Vil ha strammere NRK-tøyler

TV 2 har i mange år kritisert at NRK har fått starte nysatsinger som friluftsportalen Ut.no og trafikkportalen Dit.no. Nå kan den danskeide mediegiganten ha blitt hørt av den blåblå regjeringen, som i tillegg til å se nærmere på TV-lisensen også vil begrense NRKs konkurranseevne på markeder hvor det kan være rom for kommersielle aktører.

Ingen NRK-grenser

- Dette var på høy tid, sier konserndirektør Rune Indrøy i TV 2.

- NRK-plakaten, som er styrende for NRKs virksomhet i dag, gir dem altfor store muligheter langt inn i kommersielle markeder. Det bør gå en absolutt en grense for hvor omfattende kommersiell virksomhet en allmennkringkaster skal få drive. Fra de siste årene er trafikkportalen Dit.no det beste eksempelet. Medietilsynet og Konkurransetilsynet gikk mot den, men Kulturdepartementet sa ja til den likevel. Det er ingen grenser for hva NRK kan gå løs på av nysatsinger. At noe skal godkjennes av regjeringen, har bare vært en proforma-sak, sier Indrøy.

TV 2-direktøren konstaterer at det norske mediemarkedet er tjent med at NRK er lisensfinansiert, men mener størrelsen på lisensen må diskuteres.

- Vi har støttet opp om lisensfinansieringen av NRK i alle år, men vi mener samtidig at lisensøkningen har vært for kraftig. Det er en klok ordning at Norge har en lisensfinansiert kringkaster. Vi er et marked på fem millioner mennesker. Det norske reklamemarkedet er definitivt ikke stort nok til å hel- eller delfinansiere NRK også. Men årets NRK-lisens gir en inntekt på over fem milliarder. En slik inntekt er noe allmennkringkastere i de fleste land bare kan drømme om. Veksten som NRK har hatt i lisensvilkårene de siste årene, viser at det er på høy tid at man begynner å gjennomgå deres virksomhet, sier Indrøy.

Overskudd

TV 2-direktøren kaller det paradoksalt at NRK har fått etablere nettjenester han mener ligger langt utenfor en allmennkringkasters oppgaver.

- Spesielt med tanke på at andre mediebedrifter har vært nødt til å rasjonalisere og kutte kostnader, sier Indrøy.

I likhet med mediehus i andre bransjer har TV 2 hatt nedskjæringsrunder de siste årene. Samtidig har TV 2 gått med mellom 200 og 470 millioner kroner i overskudd de siste årene - inntekter som blant annet kommer de utenlandske eierne til gode i form av utbytte.

- Våre tall er offentlige. I likhet med andre private virksomheter er vi avhengige av å levere utbytte til eierne. Hvis vi ikke var i stand til å gjøre det, burde ledelsen vært skiftet ut. Vi lever av inntektene vi er i stand til å skaffe. Vi er overrasket over hvor stor frihet NRK har til å vokse i alle retninger. Spesielt med tanke på utfordringene som resten av mediebransjen står overfor er det merkelig at NRK har fått lov til å starte nye prosjekter. Trafikkportalen er et klassisk eksempel på noe andre aktører kunne etablert og drevet godt, sier Indrøy.

Frykter ikke for NRK

Foreløpig virker det som om flertallet på Stortinget ønsker å bevare TV-lisensen. At den nye regjeringen vil utrede nye finansieringsmuligheter for NRK bekymrer ikke kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

- Jeg opplever ikke at noen er ute etter å redusere NRKs posisjon. Det er naturlig at vi får en gjennomgang av finansieringsmodellen vår og av NRKs oppdrag, nå som vi møter ny medieteknologi og nye medievaner, sier Eriksen. Han henviser til den svenske borgerlige regjeringens utredning av TV-lisensen.

- Det endte med at Sverige beholdt og økte lisensen, blant annet av hensyn til allmennkringkasterens rolle i forhold til å bevare og styrke eget språk og egen kultur, sier Eriksen.

Kringkastingssjefen er ikke overrasket over TV 2s fokus på NRK-portalene Ut.no og Dit.no.

- Dette er hakk i plata fra Rune Indrøy. Det er grenser for hvor stor betydning trafikkportalen kan ha, så lenge den ikke er lansert ennå. Disse tjenestene ligger i utkanten av NRKs oppdrag, og jeg er opptatt av at vi ikke skal drive kommersielle tjenester. Men jeg vil råde TV 2 til å være opptatt av andre ting enn dette, sier Eriksen.

Spiller liten rolle

Han mener NRKs nettportaler spiller liten rolle i det norske mediemarkedet.

- Det er et faktum at vi har et velfungerende medie-marked i Norge. De norske kommersielle TV-selskapene har vokst mer enn i andre nordiske land, både i forhold til reklameinntekter og på distribusjonssiden. Og produksjonen av norsk innhold og underholdning har aldri vært større. Det norske TV-markedet er eksempelet på en meget god balanse mellom det kommersielle og en sterk allmennkringkaster. Som NRK-sjef er jeg veldig opptatt av at de kommersielle mediene også lykkes. NRK opererer ikke i et vakuum, sier Eriksen.

Nå venter han på utnevnelsen av ny kulturminister, som kan definere nærmere hva regjeringen mener med målet om at NRK skal øke innkjøpet av eksterne produksjoner.

- NRK har de siste fem årene økt innkjøpene av eksternproduksjoner. Dette er en utvikling NRK har villet. «Halvbroren», «Lilyhammer» og «Stjernekamp» er noen eksempler. Vi skal ha et høyt antall eksternproduksjoner, men det er viktig at vi beholder en betydelig produksjonskompetanse i NRK, sier Eriksen.

reidar.spigseth@dagsavisen.no

NRK

Landets største mediebedrift med rundt 3.500 ansatte.

Rundt 2.000 jobber på Marienlyst i Oslo. Rundt 1.500 på over 50 avdelinger landet rundt.

Består av tre TV-kanaler.

14 radiokanaler, blant dem den nye digitale NRK P1+.

Etter suksessen med værportalen Yr.no har NRK de siste årene etablert friluftsportalen Ut.no, debattstedet Ytring.no og trafikktjenesten Dit.no.

NRK-inntektene runder i år fem milliarder kroner.

Den blåblå regjeringen har varslet stortingsmelding som skal vurdere andre finansieringsmåter enn TV-lisensen.

Regjeringen vil at NRK skal kjøpe inn mer eksterne produksjoner, og begrense NRK-satsinger som påvirker de kommersielle aktørene på mediemarkedet.