Vant kampen om sitt eget livsverk

– Saken har vært en stor påkjenning for meg. Det har vært en lang kamp, men nå kan jeg se fram til å få tilbake mine «mentale barn», sier Pushwagner, eller Terje Brofos som han heter.

– Jeg ønsker at bildene mine kan samles under ett tak, at det opprettes en stiftelse og et museum som kan ta vare på dem og vise dem for publikum, sier Pushwagner og legger til at dette er en dag for glede og ettertanke.

Avtalen som endte i retten var mellom Pushwagner og hans tidligere venn, sekretær og agent Morten Dreyer. Oslo tingrett slår i dommen fast at avtalen er ugyldig og pålegger Dreyer å levere tilbake et stort antall bilder. Dreyer må også betale en erstatning på drøyt én million kroner for bilder han har solgt. Ifølge avtalen overdro Brofos bildene til Dreyer som dekning for gjeld på 400.000 kroner. Dommen er foreløpig ikke rettskraftig, Dreyer har en måned på seg til å anke. Magefølelsen hans sier ja.

– Jeg opplever dommen som urimelig. Jeg har ikke fått gått gjennom dommen juridisk ennå, siden min advokat er borteist. Men rent personlig synes jeg at dette er verd å anke, jeg har ikke noe å tape, sier Morten Dreyer.

– Mine ytelser gjennom tre tiår - blant annet med det resultat at det idag i det hele tatt finnes en Pushwagner-samling - er oversett av retten. Det dreier seg om flere tusen arbeidstimer. Her synes jeg dommen er kort og i liten grad behandler endel komplekse juridiske sider.

Tarzanbrøl

– Jeg ble vekket av et tarzanbrøl av min samarbeidspartner og spratt opp som troll i eske da jeg hørte dommen. Jeg spratt opp og ropte hurra, trodde nesten det var 17. mai. Det har vært et anstrengende år som nesten har gått på livet løs. Jeg var nylig på sykehus, og jeg har hatt mange søvnløse netter. Saken har kvernet på hjernen dag og natt, jeg har bare tenkt på utfallet av dommen, sier Pushwagner.

– Dommen kan ankes, hva tenker du om det?

– Nå feirer jeg seieren, jeg vil helst slippe å gå gjennom dette en gang til. Det er helt meningsløst for meg dersom jeg ikke vinner. Det jeg tenker mest på er å få samlet bildene mine på ett sted. Gjerne på Tjuvholmen, jeg ønsker at de kan bli i Oslo. Det handler om mitt livsverk, sier Pushwagner. På grunn av rettssaken har han ikke kunnet reise til åpninger av utstillinger han har i Wien, Gøteborg og Haag.

– Neste år skal jeg ha utstillinger i Beijing og kanskje i Tokyo, da håper jeg at jeg kan reise til åpningene, sier han, og legger til at han tegner hver dag.

– Det er som en pianospiller, jeg må holde fingrene i vigør.

I ubalanse

Retten har lagt avgjørende vekt på at Pushwagner var i en meget vanskelig livssituasjon da avtalen ble inngått, noe som har skapt stor ubalanse mellom partene.

«Avtaletekstene er formulert av Dreyer uten forutgående forhandlinger om innholdet. På dette tidspunktet var Brofos sterkt ruspreget og bostedsløs; hans livssituasjon gjorde ham til en svak avtalemotpart, som ga Dreyer rom for å diktere vilkårene. Retten mener Dreyer benyttet dette til sin fordel, hvilket medførte en betydelig ubalanse mellom partenes ytelser», skriver tingrettsdommer Ina Strømstad i dommen.

– Dommen er viktig på flere måter fordi den sier noe om partenes relasjoner. Den vektlegger ubalansen mellom de to og fant det rimelig at Pushwagner får kunsten tilbake, sier hans advokat Lars Berntsen, og legger til at dommen er klar og tydelig.

Mange av bildene som er omfattet av avtalen, er videresolgt til privatpersoner og museer, blant andre Nasjonalgalleriet. Det tas ingen rettslige skritt mot dem som har kjøpt bilder.

– Ikke korrekt dom

Morten Dreyer og hans advokat Tor Erik Heggøy vurderer nå om de skal anke dommen. Heggøy var på vei hjem fra Syden-ferie i går ettermiddag da dommen falt, og Dreyer fikk dermed ikke drøftet dommen grundig med sin advokat før sent i går kveld.

– Vår umiddelbare reaksjon er at denne dommen ikke er korrekt, sier Dreyers advokat Tor Erik Heggøy.

– Retten har bare tatt utgangspunkt i den økonomiske ytelsen som Dreyer har gitt, og unnlatt å vurdere betydningen av de ikke-økonomiske ytelsene, som hjelp til kunstproduksjon, management-virksomhet og så videre.

– Retten har gjort en konkret rimelighetsvurdering av avtalen og kommet til at avtalen er urimelig. Men retten kunne like gjerne havnet på motsatt konklusjon. På flere punkter i dommen har retten vært i tvil, påpeker Heggøy.

Blant annet heter det at retten «under noe tvil» mener at Dreyer ikke var i god tro om Pushwagners forpliktelser ved inngåelsen av den omstridte avtalen.

– Dette betyr at Brofos ikke har fått rettens gehør for det store sviket som har vært bredt presentert i media, mener Heggøy.