Sin egen verste fiende

LOS ANGELES (Dagsavisen): 24. februar 2017 sto det et stort kryss i kalenderen til Lupita Nyong’o. Det var dagen Jordan Peeles kritikerroste regidebut «Get Out» hadde premiere, og etter å ha hørt gjetordene om denne filmen, bestemte hun seg for å se den så fort det lot seg gjøre.

– Men jeg gikk inn i kinosalen uten egentlig å vite hva som ventet meg. Etter å ha sett traileren trodde jeg det handlet om en fyr som skulle på en rar ferie. På den tida var Peele mest kjent som komiker, så jeg regnet med at filmen kom til å være skrudd, men ikke skummel, smiler Nyong’o, da Dagsavisen møter henne på Four Seasons i Beverly Hills.

For skuespilleren ble «Get Out» en filmopplevelse av de sjeldne. Hun ble dypt imponert over Peeles kritikerroste skrekkfilm, som blant annet skildrer rasismen som lever i beste velgående blant mange liberale, hvite demokrater. Nyong’o så den fem ganger på en måned, hun som ikke likte horror engang.

– Det var fascinerende med en skrekkfilm hvor rasisme var monsteret, og jeg synes den var så smart. Jeg satte også veldig pris på at i denne historien er det en svart mann som er redd og i fare, istedenfor å utgjøre en fare, forteller hun.

Oscar-vinner

Nyong’o har selv markert seg i produksjoner hvor rasisme og afroamerikansk virkelighet er i fokus. I 2012, da hun gikk siste året på prestisjetunge Yale School of Drama, fikk hun tilbud om å prøvespille for rollen som slaven Patsey i den kommende storfilmen «12 Years a Slave». Det var hennes første filmaudition noensinne og den da 29 år gamle skuespilleren imponerte regissør Steve McQueen så grundig at han ansatte henne på flekken.

– Jeg skjønte at jeg hadde snublet over noe storslagent, fortalte han talkshowvert Piers Morgan i ettertid.

Nyong’o tolkning av den hjerteskjærende rollen skulle bli hennes store gjennombrudd. Året etterpå mottok hun stående applaus fra en samlet Hollywood-elite da hun stakk av med Oscaren for beste kvinnelige birolle. Siden medvirket Nyong’o i det kritikerroste Broadway-stykket «Eclipsed», signert Danai Gurira (Michonne fra «The Walking Dead») hvor hele skuespiller-ensemblet besto av svarte kvinner. Deretter takket hun ja til rollen som spionen Nakia i megasuksessen «Black Panther».

– Jeg er opptatt av å medvirke i prosjekter som speiler min kultur, virkelighet og opphav, fordi de fantes nesten ikke da jeg var liten. Jeg har også en tendens til å takke ja til filmer som jeg ønsker å se selv, men først og fremst liker jeg å gi meg i kast med karakterer som er så utfordrende at de skremmer vettet av meg. Det er nemlig gjennom frykt man blir bedre kjent med seg selv, mener hun.

Saken fortsetter under bildet.  

– Jeg er opptatt av å medvirke i prosjekter som speiler min kultur, virkelighet og opphav, fordi de fantes nesten ikke da jeg var liten, sier Lupita Nyong’o. Foto: UIP

HER er Dagsavisens anmeldelse av «Us».

Samfunnskritikk

I så måte var rollene i «Us», som henholdsvis tobarnsmoren Adelaide og henne alter ego Red, midt i blinken. Ikke bare fikk hun jobbe med sin store helt Jordan Peele, utfordringen med å spille to karakterer i en og samme film gjorde henne skrekkslagen.

Nyong’o satte også stor pris på å få medvirke i et drama som sier mye om dagens USA. Peele ønsket å sette fingeren på at frykten for de andre, det være seg politiske motstandere, immigranter eller naboen er noe som gjennomsyrer den amerikanske hverdagen akkurat nå. I tillegg skildres det enorme potensialet for ondskap som ligger begravet i oss alle, og ikke minst er filmen en kommentar til den brutale prisen folk som lever i andre deler av verden må betale for vårt overforbruk og privilegerte liv her i Vesten. Rasisme er også et tema, men ikke på samme måte som i «Get Out».

– Jeg synes det er interessant at filmen kretser rundt en svart familie, uten at man gjør noe nummer av hudfargen deres. Det er også poenget. «Us» viser oss at innimellom kan normen være svart hud, og at det likevel er mulig for et bredt publikum å kjenne seg igjen i handlingen – akkurat som vi som er mørkhuda kan relatere til filmer hvor hovedpersonene har en annen etnisk bakgrunn enn oss, påpeker Nyong’o.

Les også: Mener Will Smith er for lys i huden

Film kan endre verden

Det er ikke mye man kan si om handlingen i «Us» uten å ødelegge spenningen, men utgangspunktet er at en helt vanlig familie opplever sitt livs mareritt da de en sommerkveld blir angrepet av en annen familie som ser ut akkurat som dem.

– Noe av filmens budskap er at vi iblant er vår egen verste fiende, og det vet jeg alt om. Jeg er min egen verste fiende hver gang jeg gir meg i kast med en ny karakter. Jeg blir alltid livredd for å mislykkes, fordi jobben innebærer bestandig å gjøre en hel masse ting jeg aldri har gjort før, forteller hun.

Nyong’o har imidlertid sjelden grunn til bekymring. Hun høster stadig vekk priser og kritikerros for sin innsats både på scenen og foran kamera. «Us» har også vekket enorm begeistring. Nyong’o har klokkertro på at slike filmer kan gjøre verden til et bedre sted.

– De blir kulturelle begivenheter som skaper diskusjon, ettertanke og fører til dialog mellom grupper som kanskje vanligvis ikke snakker så mye sammen. Det er nyttig for alle mennesker å få nye perspektiv på ting, og det har positive ringvirkninger, påpeker hun.

Et forbilde

Tilværelsen som filmstjerne har gitt 36-åringen mulighet til å skape blest om sine hjertesaker som dyrevern og kampen for et anstendig helsetilbud for kvinner i den tredje verden. Det vakte også oppsikt da hun skrev en kronikk for New York Times om den seksuelle trakasseringen hun hadde blitt utsatt for av skandaleprodusenten Harvey Weinstein. Nå er hun i gang med å lage en barnebok om en ung, afrikansk jente som kunne ønske at huden hennes var lysere.

– For meg er denne boken en måte å bearbeide traumer fra min egen barndom om å ikke føle seg bra nok, forklarer hun.

Nyong’o kjente på den samme usikkerheten rundt eget utseende da hun vokste opp i Kenya, og ideen til boken kom etter hun holdt en tale om synet på skjønnhet og mørk hud som ble en viral hit. At hun er blitt en viktig stemme i samfunnsdebatten, samt har status som moteikon og tidligere er blitt kåret til verdens vakreste kvinne av bladet People, har gjort at hun er blitt et forbilde for mange unge jenter. Det synes hun er et privilegium.

– Jeg er veldig stolt av at jeg aldri har måttet gå på akkord med meg selv eller latt som jeg er en annen for å skape et fordelaktig image. Jeg har fulgt instinktene mine hele veien, og føler sterkt at det er meningen at jeg skal medvirke i filmer som skaper debatt og bevissthet rundt viktige temaer. Det er et kall og hvis det fører til at noen ser opp til meg, så opplever jeg ikke det som belastende. Tvert imot er det faktisk ganske smigrende og jeg tar imot den kjærligheten med åpne armer.