Sanger uten skam

«Ikke tenk på det» er tittelen på det nye albumet, etter det første sporet på side 2 på vinylplata. Der Gunnufsen snakker sammen med sin nabo Per Fugelli i fem minutter.

– Jeg hadde et instrumentalspor jeg ville ha litt prat på, og da tenkte jeg på ham. Han snakker ellers mye om flokken, og sine samfunnsengasjerte sider, men her handler det om hva han tenker på før han sovner, og hva han er redd for. Samtalen summerer opp hva plata handler om. På den første sida er det fem sanger som handler om meg. Etter hans spor kommer sanger som har andre tema på den andre sida, forklarer Kaja Gunnufsen.

Dagsavisens anmelder om «Ikke tenk på det»: Treffsikkert fra blindsonen

Avgjørende tid

«For unge jenter og gutter i 20-årene, i ferd med å snuble keitete inn i voksentilværelsen, vil «Faen Kaja» resonnere smertefullt langt inn i hjerterota», sto det i Dagsavisens anmeldelse av debutalbumet. «Hvis du går for langt i å gjøre deg selv til ingenting … Et stykke på vei må du føle at du er viktig», sier Fugelli, og setter et slags tema for det nye albumet.

– Sist handlet sangene om alt jeg syntes var feil med meg. Nå er de mer om det som er feil rundt meg. Jeg er ikke så selvbebreidende lenger. Jeg banner ikke så mye lenger heller, jeg hadde større behov for å si faen i begynnelsen av 20-årene, sier Kaja Gunnufsen

Hun er 28 nå, og har også fått barn siden sist. Uten å omtale begivenheten konkret preger dette mange av de nye sangene. Da Kaja Gunnufsen ga ut «Faen Kaja» for to år siden hadde sangene samlet seg opp i løpet av mange, unge år. De nye er skrevet de to siste årene.

– Sangene viser forskjellen på en person tidlig i 20-årene, og en i slutten. Det er en avgjørende tid. Selv har jeg gått fra å være singel til å få familie. Det gjør vel noe med alle. Jeg hadde en destruktiv livsstil, som gjenspeilte seg i sangene. Alt var sentrert rundt bobla på Youngstorget. Før hadde jeg nok med meg selv. Jeg er fortsatt engstelig, men det handler mer om å være dystopisk engstelig, forteller hun.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Klare meldinger

Likevel er sangene fulle av klare meldinger: «Faen Kaja, igjen er det nok/Jeg gir opp», synger hun i «Kvinneforum», der hun fortsetter med å sammenligne seg selv med fenomener som Donald Trump, «Allsang på grensen», Kristian Valen og «Rønning&Nummis».

– Jeg ble så varm i trøya at jeg bare lot det flyte. Essensen er at jeg vil være fri, fri fra å tenke på alt som er så i tida, på det perfekte livet i sosiale medier, sier hun.

– Mange er opptatt av forholdet mellom tekst og privatliv for tida?

– Sangene handler om meg, på godt og vondt. Jeg synger ikke om en karakter. De første sangene mine var omtrent utdrag fra dagbøker. Så framførte jeg dem for familie og venner, og de syntes det var gøy. Jeg bare kjørte på, alt gikk så fort, og jeg gikk ikke ut av meg selv for å tenke over hvordan tekstene ville ta seg ut for fremmede. De var både personlige og private. Nå har jeg skjønt at det er forskjell på å være privat og personlig. Jeg kan fortsatt utlevere meg selv, men dette er ikke et sånt Knausgård-prosjekt, sier Gunnufsen.

Sex og singelliv

«Det her er verre en skam/Nei, vent, det går ikke an», synger Kaja Gunnufsen i «Gutta krutt». Legg merke til at «skam» står med liten s i hennes egen transkribering.

– Alle kommer til å tro at jeg mener TV-serien. Sangen ble skrevet da «Skam» kom, så jeg gjorde det litt med vilje, forteller hun. Men med «Faen Kaja» kom Gunnufsen den nye dramatikken rundt unge kvinners hverdagsliv, «Ung og lovende» og alt det der, litt i forkjøpet.

– Takk, men jeg kom vel mer samtidig med «Girls». Både «Ung og lovende» og «Skam» kom vel i bølgen etter den. Da jeg ga ut «Hei sveis», den første singelen min, trodde mange at jeg var inspirert av «Girls». Det handlet kanskje mer om noe underbevisst som flere fanget opp samtidig. De som hadde fått nok, etter årene med forventningene som var skapt av «Sex og singelliv». Nå kom reaksjonene. Det begynner med at det ulmer litt, så blir det en bølge av det. Og det er positivt.

Gunnufsen hevder at hun ikke har blitt påvirket av noen, helt konkret – bortsett fra Dag Solstad.

– Det var han som vekket min skrivelyst. Han og Jan Erik Vold. Solstad, som er så rett på sak, og Vold som leker seg så mye, forklarer hun.

Eksplisitt politisk

Den første sangen som kommer etter Per Fugellis opptreden på albumet heter «Brillefint». Som er en helt eksplisitt politisk sang, med linjer som «denne frykten vil spise oss opp/Norge har aldri vært så blått/vi lukker øynene igjen/venter på at de skal dra hjem».

– Jeg har alltid lyst til å vende blikket oppover. Og siden det ble så spesielt i fjor høst ... Jeg bor på Tøyen, og fikk det så midt i fleisen. Da ville jeg utfordre meg selv på det. Det var en god anledning til å prøve noe annet, siden jeg ikke lenger kunne skrive om å være singel. Dette er en sang der ordet «jeg» ikke er med. Om ikke jeg skulle være moden for slike tekster, så er Norge moden for det. Det er nesten en plikt å prøve, når sånt skjer rett utenfor døra vår.

Les også: Hun er årets elsk-hat-artist