Vinci- koden», som er filmet med Tom Hanks i hovedrollen. Enkelte hevdet til og med at «Da Vinci-koden» var et plagiat av «Sirkelens ende», en teori som Tom Egeland selv bestemt har avvist.

Tom Egeland - Sirkelens ende. Bok.

Ridderorden

Værne Kloster er så historisk interessant at det er ganske naturlig at området også er blitt gjenstand for forfatteres nysgjerrighet. Gården har vært både kongsgård og klosterhospital. Gården er i flere hundre år blitt drevet av høyere offiserer. Jordbruksproduksjon har naturligvis vært av avgjørende betydning, men det er også blitt drevet meieridrift der. Og det er kanskje noe mer overraskende at Værne Kloster også har vært viktig for oppstarten av den omfattende blikkindustrien i mossedistriktet.

Værne Kloster i Rygge var i tidligere tider kongsgård og Norges eneste Johanitteranlegg. Denne ordenen var en av de store og mektige geistlige ridderordenene og hadde sitt hovedsete først i Jerusalem, senere på Rhodos og Malta. Den hadde sitt utspring i Jerusalem på slutten av 1000-tallet, før Det første korstog som ledet til den kristne erobringen av byen i 1099.

Sammen med blant andre Tempelridderordenen, som den svenske forfatteren Jan Guillou har skrevet en trilogi om, og Den tyske orden, sloss johannitterne for å forsvare de kristne statene i Palestina. Kong Sverre Sigurdsson overdro Værne Kloster til Johanitterordenen i 1192, og klosteret ble viet til Johannes Døperen. Johannitterne var humanister, og drev blant annet et hospital for gamle hirdmenn på Værne Kloster.

Klostertiden varte fram til 1532, da kong Frederik 1. opphevet klosterhospitalet. Han konfiskerte eiendommen og ga den til lensherren Peder Brockenhuus.

Fødestue for en statsminister

I 1675 gikk Værne Kloster over i privat eie. Den meritterte oberst Wind ble deleier i godset, og overtok som eneeier i 1680. Den danske kongen sendte oberst Wind til keiser Leopold av Ungarn og Böhmen, for å kjempe mot tyrkerne. Oberst Wind vendte hjem fra krigen med utmerkelser for sin militære innsats. Oberstens svigersønn Henrik von Arenstorph overtok etter hvert gården, sammen med sin kone. Da de døde tidlig på 1700-tallet, overtok svigersønnen Carsten Sibbern, som var generalmajor.

Da startet en lang slektstradisjon, som var dominert av sentrale personer i det militære og politikere. Georg Sibbern var blant de mest kjente. Han ble født på Værne Kloster i 1816 og var statsminister på midten av 1800-tallet. Han ble gravlagt på Rygge kirkegård i 1901. Sibbernslekten eide Værne Kloster fram til 1906. Da kjøpte bergenseren Inggard Sundt gården. Hans sønn, Ragnvald Sundt, tok over driften i 1943 og drev den til 1983. Han opprettet en planteskole og plantet de aller fleste trærne på gården.

Georg Sibbern ble født på Værne Kloster i 1816.

Melk og kull

Men tilbake til Inggard Sundt: Han satset på kyr. I Årefjorden ble det anlagt en brygge med lagerhus hvor melkeprodukter ble lagret for eksport og hvor kull ble importert. I 1912 bygget han et nytt fjøs, og med 130 kuer startet han eget meieri og melkekondenseringsfabrikk. Melkefabrikken trengte emballasje, og i 1916 etablerte Sundt og hans kolleger Østlandske Blikemballagefabrik i Storgaten i Moss.

Dette var opprinnelsen til Forende Blikembalagefabriker (Foblik) eller «Blekken» som fabrikken ble kalt på folkemunne. Dette var igjen forløperen til Noblikk Sannem, som i 1990 ble kjøpt opp av gründeren Ole Rugland fra Rogaland. Da ble bedriften omdøpt til Skanem Moss AS. Ved oppstarten hadde Østlandske Blikemballagefabrik «elendige maskiner og bare 15 ansatte» (kilde: Moss bys historie 1880-1990).


Kilder:

Moss byleksikon

Store Norske Leksikon

Nils Johan Ringdal: Moss bys historie, bind 3