Gregers Winther Wulfsberg deltok i utformingen av grunnloven

I februar 1814 tok prins Christian Frederik tittel som Norges regent. Han bestemte samtidig at ledende menn innen riket skulle møtes på Eidsvoll den 10. april for å gi landet “en regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kunne betrygge folkets frihet og statens tarv”.

Det gikk ut beskjed om at folket skulle møtes i kirkene, hvor de skulle sverge å hevde Norges selvstendighet. Samme dag skulle det foretas valg av utsendinger til den planlagte riksforsamling. I byene valgte menigheten valgmenn blant “deres bosatte civile, geistlige eller militære embedsmænd og borgere over 25 aars alder, og disse valgte mænd fra byens forskjellige menigheter (valgte) igjen en utvalgt mand til forsamlingen …”.

Norges frihet og selvstendighet

I Moss fant høytideligheten sted fredag 25. februar 1814. Etter at menigheten hadde lovet å ville hevde Norges frihet og selvstendighet ble Hrr. Auditeur og Byfogd Gregers Winther Wulfsberg valgt. Han var født i Tønsberg 26. oktober 1780. Kortversjonen av Gregers Winther Wulfsbergs liv fram til 1814 var avholdt examen artium 1801 og juridiske studier i København med eksamen 1804. I noen få år var han ansatt ved Søndenfjeldske Infanteribrigade og kom 1811 til Moss som byfogd.

Våren 1814 var det på tide å reise til Eidsvoll. Han startet med å tilbringe noen dager i Christiania, før han 9. april dro av sted. Og hans medreisende var sannelig ikke noen hvem som helst: Sorenskriver Christian Magnus Falsen (senere kalt Grunnlovens far), professor Georg Sverdrup, også en av nøkkelpersonene på Eidsvoll, samt byskriver Carl Adolph Dahl fra Fredrikshald (Halden).

10. april dro Gregers Winther Wulfsberg til Eidsvoll sammen sorenskriver Christian Magnus Falsen (senere kalt Grunnlovens far) og professor Georg Sverdrup.

Skrev dagbok

Som mange andre skrev Wulfsberg dagbok på Eidsvoll. Noen skrev dagbok for å sende løpende hjem til velgerne. Wulfsberg skrev for seg selv. Som motto skrev han (etter den tyske dikteren Goethe): “Først da, naar træt og mat man er, er Ro og Hvile dobbelt kjær. Af Himlen selv vi kunne blive kjede, og ønske os igjen her nede.”

I 1882 ble dagboken hans overdratt Riksarkivet. Første offentliggjøring fant sted i professor Yngvar Nielsens “Bidrag til Norges Historie 1814”, utgitt 1882. 10. april 1814 åpnet Riksforsamlingen med en tale av Christian Frederik. Gregers Winther Wulfsberg ble plassert på bakerste rad på venstre side sett fra podiet, ved siden av Jacob Aall fra Nedenes Amt på Sørlandet.

De første dager skjedde det ikke altfor meget på Eidsvoll, ifølge Wulfsberg. Men han holdt øynene åpne og skrev i sin dagbok 16. april: “Længe har jeg villet dølge for mig selv, at her, som Nogle have paastaaet, skulde existere Partier, men jeg er nu bleven temmelig overbevist om, at der findes 2de Partier, som jeg troer, man kunne benævne det nølende Partie (hæsitantes) der søger saameget mueligt at forhale Forretningenes Gang, og det ilende Partie (festinantes) som maaskee lidt for raskt paaskynde Forhandlingerne.” I ettertid er jo disse “partier” kjent som Unionspartiet og Selvstendighetspartiet. Etter Wulfsbergs mening var det første belastet med en overdreven “Frygtagtighed” og det siste av en altfor stor sikkerhet om muligheten til å hevde Norges selvstendighet.

