Tv

TV-anmeldelse: Lite ragnarok å melde om

Det er hammertid for tenårings-Tor igjen, men tordenbrakene gjør ikke veldig inntrykk denne gangen heller.

2

TV-serie

«Ragnarok 2»

Premiere på Netflix, torsdag 27. mai.

Kampen mellom tordenguden Magne og jettene måtte visst fortsette, men så er jo de jo mektige, udødelige skapninger i evig strid, som vi mennesker bare kan være hjelpeløse vitner til. Denne danskproduserte Netflix-serien med norske skuespillere, innspilt på norsk jord, fikk dessuten midler fra Norsk filminstitutt til å lage en fortsettelse – selv om serien ble totalslakta av norske anmeldere. Det forhindra ikke at serien ble en strømmehit i land med mindre kjennskap til norrøn mytologi. Nå er fortsettelsen på bataljen her.


Eller batalje og batalje. Sesong 1 avsluttet riktignok med en kamp mellom unge Magne (David Stakston) – en motvillig og forvirra hammergud med hettegenser og konstant vantro mine, og Vidar Jutul, den urgamle jetten og finansmann som har ledet Jutul Industries i fjordidyllen Edda. Dramatikken ender fort i en ny stillingskrig mellom kamphanene, for kampen må tas mellom alt det hverdagslige de to må ta seg av. Jutul-familiens industrieventyr trues av Magnes påstander om at fabrikken deres forgifter bygda.

Magne selv har skolepsykiatrien, lensmannen med flere å takle etter alt som skjedde i sesong 1. Det har noe med flere tusen tønner giftavfall som var gjemt i en isbre, som har smeltet, og som avdekket et dødshemmelig lager nede under isen – den med døra det sto «Ingen adgang. Livsfarlig» på!

Det er jo bare han alene som vet at jettene hersker i bygda. Eller er han det? Del to av dette norrøne fantasysåpe-infernoet går litt grundigere inn i persongalleriet som utgjør de mer odde karakterene som er del av Eddas befolkning. Hva er det med den rare dama i kassa på Spar? Og hvorfor reagerer han gamle mannen med lapp på øyet sånn på at det tordner på 17. mai? For alle som har sett Marvels «Thor»-filmer, bør det ikke komme som et stort sjokk at Loke dukker opp her også.

De nyankomne gudene gjør lite for å skape liv i en handling som er for tam og tafatt til å overbevise oss om at det er et skjebnesvangert ragnarok (verdens undergang på norrønt vis) som pågår, mellom udødelige, guddommelige vesener. Den avgjørende kampen mellom de snille og de slemme blir stadig utsatt på grunn av andre ting, som har både med personlige kvaler og Miljødirektoratet å gjøre. Her er det flere som sliter med følelser og sånn, som Jutul-familiens svarte får, Fior, som er forelska i Gry og nekter å gjøre slemme jette-ting. Det misliker far Vidar noe veldig.

– Jeg spyr av demokratiets spilleregler!, brøler han, og minner mer om en «Hotel Cæsar»-doldis enn urgammel, ondsinnet jette. Replikker som dette er med på å gjøre danske «Borgen»-skaperen Adam Prices versjon av norrøn fantasy til en selsom stivbeint og tidvis absurd TV-opplevelse. Her drukner fantasy-aspektet i utvanna ungdomssåpe. Det går mye i tenåringsproblemer i Edda.

Magnes bror Laurits får mer å takle i hverdagen, han er en frekk og respektløs outsider, godt spilt av Jonas Strand Gravli, som gjør sin karakter unik også, i den forstand at han har snev av følbar sjel og skjebne. Laurits og Magne har en tålmodig mor, spilt av Henriette Steenstrup, som ikke aner noe om noen verdens ting.

Det gjør ikke bygdas ungdommer i dette fjordsamfunnet heller, en kul gjeng som snakker oslosk og bærumsk. De er nok mest med som et tidsriktig persongalleri som ingen trendy ungdomsserie kan være foruten. Ellers er mange av den store besetningen av skuespillere fortsatt med: Emma Bones, Bjørn Sundquist, Odd-Magnus Williamson, Iselin Shumba, Danu Sunth, og i rollene som jettefamilien: Synnøve Macody Lund, Theresa Frostad Eggesbø, Gisli örn Gardarsson og Herman Tømmeraas.

Skuespillerne framfører en seig materie av forutsigbar handling, omgitt av et eventyrdrama som ikke kan sies å ha brukt Hollywoodske summer på spesialeffektene et fantasyeventyr hadde hatt godt av.

Her må tenårings-Tor mekke Mjølner selv, mens baler med sitt og mens jettene truer og truer om å gjøre fæle ting. Det blir noe hjelpeløst over det hele. Historien skal handle om det moralske dilemmaet i kampen mellom det gode og det onde, noe en karakter også sørger for å si, i fall noen ikke skulle ha fått det med seg. Når serien også byr på en ekkel midgardsorm, i en versjon som muligens er en forholdsvis fri tolkning av mytologien.

Etter hvert klarer ikke manus å skjule at siste halvdel av serien er oppspillet til en sesong tre. Den tanken er kanskje ikke verdens undergang, men det hadde vært greit å sette punktum for denne tamme TV-serien her og nå.