Tv

Anmeldelse «Y: The Last Man»: Hvor ble det av alle gutta?

Hvordan hadde verden blitt hvis alle menn (unntatt en) på jorda ble borte? Helsvart, dystert og deprimerende, skal vi tro Disneys nye dystopi—drama.

3

TV-DRAMA

«Y: The Last Man»

Premiere Disney+ onsdag 22. september

Ukas serienyhet på Disney+ byr på et interessant premiss. Alle menn og hanndyr på jorda dør plutselig på samme tid, og tilbake står en verden av vantro og sjokkerte kvinner som må prøve å forhindre samfunn og sivilisasjon fra totale sammenbrudd og få livet på et eller annet vis å gå videre.

Yorick (Ben Schnetzer) er den eneste mann med y-kromosom igjen på jorda.

Og den eneste med Y-kromosomet som på uforklarlig vis har overlevd manne-apokalypsen er Yorick Brown, en guttemann og slacker som ikke er spesielt godt utstyrt til å takle den nye verden. Han er en mislykka magiker, og har en kapusinerape som kjæledyr, også den et hankjønn. Duoen prøver å overleve så godt de kan i et øde New York full av døde menn.

I Washington er Jennifer Brown, Yoricks mor utnevnt til landet nye president. Hun var kongressmedlem for demokratene, og den første overlevende politikeren i rekken etter at alle republikanere som satt med makten er døde. President Brown er oppsatt på å finne sin tapte datter i New York, og sender ut en agent hun har tillit til – agent 355 – for å finne henne. Dette skjer i hemmelighet for staben hennes, som vil at ressurser skal brukes til å få i gang kjernekraftverk og viktig infrastruktur. Presidenten får en enda større hemmelighet å takle når Yorick dukker opp. Neste punkt på programmet for USAs og menneskehetens overlevelse blir å finne ut hvorfor akkurat han har klart seg. President Brown må til sist innse at sønnen kan være menneskehetens siste håp, og må sende ham i selskap med agent 355 for å finne en genetiker i en annen by. Dette er en farlig tur, og Yorick skal være glad han har den beinharde agent 355 med seg. At han vet å sette pris på henne, er en overdrivelse.

Agent 355 (Ashley Romans) er spesialagenten som får i oppdrag å redde Yorick, den eneste mannen igjen i verden. Det innebærer at hun må redde guttemannen fra seg selv også.

«Y: The Last Man» er basert på en bestselgende tegneserieroman fra 2002 laget av Brian K. Vaughan og tegner Pia Guerra fra 2002. I tegneserieversjon er den en spektakulær, brutal og original vri på dystopi-sjangeren, frisk og leken i formen, mørkt humoristisk og spekket med action. Når den kommer i TV-versjon fra Disneys underbruk FX Networks er det etter ti år med omskriving av historien – en prosess den ikke har kommet godt fra.

For den spenstige og lekne innstillingen til tematikken og den mørke humoren så godt som fjernet, til fordel for det tyngende gravalvor som har det med å senke fantasifulle historier som denne ned i trege gjørma. Dette er ikke en av de historiene som tjener på å bli skrudd et hakk eller to ned, det gjør bare at den like frisk som «The Walking Dead», sesong 12. At så mye av handlingen etter hvert utspiller seg i mørke lokaler, hjelper ikke på den episke stemningen. Skal man skape heftig dommedagsstemning er det jo bare å pøse på med scener av øde byer og high wayer med forlatte biler.

Etter en brukbar første akt og tre episoder med tankevekkende skildringer av en verden uten menn stopper «Y: The Last Man» etter hvert opp, i takt med krangling, maktkamp og personkonflikter utspiller seg i mørklagte lokaler. Samtidig som Yorick og agent 355 sniker seg fram i – blir vi mer fortalt enn vist – ett voldelig og livsfarlig USA full av opprørere, ekstreme kvinnegrupper og antiføderal gerilja – øker fokuset på maktkampen mellom demokrater og republikanere i Washington.

Yoricks søster Hero (Olivia Thirkby) prøver å overleve i det nye, lovløse samfunnet som oppstår etter manne-apokalypsen.

«Sosialister!», fnyser en erkeamerikansk konservativ dame, som synes det er typisk eliten å kuppe til seg kontroll. Vi skal ikke være i tvil om at politikkens vesen er ukjønnet, den er like usympatisk og lite menneskevennlig enten det er menn eller kvinner som styrer. Dette samfunnet er like preget av polarisering og verdispørsmål som før. Dette skal kanskje gjøre serien til en aktuell kommentar til dagen USA, men behovet for å komme med dette budskapet har ikke gjort serien til en underholdende dystopi.


Mer fra Dagsavisen