Skriver thriller fra departementets indre liv

Hun har lang erfaring fra Samferdselsdepartementet. Nå har Ruth Lillegraven skrevet thriller med intriger fra ... Justisdepartementet!

 

– Et departement er et spennende sted, med mange brytninger og mye maktkamp, mener Ruth Lillegraven.

Hun har hittil vært mest kjent som en av norsk litteraturs fremste lyrikere. Det har vært ved siden av dagjobben som taleskriver og kommunikasjonsrådgiver i Samferdselsdepartementet. Nå har Lillegraven sluttet i departementet, skiftet sjanger og skrevet psykologisk thriller. «Alt er mitt» handler om hovedpersonene Clara, fremstående saksbehandler i Justisdepartementet, og ektemannen Haavard, som er barnelege på Ullevaal. Hun jobber for å få gjennom et nytt lovforslag om varslingsplikt ved overgrep mot barn, mens han kommer borti en alvorlig overgrepssak, som utgjør bokas hovedhandlingslinje.

 – Dette er jo ikke en politisk thriller, men deler av boka er inspirert av åtte års erfaring fra det indre liv i et departement, sier Lillegraven.

I starten av boka sliter Clara med å nå gjennom muren av rådgivere og statssekretærer som justisministeren omgir seg med, og uttrykker frustrasjon både over ministerens forhold til embetsverket og til media.

– Siden jeg har jobbet i et departement selv, var det lett å se for seg et departement som Claras arbeidsplass. Haavards arbeidsplass måtte jeg gjøre mer research på, forteller Lillegraven.

Les også om Ruth Lillegravens debut som dramatiker: – Hun påsto at hun ikke visste at det var krig, at hun ikke forsto seg på politikk

Ikke Sylvi

Lillegraven har selv jobbet under de fire siste samferdselsministrene, opp til og med Ketil Solvik-Olsen (Frp).

– Justisministeren i boka, hvem er han basert på?

– Dette er ingen nøkkelroman fra et departement. Ministeren er ren fiksjon, understreker Lillegraven.

– Ingen av statsrådene jeg har jobbet for vil tenke «å herregud, dette er meg». Han er heller ikke Per Sandberg eller Sylvi Listhaug. Han er en sammensmelting av masse forskjellige figurer jeg har møtt og lest om. Forlagsredaktøren min mente at ministeren var på grensen til å bli en karikatur. Da protesterte jeg iherdig. Han er helt gjennomsnittlig. For eksempel at han havner i åpen konflikt med politidirektøren – at statsråd og etatsdirektør kommer i klinsj, er en klassisk konflikt.

– Satt du i Samferdselsdepartementet og tenkte «dette er bra, dette kan jeg skrive om»?

– Ikke direkte. Jeg ville aldri notert ting som skjedde for å bruke det i en bok, det ville vært uetisk. Men jeg jobbet tett på ulike politiske ledelser og fikk et innblikk i hvordan de tenker, jobber og oppfører seg. Jeg vet hvordan folk snakker på morgenmøtene og hvordan prosessene skjer. Jeg har det under huden.

– Jeg sluttet i Samferdselsdepartementet i 2015 fordi jeg ville være forfatter på heltid. De siste tre årene i samferdselsdepartementet jobbet jeg halv stilling, siden jeg hadde arbeidsstipend som forfatter, sier Lillegraven.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Klarspråk

Clara i boka klager også over «det ulne tåkepratet som pregar mange av tekstane me jurister produserer», «ein uleseleg, ullen graut som får kommunikasjonsfolka til å rive seg i håret når dei skal lage pressemeldingar, og som år etter år sysselset ei rekkje eksterne konsulenter som kjem og kursar oss i såkalla Klarspråk».

– Dette høres ut som et hjertesukk fra den tidligere taleskriveren?

– Egentlig ikke. Men sånne klarspråk-prosjekter har jeg jo vært borti. Mye av jobben min besto i å dekode ting som saksbehandlere og embetsverk hadde skrevet, gjøre det om til folkelig forståelig språk uten å miste innholdet. Det er klart det er mye kronglete språk i departementene, men det er det jo overalt i det offentlige. Selv har jeg store problemer med å forstå sånt som skjemaer for innrapportering av næringsinntekt, synes Lillegraven, som fort kan få mer næringsinntekt å innrapportere: Allerede før utgivelsen denne uka var boka solgt til det tyske forlaget Ullstein, som også gir ut Jo Nesbø og Camilla Läckberg i Tyskland.

– Det er veldig gøy at boka er solgt til Tyskland, det er absolutt ingen selvfølge at det skulle skje. Og det er kult at den kommer på Jo Nesbøs tyske forlag. Det er et stort og solid forlagshus, sier Lillegraven.

Utskjelt sjanger

– Folk virker overrasket når de hører at jeg har skrevet en thriller. For meg er det ikke overraskende. De tenker vel at jeg bare har skrevet dikt. Men jeg har alltid skrevet mye forskjellig, sier Lillegraven, som har skrevet både lyrikk, prosa og dramatikk.

– Jeg har vokst opp med lyrikk og pocketkrim side om side i bokhylla hjemme, og sånn har jeg det fortsatt. Jeg har alltid hatt en drøm om å prøve krimsjangeren selv. Krimsjangeren er ofte utskjelt i kredible kretser, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Det kommer mye bra og mye dårlig i alle sjangre. Thrillerformen gir anledning til å bore seg dypt inn i karakterenes psykologi og samtidig ta opp aktuelle samfunnstema. Jeg møter folk som sier «Jeg leser aldri krim, men nå skal jeg lese din bok». Mange synes krim ikke er ordentlig litteratur. Det er jeg ikke enig i. Både som forfatter og leser er det en fordel å være åpen for ulike sjangre.

 

Ruth Lillegraven

* Norsk forfatter.

* Tidligere taleskriver og rådgiver i Sam­ferdselsdepartementet.

* Debuterte i 2005 med «Store stygge dikt».

* Brageprisen i klassen skjønnlitteratur for diktsamlingen «Urd» (2013).

* Debuterte i vår som dramatiker med «Cally» på Det Norske Teatret, som gis ut i bokform i høst.

* Har i høst også gitt ut diktbok for barn, «Skogen den grøne».

* Gir nå ut thrilleren «Alt er mitt» (Kagge).