«Såret» kunstverk på vent: – Ingen kan si hva som skal skje med «Aurora»

– Jeg opplever at «Aurora» er glemt etter 22. juli, gjemt og glemt, og at ingen kan si hva som skal skje videre med henne, sier Hege Steen til Dagsavisen.

Hun er datter av den avdøde kunstneren Knut Steen, som i 1982 solgte bronseskulpturen «Aurora» til bruk i regjeringskvartalet. «Aurora»-monumentet ble skadet 22. juli 2011, men ble likevel stående oppreist igjen etter bombeangrepet. Etter det har «Aurora» blitt liggende i sju år på et lager i et steinverksted i Skjeberg i Østfold.

– Jeg vet ikke om «Aurora» skal tilbake til regjeringskvartalet igjen. Jeg har ikke sett noen tegninger eller planer for det nye regjeringskvartalet der hun er med. Det at jeg ikke får vite noen ting, og føler at jeg må «mase» på myndighetene, det syns jeg er respektløst overfor en stor, norsk kunstner. «Aurora» var mesterverket hans, sier Hege Steen til Dagsavisen.

Hun forvalter farens kunstneriske arv etter at han selv døde i 2011, på dagen to måneder etter 22. juli. Han ble 86 år gammel.

Hege Steen forvalter farens kunstneriske arv.

Ut i lyset

22. september i år, på dagen for farens død i 2011, hentet Hege Steen fram «Aurora» ut i lyset igjen. De siste ukene har hun hatt «Aurora» liggende ute rett ved utstillingslokalet «Blylageret» ved inngangen til Akershus slott. Det er første gang Blylageret blir brukt som utstillingslokale. Der finner man nå minneutstillingen «Hugget i Steen», en samling av høydepunkter fra Knut Steens livsverk. Utstillingen har vært godt besøkt, men stenger førstkommende søndag, forteller Steen. «Aurora», derimot, skal ligge ute på festningen fram til september 2019. Hun skal ligge, ikke stå, for å symbolisere at hun er «såret» etter terrorbomben 22. juli, ifølge Steen.

Gyllen kvinneskikkelse

Fra hun ble kjøpt inn i 1982 og nesten 30 år framover var «Aurora» selve midtpunktet på Einar Gerhardsens plass foran S-blokka i regjeringskvartalet. Aurora er kvinnenavnet som omdannet av det latinske ordet for «daggry», og det fem meter høye monumentet skulle ifølge utstillingen være «en poetisk personifisering av morgengryet», en morgenoppstandelse. «Aurora» er formet som en kvinnetorso, og var først helt gyllen. Siden ga vær og vind henne en grønn patina.

– «Aurora» var fars mesterverk. Han laget alltid flere utgaver, og en «Aurora» i marmor står fortsatt inne i Oslo Konserthus, sier Steen.

Utallige politikere og journalister har nok hastet forbi «Aurora» på vei inn til de ulike regjeringenes store pressekonferanser i R4-bygget, som når statsbudsjettet ble lagt fram hver høst. Da terrorbomben smalt, skal det ha vært noen forbipasserende som søkte tilflukt bak henne, ifølge Hege Steen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Åtte mennesker mistet livet i regjeringskvartalet 22. juli 2011, mens et titalls mennesker ble skadet. Bygningene rundt fikk også store skader, og som kjent planlegges det å bygge et helt nytt regjeringskvartal. Men hvor skal «Aurora» stå? I løpet av de siste sju årene har det vært store kulturdebatter om hva som skal skje med Picassos «Fiskene» i Y-blokka, for ikke å snakke om det nasjonale Utøya-minnesmerket i Hole. Men rundt kunstverket «Aurora» har det vært helt stille.

– Jeg syns dette er veldig rart, og skuffende, sier Hege Steen til Dagsavisen.

– Far var en stor kunstner, og en person som var en kontroversiell, beundret og tydelig skikkelse i sin samtid. Nå er det så stille rundt ham. Det føles som om det ikke hadde skjedd noen ting med «Aurora», om ikke jeg hadde foretatt meg noe. Kunstverkene i regjeringskvartalet, inkludert «Aurora», bør bli tatt vare på. De sto jo der da bomben smalt. Det er historieløst å ikke ta dem med videre i det nye kvartalet, mener Steen.

Les også: Pom Pokos vekkelsesår - norsk gruppe med store planer (DA+)

Ikke med i planene

Hun forteller om gjentatte henvendelser til Kunst i Offentlig Rom (KORO) de siste sju årene. KORO som eier «Aurora». For å få verket med i utstillingen på Akershus må Steen selv betale over 100.000 kroner for transport og forsikring. KORO bidro med 20.000 til den krybben «Aurora» ligger på.

– Jeg syns ikke det er riktig at det er jeg og prosjektet «Knut Steens venner» som må betale, at det er jeg som må «mase». KORO kan ikke si noe om hva som skal skje med «Aurora». Jeg har god kontakt med KORO nå, men de har jo i ikke gjort noen ting for kunstverket, sier Steen.

– Den første tida etter 22. juli fikk jeg høre at «Aurora» kanskje kunne bli et nasjonalt minnesmerke. Hun forteller jo selv sin egen historie, siden hun «overlevde» terrorangrepet 22. juli. Jeg skulle også ønske at «Aurora» midlertidig kunne blitt satt opp et sted. Det kan jo ta mange år før det nye regjeringskvartalet blir ferdig. Jeg er redd for at «Aurora» blir helt glemt før den tid, sier Steen.

– Venter på avklaring

KORO forsikrer at de ikke har glemt «Aurora», men at de ennå ikke vet om hun får en plass i det nye regjeringskvartalet.

– KOROs overordnede ønske er at «Aurora» kommer tilbake til det nye regjeringskvartalet og får en tilsvarende, like fremtredende og sentral plassering som den opprinnelig hadde, skriver Fredrik Qvale, seniorrådgiver i Kunst i Offentlig Rom (KORO) i en e-post til Dagsavisen. Men, skriver han:

– I den mulighetsstudien/konkurransen som Statsbygg inviterte til, så var «Aurora» tegnet inn i alle forslagene. Men vi har ikke sett den tegnet inn i Team Ubris foreliggende utkast. Derfor kan vi ikke svare bekreftende på om «Aurora» har en plass i det nye regjeringskvartalet, og tenker på planene som ble offentliggjort av regjeringen 28. september i år.

Qvale skriver også at grunnen til at «Aurora» har ligget så lenge på lager, er at KORO fortsatt venter på en avklaring på hva som skjer regjeringskvartalet. Han sier videre det er store utgifter forbundet med å montere og sette opp skulpturen. Utgiftene avhenger også om den skal plasseres ute eller inne. Det innvendige stålskjelettet er svekket av rust, og må utbedres.

– Dette har ikke KORO midler til, og derfor har en midlertidig plassering vært utelukket.