Middag med prinsen

Så beskriver Wulfsberg de løpende forhandlinger fra dag til dag. Noen greie dager, andre mer dramatiske. Og 21. april spiste Wulfsberg middag sammen med Prinsen; den æren gikk på rundgang.

4. mai startet forsamlingen med å vedta Grunnloven paragraf for paragraf. Av lokal interesse kan jo være at Wulfsberg viser til et argument mot Kongens rett til å erklære krig, fra major Sibbern, representant for Smaalenene Amt og innehaver av Værne Kloster. Men paragrafen ble vedtatt med klart flertall.

I anledning behandlingen av landets regjeringsform kom Wulfsberg med følgende forslag: “At Statsraadets Medlemmer skulde udnævnes af Stortinget …” eller at Stortinget foreslår to eller tre kandidater til hver statsrådspost, hvoretter Kongen så velger. Når “Vakance” (ledighet) inntreffer mellom stortingsperiodene velger de andre i statsrådet nytt medlem, som så godtas eller forkastes av neste storting. Wulfsberg ville heller ikke at far og sønn, eller to brødre, samtidig skulle være medlemmer av regjeringen. Det siste forslaget gikk gjennom, mens resten av forsamlingen mente at her blandet den lovgivende forsamling seg i regjeringens ansvarsområde. Forslaget falt mot Wulfsbergs stemme. Med opplysningen om at paragrafene 90–92 er “Enstemmig antaget”, stanser dagboken brått.

Enig og Tro til Dovre faller

Resultatet av Riksforsamlingen på Eidsvoll endte med at Grunnloven ble vedtatt, og Christian Frederik ble valgt til konge. Da var forsamlingen “Enig og Tro til Dovre faller”. Men problemene sto i kø for den nye selvstendige nasjonen og den unge kongen. Stormaktene hadde lovet Norge til svenskekongen Carl Johan, og de hadde slett ingen planer om å endre den beslutningen. Men Mossekonvensjonen av 14. august 1814 gjorde at Grunnloven fra Eidsvoll overlevde, selv om Christian Frederik måtte trekke seg. Og for å gjøre den uunngåelige unionen med Sverige formelt og juridisk korrekt, innkalte regjeringen til et ekstraordinært storting.

Stortingsmann i flere omganger

Stortingsvalget for Moss fant sted 16. september 1814. De tre valgmennene ga to stemmer til sorenskriver Herman Peter Vogt Krefting, mens Wulfsberg fikk den siste stemmen. Major Sibbern ble som sist valgt som representant for amtet (“fra de av fienden ikke besatte prestegjeld”), mens tre andre representanter kom fra “de av fienden besatte prestegjeld”.

Det nye storting kom til å bestå av bare 79 medlemmer mot de 112 som altså møtte på Eidsvoll. Det noe merkelige, sett med ettertidens øyne, var hvor få av eidsvollsmennene som også møtte på det overordentlige storting om høsten. Det var kun 19 mann.

Gregers Winther Wulfsberg var også stortingsmann i 1824 og i perioden 1827–1828. I 1814 var Wulfsberg byfogd i Moss. Fra 1822 ble han også sorenskriver i Moss sorenskriveri. Med virkning fra mars 1831 fikk han stillingen som amtmann i Smaalenene, en stilling han overtok etter Valentin Sibbern på Værne Kloster. Denne stillingen hadde Wulfsberg til sin død i 1846.

Denne artikkelen ble publisert i Strandsiitteren, magasinet til Moss Historielag, i april 2015.

Høsten 2019 hadde Dagsavisen Moss Dagblad en reportasjetrilogi som tok for seg de historiske månedene fra mai til september 1814. Den gang Moss kom i sentrum for hendelsene som førte til at grunnloven fra Eidsvollforsamlingen ble beholdt. Kong Christian Frederik ble fratatt makten, og måtte forlate Norge.

[ Grunnloven og Mossekonvensjonen i 1814 ]

[ Da Moss var Norges sentrum ]

[ Et demokratisk Norge i 1814? ]