Tv

Vikarierende motiver

Skotsk krimthriller som gir uttrykket «spisse albuer» på jobben ny betydning.

Dagsavisen anmelder

3

PÅSKEKRIM

«Vikaren»

NRK1

Vises som to episoder skjærtorsdag

«Vikaren» er en thriller i slekt med Hitchcocks filmer, i den betydning at den er tidvis ubehagelig intens. Ellen er Edinburgh-arkitekten som har dratt inn et stort prosjekt for kontoret sitt, men akkurat i det realiseringen av prosjektet skal starte merker hun at hun er gravid. Da erfarer Ellen at andres fokus på henne handler om den kommende morsrollen, om åssen livet hennes vil endre seg fullstendig, forventninger om at hun skal være lenge borte fra jobben – snarere enn en forventning om at hun skal lede byggeprosjektet sitt i havn.

At hun skal ha barn betyr også at arkitektkontoret hennes må hyre en vikar, og inn i kontorlandskapet ankommer den hyggelige, imøtekommende Paula.

Alle liker Paula, unntatt Ellen, og det har ikke bare med at vikaren ikke ser ut til å respektere verken privatlivets eller intimsonesfære – i betydning fortelle hvordan hun bør være som mor og ta henne på magen.

Les også: Guide til årets påskekrim

Ellen synes Paula også tar seg litt for fort rette, på jobben generelt og med hennes prosjekt spesielt. Hun begynner å følge med på Paulas oppførsel, men når hun lufter skepsisen til kollegaer og ektemann får hun beskjed om ikke være så hårsår. Tilbakemeldingene fra omgivelsene handler om at Ellen nok er blitt hormonell nå, og at hun ikke trenger frykte konkurransen fra Paula. Vikaren er bare vikar, punktum.

Det gjør ikke Ellen mer rolig til sinns. Hun føler seg invadert av Paula, som på sin side bare vil gi rode råd om morsrolle. Her snakker vi passivaggressive tilstander på arbeidsplassen. Lenge handler historien om helse-, miljø- og sikkerhetsregler i arbeidslivet, i den grad man skulle tro serien egentlig er en kritisk kommentar til hvordan et overbeskyttende samfunn skviser gravide ut av jobb og tilbake bak kjøkkenbenken.

Det store spørsmålet er om det er Ellen som er paranoid og overfølsom, eller om vikar Paula er en beregnelig sosiopat med skumle motiver. Historien beholder balanse og intensitet en god stund. Skuespillerne Morven Christie (Ellen) og Vicky McClure (Paula), for NRK-seere kjent fra «Korrupsjonsjegerne» de siste årene, er gode som stilltiende fiender.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I siste episode utvikler den intense relasjonen mellom dem seg ytterligere, etter at en kollega på jobben dør. Det får Ellen til å reagere mer handlekraftig mot vikaren, noe som får henne til å virke i ubalanse. Alle i Ellens omkrets snur seg mot henne, og verre blir skepsisen jo mer hun insisterer at vikaren Paula driver et spill. Forholdet de to imellom blir ikke spesielt mye bedre når Ellen til sist følger en psykiaters råd og konfronterer rivalen.

Thrilleren skiller seg litt ut fra røkla, ettersom det er to kvinnelige karakterer som er i fokus, det er deres relasjon og handlinger som bærer historien og skaper spenningen. Mennene har birollene, de er bekymrede omsorgspersoner, konfliktsky figurer, overreagerende typer og mindre handlekraftige enn det kvinnene er når alt kommer til alt.

Samtidig snubler dramaet mot slutten, som bryter helt med stemningen i resten av serien, og går fra å være dempet og realistisk til å bli MacGyver-inspirert action. Og etter det igjen, en skikkelig kladase av en klisje til epilog.

Les også: Påskekalkunen